Nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Retningslinjene i rundskriv H-3/14 (vedlagt) erstatter rundskriv H-2140 fra 2003.

Kommunene
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Klima- og miljødepartementet
Miljødirektoratet
Kunnskapsdepartementet 

 

Nr.
H-3/14
Vår referanse
14/2573
Dato:
24.02.2014

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet nye retningslinjer for beregning  av selvkost for kommunale betalingstjenester. Retningslinjene i rundskriv H-3/14 (vedlagt) erstatter rundskriv H-2140 fra 2003. Retningslinjene er foreløpig kun tilgjengelig elektronisk, men vil bli sendt ut i trykt versjon i løpet av våren 2014.

Retningslinjene gjøres gjeldende f.o.m. 2015. Kommuner eller selskaper som er omfattet av reglene om selvkost, kan legge de nye retningslinjene til grunn for etterkalkylen/selvkostregnskapet også for 2014, om de selv ønsker det.

De nye retningslinjene baserer seg på de samme hovedprinsippene som tidligere, dvs.:
- Selvkost er den totale kostnadsøkningen som en kommune/selskap har ved å produsere tjenesten.
- Kommunen/selskapet skal kunne få tilbake de utlegg den opprinnelig hadde ved anskaffelsen, samt bli kompensert for den kapitalen som har blitt bundet opp ved anskaffelsen.
- En generasjon brukere skal ikke subsidiere eller bli subsidiert av neste generasjon.
- Selvkost skal være uavhengig av hvordan anskaffelsene faktisk har blitt finansiert.

Retningslinjene går med dette som utgangspunkt gjennom de ulike inntekts- og kostnadselementene som skal inngå i selve selvkostkalkylen samt hvordan prinsippet om selvkost kan praktiseres gjennom bl.a. bruk av selvkostfond. Diverse lovfortolkninger gjort etter at retningslinjene fra 2003 ble fastsatt, bl.a. rundt interkommunalt samarbeid, er også innarbeidet.

Vi vil presisere at hjemlene til å ta gebyr for tjenestene er gitt i de enkelte særlovene, som forvaltes av de respektive fagdepartementene. Disse retningslinjene er som sådan ikke bindende, men har til hensikt å angi en økonomifaglig standard for beregning av selvkost og praktisering av selvkostprinsippet som er i tråd med reglene i særlovgivningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet håper at retningslinjene kan være et nyttig hjelpemiddel for kommunene i beregningen av selvkost.

Høringsrunden
Utkast til nye retningslinjer ble sendt på høring i 2013. Høringsinstansene var i det store og det hele positive til utkastet og mente det var en forbedring fra gjeldende  retningslinjer (H-2140). Innkomne innspill i høringsrunden har i all hovedsak blitt innarbeidet så sant det ikke har gått på tvers av de ovennevnte hovedprinsippene. De viktigste endringene er som følger:

- Kalkylerenten er satt til 5-årig swaprente tillagt ½ prosentpoeng (i høringsutkastet var det foreslått 3-årig swaprente tillagt ½ prosentpoeng). Forslaget om å knytte kalkylerenten til en pengemarkedsrente framfor renten på statsobligasjoner ble godt mottatt blant høringsinstansene, men enkelte høringsinstanser tok til orde for at en lengre rente enn hva høringsutkastet la opp til burde legges til grunn.
- Tomtekostnader kan tas inn i selvkostkalkylen. Flere instanser ga uttrykk for at også dette burde kunne inngå i selvkost. Motsatsen blir da – i motsetning til i retningslinjene fra 2003 – at også inntekten må tas inn dersom tomten på et tidspunkt blir solgt.
- For de tilfeller der selvkosttjenesten er lagt ut i et selskap, er det presisert at selvkostfondet (dvs. overskudd fra gebyrene som på et senere tidspunkt må tilbakeføres til innbyggerne) ikke nødvendigvis må ligge i kommunen, det kan også ligge i selskapet. Kommunen vil imidlertid uansett ha det overordnede ansvaret for det vedtatte gebyrnivået og for at selvkost er korrekt beregnet.

 

 

Med hilsen

Thor Bernstrøm (e.f.)
avdelingsdirektør
Even Vaboen
seniorrådgiver

 

Vedlegg: