NOU 2015: 12

Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering — Første delutredning

Til innholdsfortegnelse

8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Innledning

Utvalget foreslår å utvide lovens virkeområde til å omfatte tilbydere av spilltjenester. Det foreslås videre en registreringsordning for tilbydere av virksomhetstjenester, og det fremsettes forslag om hvem som skal føre tilsyn med rapporteringspliktige som ikke allerede er underlagt tilsyn for hvitvaskingsformål. Forslagene vil medføre økte administrative byrder og økonomiske kostnader for både næringslivet og for de foreslåtte tilsynsmyndighetene.

Antallet rapporterings- og registreringspliktige, vil ikke kunne fastsettes før det er gjennomført konkrete risikovurderinger knyttet til tilbydere av spilltjenester, eller før registreringsordningen for tilbydere av virksomhetstjenester er trådt i kraft. Etter FATFs anbefalinger skal tilsynsmyndigheten videre innrette tilsynsaktivitet og ressursbruk etter vurderinger av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisikoen knyttet til de aktuelle gruppene av rapporteringspliktige. I det følgende trekkes derfor de økonomiske og administrative konsekvensene opp på et overordnet nivå. Utvalget har lagt til grunn at vurderinger av endringer knyttet til de ulike finansieringsmodellene til tilsynsmyndighetene som foreslås, ligger utenfor utvalgets mandat.

8.2 Konsekvenser for næringslivet

Utvalget foreslår å utvide hvitvaskingslovens virkeområde til «tilbydere av spilltjenester». For de som med dette vil være omfattet av loven, vil forslaget medføre behov for økt ressursbruk i forbindelse med utarbeidelse av rutiner og systemer for å sikre at hvitvaskingsregelverket etterleves. Antall tilbydere av spilltjenester som berøres, vil avhenge av hvordan Finansdepartementet benytter den foreslåtte forskriftshjemmelen til å unnta nærmere definerte grupper fra lovens anvendelsesområde. I tillegg vil forslaget om å fremlegge politiattest og sende skriftlig varsel til Lotteritilsynet når det skjer endringer i posisjoner som er underlagt egnethetskrav, medføre noe merarbeid for berørte enheter. Utvalget viser videre til at Lotteritilsynet foreslås som tilsynsmyndighet, og at Lotteritilsynets utgifter etter gjeldende finansieringsmodell dekkes gjennom avgifter og gebyrer som belastes enheter under tilsyn. Utvalget antar at Lotteritilsynets nye oppgaver knyttet til hvitvaskingstilsyn, vil kunne medføre at eksisterende gebyrer og avgifter vil måtte økes.

Forhandlere av gjenstander og tilbydere av virksomhetstjenester er etter nåværende regler underlagt hvitvaskingslovens forpliktelser. Det er likevel nærliggende å anta at utvalgets forslag om etablering av tilsyn med disse gruppene, vil øke kunnskapen om hvitvaskingsregelverket og etterlevelsen av dette, og derfor også øke næringslivets faktiske kostnader.

Det vises likevel til at Munch Thore, Sigurdsen og Stokmo har fremsatt forslag om at forhandlere skal gis adgang til å avtale seg bort fra hvitvaskingslovens virkeområde, ved ikke å motta kontantbetalinger over 40 000 kroner. Utvalgsmedlemmene Holberg, Lund og Utne har foreslått å innføre en begrensning på adgangen til å motta kontanter som settes lik grensen for rapporteringsplikt, samtidig som visse bransjer gjøres rapporteringspliktige uavhengig av betalingsform. Begge forslagene er til dels begrunnet i at de vil være mindre kostnadskrevende for næringslivet, fordi færre forhandlere vil være underlagt hvitvaskingsregelverket.

Utvalget tilrår en ordning som innebærer at enheter som ikke er underlagt annet konsesjons- eller registreringsregime, må søke om tillatelse til å tilby virksomhetstjenester. Søknadsprosedyren vil innebære at det oppstilles krav om fremleggelse av politiattest, og ved endringer i foretakets styre, reelle rettighetshavere, daglige leder eller andre som inngår i den faktiske ledelsen av driften, må det sendes skriftlig melding om dette til tilsynsmyndigheten. Ordningen vil medføre noe økt ressursbruk hos den aktuelle gruppen rapporteringspliktige.

