Dato: februar 1999

Rundskriv om styrking av oppvekstmiljøet for barn og ungdom

1. Bakgrunn

Barn og ungdoms oppvekstmiljø er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Et overordnet mål er å sikre alle barn og unge likeverdige tilbud og utviklingsmuligheter, uavhengig av sosial bakgrunn og hvor i landet de bor. Likeverd, solidaritet og deltakelse er viktige verdier i barne- og ungdomspolitikken.

Regjeringen ønsker en aktiv politikk for å sikre barn og ungdom bedre muligheter til deltakelse og innflytelse i samfunnet. Barn og ungdom må bli hørt, og deres synspunkter må bli tatt på alvor. Barn og ungdom har særskilte behov, interesser og rettigheter som må sikres gjennom tilrettelegging av en helhetlig barne- og ungdomspolitikk, både lokalt og nasjonalt. Det må tas hensyn til barn og ungdoms interesser i alle politiske beslutninger som har med deres situasjon å gjøre. I planlegging og politikkutforming må dette hensynet være gjennomgående.

Barn og ungdom har krav på å vokse opp under trygge og gode betingelser. I Norge har vi i de senere årene lagt vekt på å styrke oppvekstmiljøet blant annet gjennom omfattende reform- og forsøksarbeid og gjennom utvikling av nye tilbud og tjenester. På tross av den innsatsen som alt har skjedd kan vi ennå ikke si oss fornøyde. Fortsatt er det barn og ungdom som har det vanskelig og noen skaper problemer for andre barn og ungdommer. Kriminalitet, mobbing, vold og rusproblemer, vansker med å strekke til på skolen og problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet er en del av virkeligheten for noen. Vi vet også at en del barn og ungdom med innvandrerbakgrunn har spesielle problemer med å finne sin plass i fellesskapet. Mulighetene er heller ikke gode nok for barn og ungdom med funksjonshemninger. Den offentlige politikken må utformes og organiseres slik at alle barn og ungdommer får gode utviklingsmuligheter og den hjelp og støtte de har behov for. For å sikre dette er det nødvendig med et godt samarbeid mellom lokale og sentrale myndigheter - og mellom myndighetene, frivillige organisasjoner, foreldre og barn og ungdom selv.

2. Mål

Som et ledd i arbeidet med å bedre oppvekst- og levekårene for barn og ungdom har regjeringen utarbeidet et utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet. Målet er å styrke og videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. Å bedre barn og ungdom sine muligheter til deltakelse, medvirkning og mestring står sentralt. Samtidig skal innsatsen mot vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme i barne- og ungdomsmiljøene styrkes. Dette er problemer som alle lokalmiljøer vil gjøre noe med. Men ofte er det ikke en helhetlig innsats i dette arbeidet, selv om det kan være mange «ildsjeler» som gjør en stor innsats.

4. Programmet skal legge til rette for å mobilisere barn, ungdom, lokale frivillige krefter, kommuner og statlige myndigheter til en felles og bred innsats. Det skal legges stor vekt på å støtte opp om barn og ungdoms egne ideer, initiativ og innsats. Satsingen vil bli rettet inn mot:

• Lokal mobilisering
• Styrking og samordning av offentlig innsats
• Kompetanseoppbygging og erfaringsformidling

Lokal mobilisering og frivillig innsats er viktige stikkord for satsingen. Det er de lokale ideene og initiativene som skal være grunnlaget og utgangspunktet for det arbeidet som skal gjøres. Utfordringene kan være forskjellig i de ulike lokalmiljøene, og løsningen må utformes der, og ikke på statlig nivå. Det er i lokalmiljøene barn og ungdom bor, og det er her en må komme fram til ideer og løsninger på hvordan oppvekstmiljøet kan bli bedre. Når det gjelder den lokale innsatsen er det i første omgang satt i gang utviklingsarbeid i 10 kommuner. Målet er imidlertid å få til en bred satsing over hele landet, og det er ikke nødvendig å vente på erfaringene fra de 10 kommunene for å starte dette arbeidet.

I tillegg til det arbeidet som skal gjørest lokalt - og som er det aller viktigste - skal det og gjøres en innsats for å styrke samordningen av den statlige innsatsen for barn og ungdom. For å bidra til dette har regjeringen opprettet et eget statssekretærutvalg for barne- og ungdomsspørsmål.

Barne- og familiedepartementet har ansvar for utviklingsprogrammet i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kulturdepartementet. Arbeidet blir fulgt opp av statssekretærutvalget for barne- og ungdomsspørsmål.

