Sammendrag

Ekspertgruppen har utredet behovet for tiltak for bedre tverretatlig samarbeid og informasjonsdeling for å forebygge kriminalitet som begås av barn og unge, vold og overgrep i nære relasjoner og voldelig ekstremisme.

Gjennom utredningsarbeidet har vi erfart at det gjøres mye godt kriminalitetsforebyggende arbeid av kommunalt og statlige ansatte i Norge. Vi har fått innsikt i gode eksempler på tverretatlig samarbeid og informasjonsdeling i ulike deler av landet. Likevel har vi identifisert flere betydelige rettslige, strukturelle og organisatoriske problemer som står i veien for at samarbeidet og informasjonsdelingen i det kriminalitetsforebyggende arbeidet skal fungere optimalt.

Den juridiske utredningen og kunnskapsinnhentingen har identifisert en vesentlig hindring for tverretatlig informasjonsdeling og samarbeid. De eksisterende rettsgrunnlagene for å dele personopplysninger og taushetsbelagte opplysninger er både utilstrekkelige og uklare. Det mest brukte rettsgrunnlaget er i dag samtykke. Utredningen viser at samtykke, som et klart utgangspunkt, ikke kan benyttes som grunnlag for deling av personopplysninger mellom forvaltningsorganer for å forebygge kriminalitet. Deling av personopplysninger med samtykke som behandlingsgrunnlag har høy risiko for å være i strid med personvernforordningen og dermed være ulovlig. Politiet har hjemler i politiregisterloven for deling med andre offentlige organer for å forebygge kriminalitet. Andre offentlige organer har hjemler for å dele i nødretts- eller nær nødrettssituasjoner, men mangler egnede hjemler for å kunne dele med andre offentlige organer i kriminalitetsforebyggende samarbeid.

De eksisterende rettsgrunnlagene for deling av personopplysninger og taushetsbelagte opplysninger fører i praksis ofte til at det enten deles for lite informasjon for sent, eller til at det deles for mye informasjon på utilstrekkelig grunnlag. Det gjeldende regelverket medfører risiko for både svikt i forebyggingen og uforholdsmessige inngrep i personvernet. Uklarhetene i regelverket kan også skape konflikter mellom de ulike forvaltningsorganene som inngår i samarbeid om forebygging.

På bakgrunn av de identifiserte rettslige problemene for tverretatlig informasjonsdeling og samarbeid foreslår ekspertgruppens flertall en ny lov om deling av personopplysninger og taushetsbelagte opplysninger for å forebygge bestemte former for kriminalitet. Lovforslaget skal fungere som et supplerende rettsgrunnlag for deling av personopplysninger og samtidig som et unntak fra taushetsplikten.

Målet med lovforslaget er både å styrke forutsetningene for det forebyggende arbeidet og øke forutberegneligheten for berørte enkeltpersoner om når personopplysninger og taushetsbelagte opplysninger kan deles. Personopplysninger tilhører først og fremst personen selv. Offentlige tjenester er avhengig av innbyggernes tillit for å lykkes med forebyggingen, og tiltak fungerer best når de er ønsket av personen selv. Derfor inneholder loven en rett til reell medvirkning i spørsmål om deling av opplysninger. Denne retten skal redusere risikoen for misbruk, og bidra til at de forebyggende tiltakene som informasjonen deles for, får tilsiktet effekt.

Lovforslaget gir et mer forutsigbart rettsgrunnlag. Mulighetene for riktig informasjonsdeling styrkes. Det vil gi bedre forutsetninger for godt samarbeid mellom ulike forvaltningsorganer som arbeider med kriminalitetsforebygging. En ny lov alene er imidlertid ikke nok. Det er også nødvendig med tiltak som kan løse organisatoriske og strukturelle problemer med samarbeid og informasjonsdeling som identifiseres i utredningen. Kunnskapsinnhentingen har vist at samarbeidet i praksis ofte er personavhengig, fragmentert, lite systematisk og preget av uønsket lokal variasjon. En viktig årsak er at det mangler helhetlige statlige føringer og støtte om hva som forventes av kommunale og statlige aktører som samarbeider om forebygging av kriminalitet.

Ekspertgruppen har vurdert, men anbefaler ikke nasjonale tiltak for helt eller delvis å implementere, endre eller utvide bestemte samarbeidsmodeller på de tre kriminalitetsområdene over hele landet. I vurderingen er det blant annet vektlagt at det er store forskjeller mellom norske kommuner og behov for lokale tilpasninger. Mange ulike samarbeidsformer og modeller er allerede i bruk. Innføring av nye kan øke fragmenteringen og kompleksiteten i organiseringen av tverretatlig samarbeid ytterligere. Det er stor grad av overlapp mellom kriminalitetsområdene både når det gjelder roller, risiko- og beskyttelsesfaktorer samt metodikk og kompetansebehov. Derfor mener ekspertgruppen at det er behov for å se det kriminalitetsforebyggende samarbeidet mer i sammenheng enn i dag.

Ekspertgruppen foreslår at det utvikles helhetlige nasjonale faglige anbefalinger for kriminalitetsforebyggende samarbeid på tvers av kriminalitetsområdene. Anbefalingene bør omhandle både organisering av samarbeid, arbeidsmetodikk, systemer for kompetanseutvikling og tilbud og veiledning om relevante arbeidsverktøy. Ansvaret for anbefalingene bør ligge til ett statlig organ, som får et tydelig mandat, definerte leveransekrav og tilstrekkelig finansiering. Anbefalingene bør bygge på én felles grunnstruktur, supplert med valgfrie moduler for ulike kriminalitetsområder. Det ansvarlige organet bør fungere som «en dør inn» for alle kommunale og statlige forebyggingsaktører og sørge for at nasjonale anbefalinger, kompetansetiltak, arbeidsverktøy mv. tilgjengeliggjøres digitalt på en felles plattform.

Medlemmene Lid og Svendsen har tatt dissens mot deler av utredningen. Dissensen fremgår i kapittel 17 og gjelder flertallets lovforslag, jf. kapittel 10, 15 og 16, og deler av mandatforståelsen i kapittel 1.