Videre foreslår utvalgsflertallet at Finanstilsynet utpekes som tilsynsmyndighet for tilbydere av virksomhetstjenester. I henhold til gjeldende finansieringsmodell, utliknes Finanstilsynets utgifter på de institusjoner som er under tilsyn i budsjettåret, og utgiftene fordeles på ulike grupper av institusjoner etter omfanget av tilsynsarbeidet. For registrerte tilbydere av virksomhetstjenester, vil ordningen innebære at de belastes en årlig tilsynsavgift som skal gjenspeile Finanstilsynets ressursbruk på området.

Forslaget om at vedtak som rettes mot advokater ikke kan påklages, vil føre til at det blir mer kostnadskrevende for advokater å angripe slike vedtak.

8.3 Konsekvenser for forvaltningen

Lotteritilsynet, Finanstilsynet og Skatteetaten vil pålegges nye tilsynsoppgaver med utvalgsflertallets forslag, noe som også vil medføre behov for økte ressurser i forbindelse med gjennomføring av tilsyn.

Utvalgsflertallet foreslår at Skatteetaten gis ansvaret for å føre tilsyn med forhandlere av gjenstander, og gruppen potensielle tilsynssubjekter er stor. I tillegg vil det måtte bygges særskilt hvitvaskingskompetanse i etaten. I 2013 gjorde SKD et anslag hvor det ble lagt til grunn at Skatteetaten måtte investere mellom 10–12 millioner kroner for å tilpasse systemene for å kunne føre tilsyn med forhandlere av gjenstander og tilbydere av virksomhetstjenester. De varige utgiftene ble anslått å være åtte millioner kroner per år i personalmessige kostnader, og omlag 15 % av investeringskostnadene i driftskostnader.

Utvalgsflertallets forslag om å legge tilsynsansvar, ansvar for å behandle søknader om tillatelse og å føre register over tilbydere av virksomhetstjenester til Finanstilsynet, vil medføre behov for økt ressursbruk i Finanstilsynet. Utvalget har ikke grunnlag for å gi et sikkert anslag på antall tilbydere av virksomhetstjenester i Norge, men vil anta at antallet tilsynsobjekter og tilknyttede kostnader vil være begrenset sammenlignet med antall forhandlere av gjenstander. Det vises i denne forbindelse til at det i Danmark, hvor definisjonen av tilbydere av virksomhetstjenester, er relativt lik den som utvalget nå foreslår, er registrert 300 enheter.

Utvalgets tilrådning om at tilsynet med tilbydere av spilltjenester legges til Lotteritilsynet vil medføre økt ressursbruk i Lotteritilsynet, da det må etableres særlig hvitvaskingskompetanse og gjennomføres tilsyn også for hvitvaskingsformål. I tillegg vil utvidelsen av kretsen personer det skal gjennomføres egnethetsvurderinger av, antagelig medføre noe merarbeid. De totale kostnadene vil avhenge blant annet av i hvilken grad tilsyn for hvitvaskingsformål vil kunne integreres i alminnelig tilsyn, og hvilke typer spilltjenester som unntas hvitvaskingslovens anvendelsesområde. Dette er ikke avklart, og utvalget kan dermed ikke tallfeste den økte ressursbruken på nåværende tidspunkt.

Utvalget foreslår at Finansdepartementet skal være klageinstans for vedtak truffet etter hvitvaskingsloven. Departementet har så langt mottatt få klager knyttet til hvitvaskingsloven. Siden departementet vil være klageinstans for flere grupper rapporteringspliktige enn i dag, samtidig som det på sikt vil innføres flere administrative sanksjonsformer, må klagetilfanget forventes å bli noe større. Forslaget vil dermed på sikt medføre økt ressursbruk også hos Finansdepartementet.

Etter utvalgets vurdering er det lite sannsynlig at forslaget om at det skal være en representant fra Advokatforeningen til stede ved tilsyn hos advokater, vil få særlige ressursmessige implikasjoner for Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet. Noe økte kostnader for Advokatforeningen må imidlertid påregnes.

Til forsiden