Opprettelsen av Lyngsalpan landskapsvernområde /Ittugáissáid suodjemeahcci i Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Tromsø kommuner i Troms fylke

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet

KRONPRINSREGENTENS RESOLUSJON

Miljøvernminister: Børge Brende

Dato: 20.02.04

Opprettelsen av Lyngsalpan landskapsvernområde /Ittugáissáid suodjemeahcci i Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Tromsø kommuner i Troms fylke

Forslag

Miljøverndepartementet legger med dette fram forslag om opprettelse av Lyngsalpan landskapsvernområde på til sammen 961,2 km 2>, hvorav 22,8 km 2> er ferskvann. Arealfordelingen er som følger:

  • 66 km 2 >i Balsfjord kommune
  • 545,2 km 2> i Lyngen kommune
  • 126 km 2> i Storfjord kommune
  • 224 km 2> i Tromsø kommune

Verneverdier

Området er et av Nord-Norges mest markante fjellområder med spisse tinder og breer. Fjellområdet gjennomskjæres av trange daler flere steder. Toppene når opp i 1800 m.o.h. Med sin beliggenhet mellom de to store fjordene Lyngen og Ullsfjord er Lyngsalpan et landskjent landskapselement. Området er internasjonalt kjent i forbindelse med fjellklatring.

Lyngsalpan har stor naturfaglig verdi som glasiologisk og kvartærgeologisk referanseområde. Biologisk er ikke området i noen særstilling. Vegetasjonen veksler fra ore- og bjørkeskog til høyalpin vegetasjon.

Kulturminnene som finnes i området er typiske for regionen med en blanding av samiske, kvenske og norske kulturminner.

Andre interesser

Landbruk

Lyngsalpan er et viktig beiteområde for småfe i Troms. Sauehold drives rundt hele halvøya med vel 13.000 dyr på beite. I sanketiden settes det enkelte ganger opp lavvoer. Det har også vært forespørsler om oppsetting av gjeterbuer.

Geitebruk drives også spredt rundt på halvøya med over 2000 dyr i 1998. På grunn av daglig melking for de fleste av disse, ferdes de hovedsakelig i dalførene.

Det blir sluppet over 500 storfe og hester på beite. De ferdes også hovedsakelig i dalførene. Det er ytret ønske om å kunne ha anledning til å etablere fellestiltak som geitseter o.l. i dalene.

Det er i dag ingen bygninger som brukes primært i forbindelse med tilsyn/sanking innenfor de planlagte vernegrensene. Det finnes heller ingen arealer som er oppdyrket, men en del områder bærer tydelig preg av bl.a. beiting og fremstår som kulturlandskap.

Skogbruk

Det aller meste av det foreslåtte landskapsvernområdet ligger over skoggrensen. Skogen består i hovedsak av løvskog, med noen få forekomster av furu. Skogarealet utgjør mindre enn 4 % av verneområdet, mens det økonomisk drivbare arealet utgjør vel 3 %. Mye av den produktive skogen er vanskelig tilgjengelig på grunn av ulendt terreng. Potensielle konfliktområder i forhold til skogbruk ligger i eventuelle planer om treslagsskifte. Det er imidlertid også en konflikt mellom beiteinteresser og treslagsskifte.

Reindrift

I 2000 var vårtallet (uten kalver) på til sammen 1830 dyr på Lyngenhalvøya, og området brukes bare som sommerbeite fra mai til oktober.

Reindrifta har i dag noen innretninger i form av gjeterbuer og lede- og samlegjerder ol. innenfor den planlagte vernegrensen.

Forsvaret

Forsvaret har øvet innenfor området fra slutten av femtitallet. Øvelsene har i hovedsak foregått i den del av terrenget som ikke omfattes av verneområdet, men enkelte dalfører/fjelloverganger har også vært benyttet. Øvelser i fjellområdene har vært gjennomført med helikopterlandsettinger av patruljer, observasjonsposter og reléstasjoner. Deler av luftrommet over Lyngsalpan er også med i en lavtflygings-korridor. Noen forsvarsinstallasjoner er ikke kjent innenfor området.

Sjøforsvaret har siden 1994 nesten årlig brukt et område sørøst for Lyngstuva som skytemål for undervannstorpedoer. Aktiviteten skjer i sjøen utenfor vernegrensen, og vil dermed ikke bli berørt av vernet.

Reiseliv

Det drives ulike former for reiseliv og turisme. Lyngen kommune har planer om en storstilt utbygging i forhold til turisme. I tillegg til disse, er det en del grupper som kommer utenfra uten å benytte seg av de eksisterende tilbudene. Vernegrensene er justert slik at kommunens utbyggingsplaner kommer utenfor verneområdet.

Friluftsliv

Lyngsalpan danner et sjeldent godt utgangspunkt for varierte naturopplevelser. Store deler av lokalbefolkningen bruker fjellområdene. Turliv til fots, på ski, med hest eller hund er utbredt. I tillegg drives det litt jakt, sportsfiske, bær- og soppesanking mm. Store deler av fjellmassivet består imidlertid av spisse topper og mange små isbreer. Disse områdene benyttes av forholdsvis få mennesker.

Mange bygdelag har ført opp felleshytter i utmarka. Det meste av dette friluftslivet er uorganisert.

Mesteparten av kystlinja rundt Lyngenhalvøya er bosatt, men en strekning på ca. 40 km er tilnærmelsesvis uberørt. Sjøen tilknyttet området er mye benyttet til fiske og rekreasjon.