3. Innsatsen på statlig nivå

• Samordning

Det offentlige ansvaret for helheten i barne- og ungdomspolitikken utøves i et samspill mellom sentrale og lokale myndigheter. Ansvars- og oppgavefordelingen på barne- og ungdomsområdet stiller store krav til samarbeid og samordning, mellom forvaltningsnivåene og på de enkelte forvaltningsnivå. Selv om det har skjedd mye de senere år er det fremdeles for dårlig samspill mellom statlige og kommunale myndigheter om utvikling av en helhetlig politikk for barn og ungdom.

De ulike departementene tar i dag en rekke initiativ for barn og ungdom som skal iverksettes lokalt. Kommunene gir av og til uttrykk for at noen av disse initiativene ikke er samordnet godt nok og dette kan skape uklarhet og forvirring i kommunene. Barne- og familiedepartementet vil i framtiden søke å samordne slike initiativ bedre, slik at regjeringen kommer med enhetlige og klare meldinger til kommunene. Statssekretærutvalget for barne- og ungdomsspørsmål vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Regjeringen vil årlig gi ut en publikasjon som presenterer mål og retningslinjer for barne- og ungdomspolitikken. Det er et siktemål at publikasjonen skal bli et viktig redskap for kommuner og fylkeskommuner i deres planlegging og politikkutforming - og at den skal bidra til bedre samordning av barne- og ungdomspolitikken på alle forvaltningsnivå. Publikasjonen vil bli gitt ut etter at statsbudsjettet er vedtatt, slik at den gir en oppdatert oversikt over de statlige bevilgningene til barne- og ungdomsformål.

• Styrke dialogen mellom myndighetene og barn og ungdom

Dialogen mellom myndighetene og barn og ungdom skal styrkes og videreutvikles, for å sikre barn og ungdom større innflytelse over sin livssituasjon og framtid. Som et ledd i dette har regjeringen i samarbeid med ungdomsrepresentanter opprettet Ungdommens Demokratiforum. Gjennom forumet skal ungdom komme med innspill og råd til myndighetene om hvordan ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnsutviklingen kan styrkes. Forumet skal stimulere til debatt og arbeide i åpen dialog med ulike ungdomsmiljø. Forumet ble nedsatt i desember 1998 og skal i første omgang fungere for en periode på 2 år.

• Informasjon og erfaringsspredning

Barne- og familiedepartementet vil spre informasjon og ideer fra det arbeidet som gjennomføres lokalt slik at erfaringene kan komme til nytte over hele landet. Dette skal blant annet skje gjennom konferanser, skriftlig materiell og gjennom bruk av Internett. Det vil og bli stimulert til dialog og samarbeid mellom frivillige organisasjoner, ungdomsgrupper og andre som har engasjert seg i dette arbeidet.

4. Innsatsen i kommunene

• Samordning og samarbeid - lokale strategier

Barn og ungdoms oppvekstkår fastsettes i stor grad ut fra kommunale beslutninger og gjennom de kommunale tilbud og tjenester. Regjeringen vil stimulere til at barn og ungdom står sentralt på dagsorden i kommuner og fylker. Når barn og ungdom settes i sentrum, må de organisatoriske løsningene formes ut fra hva som er best for de unge. Tverrsektorielt samarbeid og bedre utnyttelse av ressursene må stå sentralt i arbeidet med å videreutvikle det barne- og ungdomspolitiske arbeidet lokalt. Det er viktig at lokale myndigheter legger opp et planmessig arbeid for å styrke oppvekstmiljøet, og at en ser sammenhengen mellom det offentlige arbeidet og det arbeidet frivillige organisasjoner gjør.

Innsatsen fra frivillige krefter og fra barn og ungdom er en sentral forutsetning for utvikling av et godt oppvekstmiljø. Det er mange frivillige organisasjoner og grupper som gjør en flott innsats for barn og ungdom både på det praktiske og holdningsskapende området. Ved å se dette arbeidet i sammenheng kan en ofte få mer ut av ressursene. Sammen med barn og ungdoms engasjement kan foreldre, frivillige organisasjoner, skolen, politiet og andre offentlige etater lokalt spille en enda viktigere rolle for å skape et godt oppvekstmiljø. Gjennom dialog og bred kontakt med ulike grupper av innbyggere vil kommunen få et bedre grunnlag for å sikre at barn og ungdoms interesser blir ivaretatt i planlegging og politikkutforming.

