Ny høring - forslag til avgrensning av virkeområde for en lov om redaksjonell uavhengighet i media

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 01.11.2007

Saken er ferdigbehandlet og loven vedtatt og satt i kraft fra 1. januar 2009.

Lov av 13. juni 2008 nr. 41 om redaksjonell fridom i media

Vår ref.: 2006/04370 ME/ME2 LAB:elt 09.10.2007

Ny høring - forslag til avgrensning av virkeområde for en lov om redaksjonell uavhengighet i media

Vi viser til departementets brev av 6. februar 2007 vedlagt høringsnotat med forslag til lov om redaksjonell uavhengighet i media.

Forkortet høringsfrist

I høringsnotatet foreslo departementet at loven skulle omfatte de tradisjonelle massemediene (aviser, radio og fjernsyn), samt elektroniske massemedier som driver regelmessig formidling av redigert allment nyhets- eller aktualitetsstoff. Når det gjaldt trykt presse foreslo departementet å avgrense virkeområdet til ”dagsaviser”, og viste til at det er først og fremst i de mediene som driver allmenn formidling av nyheter av et visst omfang at det er viktig å sikre den redaksjonelle friheten. Forslaget innebar bl.a. en avgrensning mot fag- og ukepressen.

Det store flertallet av høringsinstansene var kritiske til forslaget på dette punktet. Departementet har derfor vurdert spørsmålet på nytt og foreslår i det følgende en noe videre avgrensing av lovens virkeområde. Departementet legger til grunn at loven med dette vil omfatte store deler av fag- og ukepressen. Den nye avgrensningen gjør det også nødvendig å endre den lovtekniske løsningen, jf nedenfor. 

Lovforslaget innebærer en innskrenkning av eierens/utgiverens formelle styringsrett over de redaksjonelle produktene. Lovens virkeområde må derfor avgrenses til medier der sterke samfunnsmessige hensyn taler for slik lovregulering. Det som taler for lovregulering på dette området er særlig ønsket om å styrke medienes demokratiske funksjon som kanaler for informasjon og meningsdannelse. Departementet foreslår derfor at loven avgrenses til å gjelde de mediene som har som formål å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og debatt.

Departementet legger til grunn at det strafferettslige redaktøransvaret, jf strl. § 431, omfatter en stor mengde publikasjoner som ikke har noen ambisjon om å bidra til nyhetsformidling og samfunnsdebatt. Mange vil dessuten ha som formål å være mer eller mindre direkte talerør for organisasjoner, foreninger, bedrifter osv. Etter departementets vurdering gir hensynene bak reguleringen ikke grunnlag for å pålegge denne typen publikasjoner å etablere en uavhengig og kritisk redaktørfunksjon tilsvarende den vi finner i de allmenne nyhetsmediene. Departementet ser det derfor ikke som hensiktsmessig å knytte virkeområdet for loven opp mot reguleringen av det strafferettslige redaktøransvaret. Dette er også i tråd med stortingsflertallets føringer i saken, jf bl.a. St.meld. nr. 26 (2003-2004) s. 169 (”En lovfesting bør heller ikke være til hinder for at organisasjoner og andre som gir ut medlemsblader og liknende til en begrenset krets, skal kunne fortsette med dette, uten å bli tvunget til å opprette vanntette skott mellom utgiver og redaktør.”) og Innst. S. nr. 270 (2003-2004) s. 68.

Kultur- og kirkedepartementet foreslår følgende bestemmelse om lovens virkeområde:

§ 2 Verkeområdet for lova

Lova gjeld for

  1. dagsaviser og andre periodiske publikasjonar som driv journalistisk produksjon og formidling av nyhende, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt,
  2. kringkastarar, jf. kringkastingslova § 1-1 tredje ledd, og
  3. elektroniske massemedium som har tilsvarande føremål og funksjon som medium nemnde under punkt 1 og 2.

Lova gjeld ikkje medium som har som hovudføremål å drive med reklame eller marknadsføring, eller som hovudsakleg er retta mot medlemmer eller tilsette i bestemte organisasjonar, foreiningar eller selskap.”

Første ledd nr. 1 slår fast avgrensningen av virkeområdet i forhold til trykt skrift. Når det gjelder begrepet ”dagsaviser” legger departementet til grunn den definisjonen av dagspresse som ble brukt i NOU 1995: 3 ”Mangfold i media”. Her ble dagspresse definert som ”... publikasjoner som utgis regelmessig og minst en gang i uken og som inneholder overveiende allment nyhets- og aktualitetsstoff.” Dette er også den definisjonen som Medietilsynet legger til grunn ved behandling av saker etter medieeierskapsloven. Begrepet omfatter også gratisaviser.

Loven vil også omfatte ”andre periodiske publikasjonar”. ”Periodiske” innebærer at loven bare vil gjelde aviser, blader, tidsskrift e.l. som kommer ut fast med visse mellomrom i tid. Det er et vilkår at publikasjonen ”driv journalistisk produksjon og formidling av nyhende, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt”. Dette er ment som kumulative krav. Formuleringen ”nyhende, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt” omfatter ikke bare den brede, allmenne nyhetsformidlingen. Også nisjepublikasjoner innenfor spesielle interesse- eller fagområder vil være omfattet, såframt de ikke ”hovudsakleg er retta mot medlemmer eller tilsette i bestemte organisasjonar, foreiningar eller selskap”, jf andre ledd. Det ligger ikke i dette noen forutsetning om at disse stofftypene må utgjøre hovedinnholdet i publikasjonen. F.eks. vil ukeblader e.l. der hoveddelen av innholdet består av mer underholdningspreget stoff også være omfattet, såframt ”nyhende, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt” utgjør en ikke uvesentlig del av innholdet.