Bergverksdrift

Det har vært fokusert på mulighetene for å utvinne gull og platina på Lyngen-halvøya. Dette er imidlertid ikke vurdert som økonomisk interessant.

Det er tidligere også tatt ut skifer . Kvaliteten er mindre god, og det er ikke veg eller strøm fram til skiferbruddene. Det synes lite aktuelt å ta opp drift igjen.

Det har blitt tatt ut løsmasser, og foretatt mindre prøvedrift av gabbro. Det er to virksomheter opp mot vernegrensen som tar ut grus, og som er de største inn-grepene i denne kategorien på halvøya. Det har vært forslått å gjenåpne og utvide et gammelt grustak i Sør-Lenangsbotn. En utvidelse her vil komme delvis innenfor de foreslåtte vernegrensene. I tillegg til disse nevnte områdene, finnes det en del urørte grusressurser som ligger innenfor vernegrensen.

Det har vært utført en del mindre undersøkelser av marmor i Lakselvdalen like utenfor planområdet. Det er ikke kjent om denne forekomsten strekker seg inn i planområdet.

All aktivitet mht. bergverksdrift og massetak ligger utenfor vernegrensene.

Motorferdsel

Ca. 6 km av en godkjent snøscooterløype strekker seg innenfor vernegrensene. Løypa tillates brukt fra det tidspunkt merkingen er gjennomført til og med 4. mai.

Flere næringer benytter snøscooter i forbindelse med sin virksomhet. Det gjelder spesielt reindrifta, men også kjøring i forbindelse med landbruksdrift. Deler av luftrommet omfatter Forsvarets lavflygingskorridorer.

Vassdragsregulering og vannforsyning

I verneområdet og tilgrensende områder har seks vassdrag fått status som varig vernet. Deler av fjellområdene er nedslagsfelter for vannforsyning. I enkelte områder kan det bli behov for å flytte vanninntaket noe høyere.

Vegbygging

På sørsiden av Kvalvikdalen er det en skogsvei som går et stykke innenfor vernergrensen. Denne er det ønske om å kunne forlenge innover dalen. Ut over dette finnes det ingen veier, og det er ikke noen veiplaner. Vegvesenet planlegger en skredvoll som vil kunne bli liggende innenfor verneområdet.

Strømforsyning og telenett

Strømforsyningsnettet ligger i all hovedsak utenfor vernegrensene. Kun en liten strekning opp mot toppen av Lyngstuva er innenfor verneområdet. Det ligger tre teleinstallasjoner innenfor vernegrensen.

Saksbehandling

I ”Ny landsplan for nasjonalparker” (NOU 1986:13) foreslo Statens naturvernråd at det opprettes en Lyngsalpan nasjonalpark. Forslaget ble videreført i St. meld. nr. 62 (1991-92). Pga den store andelen privat grunn som ble slått fast i en høyeste-rettsdom i 1986 (Stormheim saken) kan ikke området legges ut som nasjonalpark. Landskapsvernområde er derfor valgt som verneform.

Planarbeidet startet formelt opp av fylkesmannen i juni 1996. I påvente av arbeidet rundt St meld nr 43 (1998-99), om vern og bruk i kystsonen, ble verneplanarbeidet stilt i bero inntil en kjente resultatet av meldingen.

Det er blitt gjennomført temamøter med hensyn til reiseliv, forsvaret, friluftsliv og kvenske interesser. I tillegg er det blitt arrangert et seminar om samiske interesser.

Det kom inn flere krav om konsekvensutredning. Disse ble avvist i forhold til dagens bruk og foreslått verneform. Det er ikke sannsynliggjort at vern vil føre til vesentlige restriksjoner for eksisterende primærnæringer og reiseliv.

I 1996 kom en rapport om brukerinteresser på Lyngenhalvøya. Storfjord kommune har i tillegg kommet med egen rapport over sine brukerinteresser. I 1997 ble det etablert et kommunalt kontaktutvalg for å sikre nær kontakt og deltakelse fra berørte kommuner i verneprosessen. Fylkesmannen fungerte som sekretariat.

Fylkesmannen sendte verneforslaget på lokal høring og offentlig ettersyn i juli 2001. I tillegg er det gjennomført høringsmøter, befaringer og drøftinger.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) sendte verneforslaget på sentral høring i mars 2003. Miljøverndepartementet mottok saken i oktober 2003.

Sentrale endringer under prosessen

Arealavgrensning

Etter den lokale høringsrunden har fylkesmannen justert grensen nord og syd for Lyngseidet for å ta hensyn til kommunen sitt reiselivsprosjekt. Grensen er også justert i Sør-Lenangsbotn for å holde et område regulert til hytter utenfor. Ellers har fylkesmannen opprettholdt opprinnelig grenseforslag av hensyn til verne-områdets helhet, og fordi aktuelle landbruksinteresser etter fylkesmannens vurdering, er ivaretatt gjennom verneforskriften.

Det har vært fokusert på muligheten for å utnytte geologiske forekomster, og at vernet ikke settes i verk før disse ressursene er skikkelig kartlagt og gitt muligheter for drift. Fylkesmannen vurderer det slik, etter råd fra NGU, at det ikke er riktig å foreta videre malmleting innenfor det planlagte verneområdet på Lyngenhalvøya. Sannsynligheten for økonomisk interessante funn betraktes som liten i forhold til kostnadene. NGU har meldt inn at grensen bør justeres langs Forneselva for å få med hele grusressursen som befinner seg der. DN er enig i denne vurderingen og har i samråd med fylkesmannen flyttet grensa 400 meter oppover Forneselva.

