1 Nøkkeltall om reiselivsnæringen

Tall fra overnattingsstatistikken til Statistisk sentralbyrå viser at det var 36 millioner overnattinger ved kommersielle overnattingssteder i Norge i 2022. Det tilsvarer en økning på 3 prosent fra 2019. Sommersesongen er høysesongen i norsk reiseliv, men de siste årene har særlig Nord-Norge og Vestland hatt en vekst i vintermånedene. Nordmenn er den dominerende kundegruppen for norsk reiseliv, og stod for om lag 73 prosent av antall gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder i 2022 (Statistisk sentralbyrå, 2023). I 2019, som var siste normalår før koronapandemien, var reiselivsnæringens verdiskaping, målt i bruttoprodukt, 128 milliarder kroner. Det utgjør 4,2 prosent av verdiskapingen i Fastlands-Norge (Statistisk sentralbyrå, 2022e). Fra 2009 til 2019 har turistkonsumet i Norge økt med 62 prosent. Nordmenn står for den største andelen av konsumet, men konsumet fra utenlandske gjester vokser raskere og har nesten doblet seg i denne perioden.

I 2019 var det 182 900 sysselsatte i reiselivsnæringen, noe som betyr at 7 av 100 sysselsatte arbeider i næringen. Som det kommer frem av figur 1.2, er reiselivsnæringen spredt over hele landet. Andelen sysselsatte i denne næringen er høyest på Svalbard, i Oslo og i Troms og Finnmark. I Oslo er det sysselsettingen i særlig serveringsbransjen som bidrar til den høye andelen. Flertallet av de ansatte i reiselivsnæringen jobber i sentrale områder, men den relative betydningen av næringen er likevel større i de minst sentrale kommunene. Serveringstjenester har et betydelig tyngdepunkt i de mest sentrale kommunene, mens overnatting og opplevelser har relativt større betydning i distriktene. De siste årene har det særlig vært vekst i sysselsettingen i reiselivsnæringene i distriktene (Røtnes et al., 2020).

Reiselivsnæringen blir ofte omtalt som en deltidsnæring. SSBs sysselsettingsstatistikk viser at 55 prosent av de ansatte i overnattings- og serveringsnæringen er ansatt på fulltid eller mer. Sammenlignet med arbeidslivet ellers, er andelen fulltidsansatte i reiselivet forholdsvis lav; i de øvrige næringene er det i gjennomsnitt 71 prosent av alle de sysselsatte som arbeider fulltid eller mer (Statistisk sentralbyrå, 2022h).

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå (2023)

Forstørr bilde

Kilde: Røtnes et. al (2020)

1.1 Reiselivets fem komplementære bransjer

Reiselivsnæringen består av ulike virksomhetstyper som har til felles at de leverer tjenester til mennesker på reise, både ferie- og fritidsreisende og forretningsreisende. Også lokalbefolkningen benytter seg av tjenestene som reiselivsnæringen tilbyr. Formålet med en en reise er gjerne knyttet til det helhetlige tilbudet på et reisemål. De ulike virksomhetstypene på reisemålet leverer komplementære produkter, noe som betyr at tjenestene bedriftene leverer, utfyller hverandre.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå (2022f)

Overnatting

I næringskategorien overnatting finner vi blant annet hotell, motell, pensjonat, campingplasser og turisthytter samt hytte- og leilighetsutleie. Av det totale reiselivskonsumet til norske besøkende i Norge i 2019 ble 10 prosent brukt på overnattingstjenester. Den tilsvarende andelen blant de utenlandske besøkende var 28 prosent (Statistisk sentralbyrå, 2022f). Verdiskapingen i overnattingsbransjen i 2019 var 14,2 milliarder kroner (Statistisk sentralbyrå, 2022e).

Mange overnattingsvirksomheter er del av en kjede. De største hotellkjedene i Norge er Nordic Choice Hotels, Scandic Hotels, Thon Hotels og Rezidor Hotel Group. Kjedehoteller er ofte store og rettet mot forretningssegmentet.

Servering

Serveringsbransjen består av restauranter, kafeer, barer og puber, og det er en hovedvekt av små aktører. Serveringsbransjen har lave etableringskostnader, som betyr at det er enkelt å starte opp en ny virksomhet. Samtidig er det en bransje som sysselsetter mange med lav formalkompetanse og med utenlandsk bakgrunn, to grupper som kan ha vanskeligheter med å få jobb i andre bransjer. Slik kan bransjen fungere som et springbrett inn i yrkeslivet og motvirke utenforskap.