Første ledd nr. 2 avgrenser lovens virkeområde når det gjeld kringkasting. Utkastet viser til kringkastingsloven § 1-1 første ledd: ”

Første ledd nr. 3 slår fast at loven også gjelder elektroniske massemedier som har ”tilsvarande føremål og funksjon” som dagsaviser og andre periodiske publikasjoner eller kringkastere.

Med ”elektroniske” medier mener vi i denne sammenheng virksomheter som driver formidling av nyheter osv over digitale nettverk. Det praktisk viktigste er selvsagt Internett, og særlig verdensveven (World wide web), men begrepet vil også kunne omfatte formidling av nyheter over andre typer digitale nettverk, f.eks. mobiltelefonnettverk osv.

Med ”massemedium” menes medier som er etablert og utformet med sikte på å nå et stort publikum. Vilkåret innebærer at virksomheten må ha et omfang og en profesjonalitet som gjør at tjenesten er egnet til å nå et større publikum. Departementet antar at også selve organisasjonen må være av en viss størrelse for at det skal være naturlig å kreve at det utpekes en ansvarlig redaktør. Dette vil avgrense mot mer eller mindre ”private” nyhetstjenester på nettet, f.eks. blogger.

Lova vil bare omfatte elektroniske medium som har ”... tilsvarende formål og funksjon” som dagsaviser og andre periodiske publikasjoner eller kringkastere. I dette må det bl.a. ligge en avgrensning mot tjenester som bare driver sporadisk nyhetsformidling. Det må i utgangspunktet være tale om en nyhetstjeneste som blir oppdatert med jevne mellomrom. Mange nettsteder vil ha enkelte nyheter liggende på sidene, selv om tjenesten har en helt annen funksjon og formål enn å være en formidler av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt. Slike tjenester vil ikke være omfattet av loven. Det må dessuten være tale om redigert nyhetsformidling. I dette vil det f.eks. ligge en avgrensning mot tjenester som består av tilrettelegging for distribusjon av innhold generert av private brukere (f.eks. Youtube, Myspace og Wikipedia), der det ikke vil være naturlig eller praktisk mulig å ha en tradisjonell sentral redaktørfunksjon.

Andre ledd presiserer at loven likevel ikke gjelder medier som har som hovedformål å drive reklame eller marknadsføring. Med dette har departementet ikke tenkt på ordinære kommersielle massemedier, som normalt vil operere både på et publikumsmarked og et reklamemarked. Formuleringen har til hensikt å avgrense mot mer eller mindre rene reklamepublikasjoner, kundeblad e.l. Dette vil være publikasjoner der eventuelt redaksjonelt innhold hovedsakelig har til formål å trekke oppmerksomhet til reklameinnholdet. I praksis vil det typisk være tale om trykte publikasjoner, men bestemmelsen vil i prinsippet gjelde alle typer medier.

Loven gjelder heller ikke medier som er rettet mot en helt avgrenset og lukket krets, konkret medlemmer eller tilsatte i bestemte organisasjoner, foreninger eller selskap. Publikasjoner utgitt av fag- eller interesseorganisasjoner vil typisk ha et todelt formål. Dels skal de fungere som interne fora for informasjon til medlemmene, dels skal de formidle organisasjonens synspunkter til et bredere publikum for å orientere og påvirke opinion og myndigheter. Departementet legger til grunn at slike publikasjoner vil være omfattet av loven, såfremt de har et visst nedslagsfelt ut over medlemsmassen og en ambisjon om å være premissgiver for og deltaker i samfunnsdebatten på sitt felt.

Kultur- og kirkedepartementet ber om at eventuelle merknader er departementet i hende senest 1. november 2007, jf. vedlagte beslutning om avkortet høringsfrist. Vi ber om at eventuelle høringsuttalelser avgis både skriftlig og elektronisk til e‑postadresse postmottak@kkd.dep.no.

 

Med hilsen

 

Roy Kristiansen e.f. Lars Brustad
ekspedisjonssjef underdirektør

 

 

 

 

 

 

 

 

Høringsfrist:  

01.11.2007
Denne saken er fortsatt på høring.

Høringsinstanser

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Finansdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Justisdepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Samferdselsdepartementet

A-pressen ASA

Den Norske Fagpresses Forening

Direktoratet for arbeidstilsynet

Edda Media AS

Foreningen Åpen Kanal

Frivillighet Norge

Handel og Kontor

Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB

Institutt for medier og kommunikasjon, UiO

Kanal 24

Konkurransetilsynet

Landslaget for Lokalaviser

Landsorganisasjonen

Magasin- og Ukepresseforeningen

Mediebedriftenes Landsforening

Medietilsynet

Norges Blindeforbund

Norsk Journalistlag

Norsk Lokalradioforbund

Norsk Medieforskerlag

Norsk Presseforbund

Norsk Redaktørforening

Norsk rikskringkasting

Næringslivets Hovedorganisasjon

P 4 Radio Hele Norge

Schibsted ASA

TV 2

TVNorge