Forskrift

Formål

Etter den lokale høringen har fylkesmannen tatt inn kulturminner og morener i formålet. Etter den sentrale høringen har DN tatt inn både friluftsliv og samisk kultur og næringsutnyttelse.

Landskap

Etter ønske fra Kystverket har DN tatt inn at forskriften ikke er til hinder for vedlikehold og nødvendig oppgradering av fyrlykt ved Lyngstuva. Det er likeledes etter ønske fra Fiskeridirektoratet åpnet opp for å kunne etablere fortøyningsfester for fiskeredskap, båter og havbruksanlegg.

Planteliv

Hogst av ved til eget bruk er tatt inn etter sentral høring.

Ferdsel

Flere høringsinstanser har reagert negativt på reglene for ferdsel fordi organisert turvirksomhet i regi av lokale lag og foreninger var foreslått pålagt meldeplikt. Fylkesmannen har endret ordlyden i forskriften til at tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger ikke lenger har meldeplikt.

Motorisert ferdsel

DN har etter den sentrale høringen tatt ut punktet hvor Forsvaret må melde fra til forvaltningsmyndighetene ved lavflyging i allerede godkjent lavflygingskorridor.

Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser

I tråd med gjeldene praksis for forvaltning av landskapsvernområder vil kommunene få tilbud om å ha forvaltningsansvaret. Takker kommunene nei, vil fylkesmannen være forvaltningsmyndighet. Det er behov for midler til utarbeiding av forvaltningsplan samt oppfølging inklusive tiltak i henhold til denne.

Miljøverndepartementet viser til at utgifter vern og forvaltning av området dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer.

Høringene

Foruten departementer med underliggende etater, grunneiere, rettighetshavere, berørte kommuner og fylkesinstanser, har følgende lokale og sentrale instanser hatt verneplanen til uttalelse:

Sametinget, Reindriftsforvaltningen, Samisk kulturminneråd, Reindrifts-forvaltningen i Troms, Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark, Rendalen reinbeitedistrikt, Samenes Folkeforbund, Norske Reindriftsamers landsforbund, Norske Samers Riksforbund, Samenes landsforbund, Storfjord Sameforening, Storfjord Sjøsameforening, Lakselvbukt sameforening, Lakselvdalen/Lyngsdalen Reinbeitedistrikt, Lyngen Sameforening, Lyngen sjøsameforening, Troms reindriftssamers fylkeslag, Tromsø sameforening, Ullsfjord –NSR, Kommunenes sentralforbund, Utmarskskontoret i Troms, Olavsvern Orlogsstasjon, Forsvars-bygg, Heimevernet Tromsø HV-område 16404, Lyngen Heimevernsområde HV 16503, Politimesteren i Troms, Nord-Troms Jordskifterett, Fiskeridirektoratet, Kystdirektoratet, Kystverket 5. distrikt, Statens Kartverk, Statens navne-konsulenter, Riksantikvaren, Bergvesenet, NGU, NSB hovedadm., Jernbaneverket, Telenor, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, NVE, Statkraft SF, Statnett SF, Nord-Troms Kraftlag, Troms Kraft, Statens naturforvaltningsråd, Statens kulturminneråd, Vegsjefen i Troms, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Troms bonde og småbrukarlag, Troms bondelag, Russelv beitelag, Slettmo Bonde og Småbrukerlag, Storfjord Bonde og Småbrukarlag, Storfjord Bondelag, Storsteinnes/Svensby Bygdeutvalg, Sør-Lenangen grendelag, Svensby/ Bensnes sankelag, Balsfjord Bondelag, Balsfjord sau- og geitealslag, Jægervatn/ Russelv sankelag, Kjosen/Fastdalen sankelag, Lyngen bonde- og småbrukarlag, Lyngen Bondelag, Lyngen Sau og geitealslag, Lyngen sankelag, Østre Ullsfjord bondelag, Østre Ullsfjord bonde- og småbrukarlag, Statskog, Norges Skogeierforbund, Norskog, Balsfjord Skogeierlag, Jægervatnet Skogeierlag, Troms skogeierforening, Troms skogselskap, Norges Velforbund, Norsk Almenningsforbund, Oksen grunneierlag, Oksvik Bygdeutvalg, Oteren Bygdeutvalg, Oteren-Rasteby Grunneierlag, Rottenvik bygdeutvalg, Seljelvnes sameie, Skinnelv/Koppang Bygdeutvalg, Sommersete Velforening, Storsteinnes/ Svensby grunneierlag, Furuflaten Bygdeutvalg, Grunneierlaget Lyngsdalen nord, Jægervatn og omegn grunneierlag, Jægervatn/ Lattervika Bygdeutvalg, Lenangs-øyra Bygdeutvalg, Lingrasmo grunneierlag, Lyngseide bygdeutvalg, Naustet velforening, Nordkjosbotn grunneierlag, Nord-Lenangen grendelag, Vestre Storfjord bygdeutvalg, Ørnes Vel, Øvre Jensvoll Vel, Norges Fjellstyresamband, Norges Fiskarlag, FHL Havbruk, Taretrålfiskernes Forening, Troms Fiskarfylking, Troms Fikseroppretterlag, Jægervassdragets Fiskarlag, Troms Fylkeskystlag, SAS Norge, Braathens Flyselskap, Widerøes Flyselskap A/S, Norsk Aero Klubb, Norges Luftsportsforbund, Norges naturvernforbund, Norges jeger- og fisker-forbund, Røtind jeger- og fiskeforening, Djupen sams. jaktområde, Vester Storfjord og Lyngen jeger- og fiskeforening, Ytre Lakselvbukt sams. Jaktområde, Norsk Botanisk Forening, Tromsø Natur og ungdom, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening,Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Sekretariatet for FORF – Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum, Fjordfolkforeningen, Den Norske Turistforening, Troms turlag, Tromsø klatreklubb, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Turistråd, Reiselivsbedriftenes landsforening, Jægervatnet Reiseliv, Jøvik/Olderbakken utviklingslag,Lakselvbukt utviklingslag, Nordkjosbotn Næringsforening, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Prosess-industriens landsforbund, Norsk Finsk forening, Norske Kveners forening,Storeng/Steindal Trim, Lakselvdal sprint, Troms 4H, Lyngen Røde Kors Hjelpekorps, Lyngen Snøscooterforening, Tromsø og omegn snøscooterforening, Fortidsminneforeningen,Kulturvernets fellesorganisasjon, Foreningen våre rovdyr, Fremtiden i våre hender, Greenpeace Norge, Miljøstiftelsen Bellona, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk limnologforening, Villreinrådet i Norge, Norsk Biologforening, SABIMA, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening,Norges Kystfiskarlag, Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Utmarks-kommunenes sammenslutning, Nord-Troms Museum, Regionmuseet for Tromsø, Balsfjord og Karlsøy, Norsk institutt for skogforskning, JORDFORSK, Norsk Institutt for jord og skogkartlegging, Norsk institutt for vannforskning, Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning, Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, NTNU, Norges Landbrukshøgskole, Havforskningsinstituttet, Norsk Fiskerihøgskole, Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning.