Regjeringen ønsker at kommunene skal ta initiativ til dialog og samarbeid med barn og ungdom, med frivillige organisasjoner og grupper, med foreldre og andre ressurspersoner - og gjennom et slikt samarbeid komme fram til en strategi eller plan for hvordan en i fellesskap kan bedre oppvekstmiljøet lokalt.

• Deltakelse og medvirkning fra barn og ungdom

Barn og ungdom som får sjansen til å være med og bestemme i lokalmiljøet viser kreativitet, engasjement og ansvarsfølelse. Medvirkning fører til større politisk engasjement og interesse for å bedre lokalmiljøet blant ungdom. Det er et mål at alle landets kommuner legger opp et systematisk arbeid for å trekke barn og ungdom aktivt inn i arbeidet for å bedre oppvekstmiljøet - både i skolen, i fritiden, i nærmiljøet og gjennom deltakelse i kommunale plan- og beslutningsprosesser. For å sikre at medvirkningen blir reell ser regjeringen det som ønskelig at kommunene setter av et visst beløp som barn og ungdom selv kan bestemme bruken av.

• Samspill mellom hjem - skole og nærmiljø

Et godt samspill mellom skole, hjem og nærmiljø er nødvendig for å sikre et godt oppvekstmiljø. Den enkelte skole skal være et knutepunkt i lokale aktiviteter og bidra til å danne bånd og bruer mellom grupper og generasjoner. For å styrke samarbeidet om oppvekstmiljøet er det viktig at foreldrene engasjerer seg aktivt i oppvekstmiljøet lokalt og at skole-hjem samarbeidet styrkes. I arbeidet med å fremme trivsel i skolen og forebygge vold, mobbing, rasisme og rusmiddelproblemer vil det bli lagt vekt på økt medvirkning fra elever og foreldre. Det skal legges vekt på elevrådsarbeid og demokratiutvikling i skolen - og legges til rette for at elever kan engasjere seg aktivt i utviklingen av lokalmiljøet. Målet er å bedre skolemiljøet og styrke skolens rolle i lokalsamfunnet.

• Utviklingsarbeid i 10 kommuner

Gjennom programmet er det startet opp utviklingsarbeid i 10 kommuner høsten 1998. Her vil det bli lagt opp til en samordnet satsing for å bedre oppvekstmiljøet gjennom et samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. Gjennom utviklingsarbeidet ønsker en å få til en god kobling mellom innsats gjennom kommunen og dens ulike etater, deriblant skolen, foreldrene og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner mm. Det skal legges vekt på å støtte opp om barn og ungdoms egen innsats for å bedre oppvekstmiljøet - deriblant innsats for å bekjempe vold, mobbing, kriminalitet, rus og rasisme. Videre skal det legges vekt på å trekke foreldrene inn som aktive medspillere i arbeidet med å bedre oppvekstmiljøet lokalt. Det skal og arbeides for å få til gode samarbeidsmodeller lokalt.

De 10 kommunene som er valgt ut er: Kristiansand, Tromsø, Drammen, Sandnes, Bøler bydel i Oslo, Stord, Lørenskog, Tjeldsund, Eidskog og Tana. I tre av kommunene vil det bli gjennomført en særlig satsing i skolen (både grunnskole og videregående skole): Bøler bydel i Oslo, Kristiansand og Lørenskog. Målet er å bedre skolemiljøet og styrke skolens rolle i lokalsamfunnet. I skolesatsingen spiller Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet en viktig rolle og har bevilget midler til dette arbeidet.

Videre har Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner fått tildelt midler til en satsing i forhold til de lokale frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i alle kommunene. Gjennom dette vil de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene bli viktige medspillere i forhold til innsats for å bedre oppvekstmiljøet lokalt.

Gjennom å få til en kobling mellom innsats gjennom kommunen og dens ulike etater, deriblant skolen, foreldrene og barne- og ungdomsorganisasjonene i noen kommuner, vil en få nyttige erfaringer, som kan danne grunnlag for innsats og arbeid på mer permanent basis i andre kommuner. Erfaringene fra utviklingsarbeidet skal formidles videre via konferanser, rapporter mm. Målet er å få til en samordnet satsing for å bedre oppvekstmiljøet i alle landets kommuner.

5. Målgruppe for rundskrivet

Rundskrivet retter seg mot alle som har ansvar i forhold til barn og ungdoms oppvekstmiljø. Rundskrivet distribueres bredt til kommuner, fylker, fylkesmannsembetene, politi, skole, foreldreutvalg, barne- og ungdomsorganisasjoner mm.