3 Kursutviklingen for norske kroner
Dette vedlegget gir en omtale av utviklingen i kronekursen de siste ti årene. En omtale av valutakursutviklingen lenger tilbake i tid gis i NOU-rapport 2003:10.
Kronekursindekser
Industriens effektive valutakurs er en nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på den norske kronen mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt veid med OECDs løpende konkurransevekter, beregnet som en kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronekursen.
Den importveide valutakursindeksen (I44) er et geometrisk gjennomsnitt av 44 valutakurser. Vektene er beregnet på grunnlag av Norges import fra 44 land, som dekket 96,9 prosent av total import i 2010. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronekursen. Indeksen er beregnet etter samme prinsipp som konkurransekursindeksen.
Utviklingen i de to valutakursindeksene de siste ti årene er illustrert i figur 3.1 og tabell 3.1 nedenfor.
Utviklingen i kronekursen de siste årene
En høy positiv rentedifferanse mellom Norge og handelspartnerne, jf. figur 3.2, bidro til at kronekursen var relativ sterk ved starten av 2003. Gjennom 2003 falt rentedifferansen mellom Norge og handelspartnerne, noe som bidro til at kronekursen svekket seg markert, jf. figur 3.1. I februar 2004 var nivået på pengemarkedsrentene i Norge lavere enn nivået i euroområdet. Samtidig var kronekursen på sitt svakeste nivå på over tre år.
Kronen styrket seg klart fra starten av 2004 til sommeren 2008, perioden sett under ett. Målt ved industriens effektive valutakurs styrket kronen seg med 12 prosent fra februar 2004 til august 2008. I samme periode økte rentedifferansen mellom Norge og euroområdet, målt ved differansen mellom tremåneders pengemarkedsrenter, med om lag 1½ prosentpoeng.
Høsten 2008 bidro den internasjonale finanskrisen til store svingninger i både rente- og valutamarkedene. I andre halvår av 2008 svekket kronen seg med drøyt 18 prosent. Gjennom 2009 ble imidlertid mye av denne svekkelsen reversert, og ved utgangen av 2009 var kronen i overkant av 13 prosent sterkere enn ved starten av året. De siste tre årene har svingningene i kronekursen vært noe mindre. Kronen har i denne perioden vist en styrkende trend. Målt ved industriens effektive valutakurs er kronen nå 5¼ pst. sterkere enn gjennomsnittet de siste ti årene.
Figur 3.1 Industriens effektive valutakurs og importveid kronekurs. Fallende kurve angir sterkere kronekurs.
Kilde: Reuters EcoWin.
Tabell 3.1 Kronekursen. Prosentvis endring fra året før.1
2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Industriens effektive valutakurs (KKI) | 3,0 | 3,8 | -4,4 | 0,5 | -1,7 | -0,5 | 2,9 | -4,2 | -1,9 | -1,6 |
Importveid valutakurs (I-44) | 1,3 | 3,0 | -3,9 | 0,7 | -1,8 | 0,0 | 3,3 | -3,7 | -2,4 | -1,1 |
1 Et positivt endringstall innebærer en effektiv svekkelse av norske kroner målt ved hhv. industriens effektive valutakurs og den importveide valutakursen.
Figur 3.2 Tremåneders pengemarkedsrente i Norge og hos noen av handelspartnerne. Prosent.
Kilde: Reuters EcoWin.
Figur 3.3 viser utviklingen i norske kroner per euro og dollar de siste ti årene. Både målt mot dollar og mot euro var kronen i midten av mars noe sterkere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Det har vært betydelige svingninger i perioden.
Figur 3.3 Utviklingen i norske kroner per euro og dollar. Fallende kurve angir sterkere kronekurs.
Kilde: Reuters EcoWin.
Målt mot den svenske kronen var den norske kronen i midten av mars noe svakere enn gjennomsnittet de siste ti årene, jf. figur 3.4. Det har imidlertid vært store svingninger gjennom perioden.
Figur 3.4 Utviklingen i norske kroner per svenske kroner. Fallende kurve angir sterkere kronekurs.
Kilde: Reuters EcoWin.
Tabell 3.2 Vekter I-44.
Importvekter1 | ||
|---|---|---|
1 | Euroområdet | 322,3 |
2 | Sverige | 145,1 |
3 | Kina | 87,6 |
4 | Danmark | 64,2 |
5 | Storbritannia | 60,7 |
6 | USA | 56,0 |
7 | Canada | 33,2 |
8 | Sør Korea | 31,3 |
9 | Russland | 26,6 |
10 | Polen | 25,9 |
11 | Japan | 22,6 |
12 | Brasil | 14,0 |
13 | Sveits | 10,6 |
14 | Tsjekkia | 10,2 |
15 | Taiwan | 8,8 |
16 | Tyrkia | 7,4 |
17 | Sri Lanka | 7,1 |
18 | Romania | 6,4 |
19 | Sør Afrika | 6,2 |
20 | Botswana | 6,2 |
21 | Singapore | 5,9 |
22 | Thailand | 5,1 |
23 | India | 4,9 |
24 | Ungarn | 4,6 |
25 | Malaysia | 4,5 |
26 | Vietnam | 4,2 |
27 | Litauen | 3,4 |
28 | Hong Kong | 3,1 |
29 | Peru | 2,9 |
30 | Island | 2,8 |
31 | Marokko | 2,1 |
32 | Ukraina | 2,0 |
33 | Indonesia | 1,9 |
SUM | 1000 |
1 Vekter benytter fra og med 1. februar 2010
Kilde: Norges Bank.