Generelle merknader til verneforslaget

Generelt

Jøvik Utviklingslag og Rottenvik bygdeutvalg mener at verneplanen ikke må sette en stopper for evt planer for oppstart av turistanlegg. Rottenvik bygdeutvalg påpeker at regionen har behov for ny næringsvirksomhet.

Jægervatn/Lattervik Bygdeutvalg er bekymret over negativ demografisk utvikling i området. Verneplanen gir ingen åpning for næringsutvikling knyttet til bruk av fjellene til turisme. Verneplanen blir en effektiv sperre mot ny næringsutvikling. De forlanger at det foretas en konsekvensutredning av innføring av vern. Det må avgis områder til utvikling av turisme og annen næringsvirksomhet, samt åpning for utvinning av andre ressurser.

Fylkesmannen kommenterer at krav om konsekvensutredning har vært vurdert. Kravet tilfredstiller ikke kriteriet om at vern må føre til vesentlige endringer i dagens bruk for å utløse KU, jf. brev fra Miljøverndepartementet 18.02.97.

Tromsø kommune kommenterer at det synes som om alt som har med tradisjonelt næringsliv i området og almen ferdsel i tradisjonelle former i utgangspunktet er tillatt eller kan gis tillatelse etter søknad.

Friluftslivets fellesorganisasjon støtter forslaget til opprettelsen av Lyngsalpan landskapsvernområde og mener dette vil være den beste måten å sikre de store nasjonale natur og friluftslivsinteressene.

Storfjord kommune opprettholder sitt vedtak om at de ikke ønsker denne delen av kommunen vernet.

Kystverket gjør oppmerksom på at et luftspenn krysser fjorden øst for Tyttebærsvika. Videre er det avmerket en sjøkabel som krysser fjorden ved Ura.

Norske Reindriftssamers Landsforbund mener at vernet er med på å verne reindriftens beiteareal. De kommenterer at det er viktig at reindriftsnæringen og naturforvaltningen har god dialog og kan arbeide med et felles mål.

NLH Institutt for biologi og naturforvaltning beklager at verneområdet ikke får status som nasjonalpark og mener at det derfor er desto viktigere at både verneregler og forvaltning blir så strenge at det urørte preget kan bevares på lang sikt. De mener at en her har et eksempel på at man mangler en god verneform på et stort, relativt urørt område på privat grunn. Alternativt kunne man vurdert å opprette to store naturreservat.

Den Norske Turistforening er ikke tilfreds med forslaget til verneplan.

Sør-Lenangen Grunneierlag føler seg overkjørt ved utarbeidelse av planen, og avviser planen i dens nåværende form. De mener at den legger hindringer i veien for utvikling av turisme, uttak av tømmer og beiting med husdyr.

Fiskeri og havbruksnæringens landsforening ser at det er oppdrett ved Årøya, men forutsetter at virksomhet utenfor vernegrensene ikke blir berørt av forslaget.

Riksantikvaren er positive til opprettelsen av landskapsvernområdet.

NGU kommenterer at det er påvist edelmetaller i området, men når det gjelder funn av økonomisk interessante forekomster så anses sannsynligheten som liten. Videre bemerkes det at et området ved Russelva kan inneholde klebersteins-forekomster. Området skulle bli undersøkt nærmere sommeren 2003, men ifølge NGU ble dette ikke gjort. Det er derfor vanskelig å si noe om dette er en ressurs som er utnyttbar.

Sametinget mener at den samiske medvirkningen i prosessen burde vært bedre. De ber om særskilte drøftinger med MD før endelig behandling i regjeringen.

DN mener at det i forskriften er tatt hensyn til interessene i området og at det er foretatt en avveiing i mellom vern og bruk. Forskriftene vil nødvendigvis gjenspeile den aktiviteten som er pr i dag og som det er ønskelig å videreføre.