Av det totale reiselivskonsumet til utenlandske turister i Norge i 2019 ble 28 prosent brukt på serveringstjenester. Den tilsvarende andelen blant de norske besøkende var 16 prosent. Verdiskapingen i serveringsbransjen var i 2019 på 33,6 milliarder kroner (Statistisk sentralbyrå, 2022e).

Opplevelser

I reiselivsnæringen er opplevelser den mest mangfoldige bransjen ettersom den omfatter en rekke ulike tjenester. Opplevelser omfatter alt fra havfiske, hundekjøring, rafting, charterbåt, lekeparker, dyreparker og klatreparker til en rekke kultur- og underholdningstilbud.

Opplevelsesbransjen kan deles i sports- og fritidstjenester og kultur- og underholdningstjenester. Av det totale reiselivskonsumet til både norske og utenlandske besøkende i 2019 ble 5 prosent brukt på sports-, fritids-, kultur- og underholdningstjenester (Statistisk sentralbyrå, 2022f). Verdiskapingen i opplevelsesbransjen var i 2019 på 22,9 milliarder kroner (Statistisk sentralbyrå, 2022e).

Formidling

Innenfor næringskategorien formidling finner vi blant annet turoperatører, guider og reisebyråer. Disse har en viktig funksjon ved at de forsyner innholdsbransjene, det vil si overnatting, servering og opplevelser, med kunder. I formidlingsbransjen finner vi flere store aktører, slik som TUI, Ving og Apollo, men også en rekke mindre virksomheter. De små virksomhetene er gjerne spesialisert på et bestemt reisemål eller på bestemte tema for reisene, mens de største i hovedsak driver med salg av utenlandsreiser til nordmenn.

I overkant av 1 prosent av de utenlandske besøkendes konsum i Norge i 2019 ble brukt på formidlingstjenester, mens den tilsvarende prosentandelen for norske husholdningers reiselivskonsum i Norge samme år var 28 prosent (Statistisk sentralbyrå, 2022f), noe som tydelig viser at formidlingsbransjen i hovedsak er rettet mot nordmenn. Verdiskapingen i formidlingsbransjen i 2019 var på 3,45 milliarder kroner (Statistisk sentralbyrå, 2022e).

Transport

En viktig del av det å reise er å forflytte seg hjemmefra til et annet sted og deretter rundt på reisemålet. Transportleddet i reiselivsnæringen består av passasjertransport med fly, jernbane, skip og ferge, buss og drosje samt leiebil. Transportbransjen er den største av de fem bransjene i reiselivsnæringen.

Av det totale reiselivskonsumet til de utenlandske besøkende i Norge i 2019 ble 37 prosent brukt på transporttjenester. Den tilsvarende andelen blant de norske besøkende var 42 prosent. Av enkeltbransjene i reiselivsnæringen var transport den bransjen som i 2019 hadde størst omsetning fra besøkendes forbruk (Statistisk sentralbyrå, 2022f).

Transportbransjen består av noen store aktører og en rekke små virksomheter, blant annet mange enkeltpersonforetak i drosjebransjen. Verdiskapingen i transportbransjen i 2019 var 53,8 milliarder kroner (Statistisk sentralbyrå, 2022e).

1.2 Pandemiens effekter på norsk reiseliv

Spredningen av koronaviruset fikk større og raskere konsekvenser for reiselivsnæringen enn for de fleste andre næringer. Reiselivets produkter og tjenester baserer seg i stor grad på elementer som det under pandemien var nødvendig å begrense: at mennesker forflytter seg over landegrenser og at de møter hverandre.

Norske myndigheter satte inn kraftige tiltak for å begrense spredningen av smitte. Det ble for eksempel lagt begrensninger på reiser inn til landet, unødvendige reiser innad i landet og overnatting i andre kommuner enn egen bostedskommune. Ulike virksomheter ble dessuten pålagt å holde stengt i kortere eller lengre perioder.

I 2020 og 2021 ble antallet kommersielle overnattingsdøgn i Norge redusert med henholdsvis 33 prosent og 23 prosent sammenlignet med det tilsvarende antallet i 2019. Hvis man bare ser på utenlandske besøkende, ble antallet overnattingsdøgn redusert med 69 prosent i både 2020 og 2021 sammenlignet med 2019-tall (Statistisk sentralbyrå, 2023).

Også antallet passasjerer som reiste gjennom norske flyplasser, ble kraftig redusert i 2020 og 2021. 20 millioner passasjerer reiste via Avinors flyplasser i 2020, og sammenlignet med 2019 tilsvarer det en nedgang på 63 prosent. Antallet passasjerer i 2021 økte til 22,4 millioner, som er en nedgang på 58,6 prosent sammenlignet med 2019-tall (Avinor, u.å.).