DN mener at det er blitt kjørt en ryddig og grei prosess. Virksomhet utenfor grensene til verneområdet vil ikke bli berørt av verneforskriften så lenge denne ikke får noen direkte innvirkning på verneområdet.

Miljøverndepartementet påpeker at næringsvirksomhet skal kunne fortsette tilnærmet som tidligere. MD viser for øvrig til DNs innspill.

Sametinget savner bedre medvirkning fra samiske organisasjoner. Til dette vil departementet bemerke at til sammen ble 20 samiske organisasjoner og foreninger invitert med på den lokale og sentrale høringen. Det har også vært møte mellom sametingspresidenten og miljøvernministeren om saken.

Navn

Lyngen kommune,Tromsø kommune mener at navnet bør være Lyngsalpene.

Storfjord kommune ønsker navnet Lyngsalpan, samisk: Ittunjàrga, Ivguvàrrit eller Ivgugàisàvaido.

Balsfjord kommune, Jægervatn/Lattervik Bygdeutvalg, Kjosen–Elvejord Utmarkslag og Fylkeslandbruksstyret mener at navnet bør være Lyngsalpan.

Storeng Steindal Trim ønsker navnet Lyngsalpan/ Ivguvàrrit eller Ivgugàisàvaido.

Troms Turlag mener navnet bør være Lyngsalpan, alternativt Lyngenfjellan.

Fylkesmannen kommenterer at navnet på landskapsvernområdet må være i samsvar med vedtatt navn på fjellområdet som er: Lyngsalpan eller Lyngsfjellan. Alle uttalelsene til navnevalg foretrekker Lyngsalpan fremfor Lyngsfjellan. Samisk navn på Lyngenhalvøya er ferdigbehandlet hos Statens navnekonsulenter for samiske og finske navn og forslaget ”Ittunjárga” er vedtatt av Statens kartverk. Fylkesmannen tilrår derfor at navnet skal være Lyngsalpan landskapsvernområde/ Ittunjárga suodjemeahcci. Fylkesmannen ber om at det samisk navnet ”suodjemeahcci” på landskapsvernområde i Lyngsfjellan avklares i sentral høringsrunde.

Sametinget synes at det foreslåtte navnet Ittunjàrga er uheldig i det dette er et godkjent navn for Lyngenhalvøya. I følge lokale reindriftssamer er det samiske navnet på Lyngsalpan Ittugáissáid. De ber ut i fra dette om at Lyngsalpan land-skapsvernområde benevnes Ittugáissáid suodjemeahcci.

DN tilrår navnet Lyngsalpan landskapsvernområde. For det samiske navnet støtter DN Sametinget og tilrår navnet Ittugáissàid suodjemeahcci. Suodjemahcci er benyttet som samisk parallellnavn på de siste landskapsvernområdene som er blitt etablert. DN velger å holde fast på dette etter samråd med Sametinget.

Miljøverndepartementet slutter seg til DNs vurdering.

Avgrensning

Lyngseidet nord

Lyngen kommune og Lyngenhallen kommenterer at Lyngen kommunes reiselivs-prosjekt, Lyngen kultur- og næringspark, planlegger etablering av kurs- og konferansesenter, samt skianlegg med alpinbakker, skiheiser og et nettverk av skiløyper. Lyngen kommune ber derfor om at det avsettes et større område som gjør det mulig å realisere prosjektet. Reiselivsprosjektet har to alternative lokaliteter, Lyngseidet nord og Lyngseidet sør. På Lyngseidet nord ønsker de at grensen trekkes noe vestover.

Fylkesmannen kommenterer i forhold til Lyngen kommune sitt grenseforslag at dette er en marginal grensejustering som har liten betydning for verneområdets helhet og berører ingen spesielle verneverdier. Grensene er derfor justert i forhold til kommunen sine ønsker.

DN støtter fylkesmannen sin vurdering.

Miljøverndepartementet slutter seg til fylkesmannens vurdering.

Lyngseidet syd

Lyngen kommune og Lyngen kultur- og næringspark argumenterer for at området sør for Lyngseidet med Goalsevarre og Rørnestind er spesielt godt egnet for ski-turisme med nordvendte fjellsider der snøen smelter sent. Kommunen ønsker at hele fjellområdet tas ut av forslaget for å ivareta reiselivsprosjektets behov.

Fylkesmannen anbefaler at det tas hensyn til Lyngen kommunes behov, men mener at det ikke er riktig å ta ut større del enn det som er nødvendig ut fra behov for tekniske inngrep i reiselivssammenheng. Turisme i verneområdet som ikke medfører tekniske inngrep, vil det kunne tilrettelegges for gjennom en forvaltningsplan. Fjellområdet Goalsevarre skiller seg ut som et av de rikeste planterfjellene på Lyngenhalvøya, og bør være med i verneområdet. Fylkesmannen foreslår at ny grense trekkes på bakgrunn av dette.

DN støtter fylkesmannen sin vurdering.

Miljøverndepartementet støtter fylkesmannens synspunkter.

Sør-Lenangsbotn

Lyngen kommune ønsker at grensa trekkes lenger sør mot Aspvatnet, fordi arealplanen har avsatt Sør-Lenangsbotn som mulig område for turisme. I området er det allerede bygd to hytter.

Sør-Lenangen grendelag vil at grensen settes på 800 moh og protesterer på at det i Sør-Lenangsbotn legges beslag på store områder privat eiendom.

Grunneier vil at grensen settes på 800 moh. Han sier han har godkjent plan for 5-6 hytter, og hyttetomtene betyr mye økonomisk. Han har planer om lavvolignende bygg på nordsiden av Blåisvatnet for utleie til fjellklatrere.

Grunneier vil at grensen flyttes opp til 600-800 moh fordi eiendommene blir verdiløse for grunneierne når grensen legges så lavt som det er foreslått.

Fylkesmannen kommenterer at det er store kvartærgeologiske verneverdier i hele Strupskardalen helt ut til Sør-Lenangsbotn. Området har nasjonal verneverdi og er vurdert til høyeste kategori i vernesammenheng. En justering av vernegrensen i Sør-Lenangsbotn er vurdert som ikke tilrådelig.

Grensen for verneområdet i Sør-Lenangsbotn ligger delvis innenfor et område som er regulert til hytteformål i stadfestet reguleringsplan. Bestemmelser for landskapsvernområder gjelder ikke områder som omfattes av reguleringsplan etter plan og bygningsloven. Fylkesmannen tilrår derfor at grensen i Sør-Lenangsbotn legges utenfor grense for det regulerte hytteområdet.

DN støtter fylkesmannen sin vurdering.

Miljøverndepartementet støtter fylkesmannens vurderinger.

Nord-Lenangsbotn, Storgalten, Purkevika og ytre Gamvik

Lyngen kommune ønsker at Storgalten, Purkevika og ytre Gamvik tas ut av verneforslaget for å ivareta næringsinteresser, fiskeri, reiseliv og landbruks-interesser.

Grunneier ønsker grensen trukket ca 1000 m sørover i Nord-Lenangsbotn.

Fylkesmannen frarår at Nord-Lenangsbotn, Storgalten, Purkevika og ytre Gamvik

tas ut av verneområdet, av hensyn til verneområdets helhet, og pga samiske kultur-minner. Lyngen kommune har ikke spesifisert interessene.

DN støtter fylkesmannen sin vurdering.

Miljøverndepartementet slutter seg til fylkesmannens vurdering.

Kvalvikdalen og Jægervassbotn

Fylkeslandbruksstyret kommenterer at grensen må heves over det drivverdige landbruksarealet i Kvalvikdalen og ved Jegervassbotn, fordi områdene er egnet for skogsdrift og jordbruksdrift, og at grunneiernes driftsmuligheter må opprettholdes.

Fylkesmannens kommenterer at Kvalvikdalen er det zoologisk mest interessante området. Endring av grense har vært diskutert i Lyngen kommune, men kommune-styret gikk i mot vedtak i formannskapet på dette punktet. Endring av grense i Jægervassbotn er ikke tatt til følge i kommunestyret. Jægervassbotn har botanisk verneverdi.

Fylkesmannen mener grunneiernes driftsmuligheter er opprettholdt gjennom foreslått forskrift, og anbefaler at Kvalvikdalen og Jægervassbotn tas med i verneområdet. Fylkesmannen anbefaler at forholdet til landbruk avklares gjennom en forvaltningsplan.

DN støtter fylkesmannen sin vurdering.

Miljøverndepartementet slutter seg til fylkesmannens vurdering.

Steindalen

Storeng Steindal Trim foreslår at grensen i Steindalen settes litt høyere opp for å unngå den delen av dalen som benyttes av fastboende.

Fylkesmannen mener det er en viktig viltlokalitet i området og anbefaler derfor ikke at grensen justeres i Steindalen.

DN støtter fylkesmannen sin vurdering.

Miljøverndepartementet slutter seg til fylkesmannens synspunkter.

Andre innspill til grensejusteringer

Troms fylkeskommune kommenterer at uttak av sand og grus vil kunne være viktig i framtiden. Grusforekomsten ved Fornes er karakterisert som meget viktig. I tillegg til grusforekomster i Kvalvikdalen og Sør-Lenangsbotn har NGU registrert følgende av de omtalte urørte grusressursene innafor vernegrensa: Polleidet, Koppangen, Strupen og ytre Gamvik, alle i Lyngen kommune. For samtlige av de nevnte forekomstene bør grensa for det som kan anses som drivverdig avklares med NGU/Troms fylkeskommune.

Storfjord kommune ber om at grensen justeres og trekkes lengre opp mot fjellet.

Tre grunneiere og Sør-Lenangen grendelag har uttalt at grensa generelt er satt for lavt og hevder at grunneierne mister råderetten over egne områder.

Fylkesmannen kommenterer at deres informasjon er basert på NGU sine kunnskaper i området. For Fornes ble området befart i forbindelse med grensefastsettelse og forslag til vernegrense ble satt utenfor areal for drivverdig forekomst. I Kvalvikdalen finnes en viktig forekomst, men arealet som er avgrenset ligger utenfor vernegrensen. I Sør-Lenangsbotn eksisterer det også en viktig forekomst. Det finnes her to alternative forekomster i området som begge ligger utenfor foreslått vernegrense. Polleidet, Koppangen, Strupen og ytre Gamvik er alle vurdert som lite viktige forekomster på grunnlag av dagens situasjon, vegnett, bebyggelse osv. Fylkesmannen vurderer ut fra dette at det ikke er konflikt mellom utnyttelse av løsmasseforekomstene og forslag til vernegrense.

Storfjord kommune sitt forslaget til grensejustering vil ødelegge verneområdets helhetsverdi, fordi det medfører at flere daler kommer utenfor verneområdet. Fylkesmannen anbefaler at vernegrensen opprettholdes i dette området.

Fylkesmannen vurderer at grunneiernes rettigheter angående dagens aktuelle bruk, i stor grad er opprettholdt gjennom verneforskriften, og fylkesmannen frarår at vernegrensen generelt settes på et høyere høydenivå.

NGU kommenterer at det ved Hjellnes og Fornes, i randsonen av verneområdet, foregår et omfattende uttak av grus. NGU har kartlagt og verdivurdert fore-komstene ut fra kvaliteten og øvrig tilgang på byggeråstoff rundt Tromsø. Etter deres oppfatning er dette meget viktige forekomster for forsyningen til Tromsø. Spesielt viktig er uttaket ved Fornes. For å sikre at hele forekomsten blir holdt utenfor verneområdet, foreslår det at grensa flyttes ca 200 meter lengre oppover Forneselva.

Friluftslivets fellesorganisasjon har ingen sterke synspunkter på grenseendringene forutsatt at de ikke reduserer kvaliteten på verneområdet i vesentlig grad og at det ikke tillates inngrep i disse områdene som vil forringe verneområdets kvalitet.

Storfjord kommune opprettholder sitt vedtak om at de ikke ønsker denne delen av kommunen vernet. Dersom vern blir gjennomført ønsker de at grensene trekkes så langt opp i dalen at kulturlandskapet kan opprettholde uten for mye byråkrati.

NLH Institutt for biologi og naturforvaltning mener at det er uheldig at fylkes-mannen har tatt ut området syd og nord for Lyngseidet og mener at naturkvaliteter bør ha klar fortrinnsrett framfor kommunens ønsker om turistanlegg.

Norges Bondelag krever at det blir tatt nye initiativ fra myndighetenes side i dette området, bl. a. når det gjelder avgrensning av landskapsvernområdet. Utgangspunktet bør være å kombinere vern og en bærekraftig utnyttelse av området mer bevisst enn i det foreliggende forslaget til vern.

Statens vegvesen anmerker at det i nær framtid vil bli igangsatt reguleringsplanilegging av skredforbygning i Ura, ved Kjosen i Ullsfjorden. Det er sannsynlig at planarbeidet vil medføre forslag til tiltak innenfor verneområdet.

DN har i samråd med fylkesmannen i Troms foretatt grensejusteringer ved Fornes for å sikre at hele grusforekomsten blir holdt utenfor. Grensa er her justert i forhold til NGU sine anbefalinger.

Når det gjelder Bondelagets krav om en ny gjennomgang av avgrensningen, så vil ikke dette bli gjort. Det er allerede blitt foretatt grensejusteringer for å ta hensyn til næringsvirksomhet og hyttebygging. Slik området er avgrenset gjenspeiler det prosessen som har vært og gir etter DNs mening en god balanse i forhold til vern og næringsvirksomhet.

Miljøverndepartementet viser til og støtter DNs argumentasjon.

Forvaltningsplan og skjøtsel

Lyngen kommune mener at en forvaltningsplan må ta opp tilrettelegging for parkering også utenfor selve verneområdet.

Tromsø kommune vil arbeide for at det kan tillates landing med helikopter i forbindelse med film- og TV-opptak på noen få plasser. Det må utarbeides nødvendige retningslinjer i samarbeid med berørte parter. Forvaltningsplan må utarbeides snarest mulig etter at verneplanen er vedtatt. Tromsø kommune ønsker å delta. Arbeidet skal bekostes av vernemyndighetene.

Troms turlag ønsker å være høringsinstans under utarbeidelse av forvaltnings-planer. De opplyser at utenlandske skoleklasser etterlater seg spor, gråsteinsmurer, rester av måleutstyr og merking av stier. De stiller spørsmål om denne virksom-heten er forenlig med vernebestemmelsene og påpeker at virksomheten bør meldes til forvaltningsmyndigheten.

Kjosen – Elvejord utmarkslag vil bli rådspurt når forvaltningsplan skal utformes.

Sametinget beklager at fylkesmannen ikke har støttet Sametingets ønske om registreringer i forbindelse med verneplanarbeidet. I høringsuttalelsen gir Sametinget innspill om flere kulturminner som ikke er nevnt i tidligere innspill.

Fylkesmannen anbefaler at innspillene tas til etterretning i forvaltningsplanen.

DNT ønsker at Troms Turlag blir involvert i utarbeidelsen av en forvaltningsplan.

DN viser til at verneforskriften legger opp til at det skal utarbeides en forvaltnings-plan og at denne bør utarbeides så raskt som mulig etter vernevedtaket. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for at det blir utarbeidet en plan i samarbeid med berørte interesser. Planen skal godkjennes av DN.

Miljøverndepartementet ser det som viktig at alle som vil bli berørt, får anledning til å komme med innspill til forvaltningsplanen.

Forvaltningsmyndighet

Storfjord kommune, Balsfjord kommune, Lyngen kommune, Tromsø kommune og Fylkeslandbruksstyret foreslår at forvaltningsmyndigheten legges til kommunen.

NLH Institutt for biologi og naturforvaltning ønsker statlig forvaltningsansvar av frykt for en alt for omfattende dispensasjonspraksis fra vernebestemmelsene.

Riksantikvaren ser det som ønskelig at regionalforvaltningen inviteres til å delta i rådgivende utvalg og i utarbeidelsen av forvaltningsplanen.

DNT mener Fylkesmannen må være forvaltningsmyndighet, og at dette er helt avgjørende for å bringe motorferdselen ned på et akseptabelt nivå. De mener landskapsvernområdet bør ha en oppsynsperson fra SNO.

Sametinget krever at de sikres en betydelig samisk medvirkning ved forvaltning av områdene. Dette må også komme frem i forskriften.

DN tilrår at berørte kommuner får tilbud om forvaltningsansvaret. Dette er i tråd med gjeldene praksis. Om kommunene takker nei vil fylkemannen være forvaltningsmyndighet. I forskriften åpnes det for etablering av et Rådgivende utvalg som skal bistå forvaltningsmyndighetene i aktuelle forvaltningsspørsmål. Det vil i denne forbindelsen være naturlig at ulike interessegrupper trekkes inn.

Miljøverndepartementet støtter DNs tilråding.

Rådgivende utvalg

Troms turlag er en viktig brukergruppe og ønsker å være representert i et rådgivende utvalg.

Lyngen kommune stiller seg positive til et rådgivende utvalg.

DN vil vise til at det finnes erfaringer med flere former for sammensetning av rådgivende utvalg, og at mange av disse fungerer bra. DN viser til at det er forvaltningsmyndighetens formelle ansvar å fastsette sammensetningen av, og utpeke et rådgivende utvalg.

Miljøverndepartementet ser et rådgivende utvalg som viktig for å sikre god og effektiv forvaltning av verneområdet, og viser for øvrig til DNs kommentarer.

Økonomisk kompensasjon

Balsfjord kommune mener at grunneiere bør gis økonomisk kompensasjon for fremtidige tapte inntekter som følge av verneplanen.

Fylkesmannen kommenterer at staten ikke har vært erstatningsansvarlig for råderettsinnskrenkninger som følge av landskapsvern. Nye erstatningsregler er imidlertid under utredning. Eventuelle nye erstatningsregler vil bli gjort gjeldende for verneområder som blir opprettet frem til endringen trer i kraft og for områder som allerede er opprettet og der fristen for krav om erstatning ikke har gått ut.

DN påpeker at erstatningsrettslige forhold vil bli behandlet i et eget erstatnings-oppgjør etter vernevedtaket og vil ikke her kommentere disse forhold ytterligere. Spørsmål angående endringer av gjeldende erstatningsregler blir nå utredet av Biomangfoldlovutvalget (BLUT).

Miljøverndepartementet viser til DNs innspill og vil tilføye at innføringen av en eventuell ny erstatningsordning for bl.a. landskapsvernområder vil omfatte områder der fristen for krav om erstatning ikke er gått ut pr. 1. januar 2002, jf. St.prp. nr 1 for 2003-2004 for Miljøverndepartementet, s. 47. Dette innebærer at et eventuelt erstatningsoppgjør for Lyngsalpan landskapsvernområde vil falle inn under en eventuell ny erstatningsordning

Verneforskriften

Generelt

Norske Reindriftssamers Landsforbund viser til forskriften for Stabbursdalen og ønsker denne som mal for verneforskriften som innbefatter reinbeiteareal.

Norges Bondelag har merket seg en klar skjerping av restriksjonsnivået i landskapsvernområder i de senere årene. Dette gjelder også Lyngsalpan. For landbruket innebærer dette økt byråkrati og ofte betydelige hindringer for nødvendig modernisering og videreutvikling av tradisjonell næringsvirksomhet. De mener at DN bør bruke mer tid på å utrede forvaltningen av Lyngsalpan, og kontakt med de næringsinteresser og kommuner som blir berørt.

DN tar utgangspunkt i DN håndbok nr 17-2001, hvor det foreligger en forskrifts-mal. Innenfor landskapsvernområdene finnes store variasjoner både mht natur-grunnlaget, bruk og framtidig utfordringer. Verneforskriften for området må derfor tilpasses lokale forhold og lokale problemstillinger. Det aktuelle restriksjonsnivået må naturligvis fastsettes med bakgrunn i verneformål, brukerinteresser mv. Forvaltningen av området vil konkretiseres ytterligere i en forvaltningsplan.

Miljøverndepartementet presiserer at alle verneområder vurderes individuelt, og at verneforskriftene alltid utformes etter en grundig vurdering og avveininger mellom verneformålet og andre interesser.

Departementet har for øvrig med bakgrunn i behovet for tekniske forbedringer foretatt en del mindre justeringer og endringer i forskriften, i tillegg til det som er nevnt i kommentarene under.

Formål

Sametinget henviser til DN-rapport 96-3 om at samiske kulturminner skal få spesiell oppmerksomhet i forvaltning av større verneområder, og ser det som naturlig at vern av kulturminner er et eget punkt i formålet. Stor sjøsamisk befolkning og aktivt samisk bruks- og bosettingsområde i uminnelige tider, gir grunnlag for å hevde at det i formålet bør fremgå at vernet skal ivareta natur-grunnlaget for samisk kultur og næring.

Lyngen kommune mener at det bør hjemles i formålet at sekundært er formålet med vern å gi allmennheten mulighet til naturopplevelse uten tekniske inngrep og støy, og sikre lokalbefolkningens tradisjonelle bruk av området, spesielt som produksjonsgrunnlag for primærnæringene.

Troms Turlag mener formålet må sterkere understreke muligheter for natur-opplevelse uten tekniske inngrep og støy. Morenene bør nevnes spesielt.

Fylkesmannen anbefaler at kulturminner og morener nevnes spesielt i formåls-paragrafen og foreslår endring i tråd med dette.

Friluftslivets fellesorganisasjon ønsker friluftsliv inn som en del av hovedformålet, og foreslår følgende tekst: ”å ta vare på de store opplevelseskvalitetene for et enkelt og naturtilpasset friluftsliv”.

Storfjord kommune mener at formålsparagrafen må endres slik at produksjons-grunnlaget for samisk kultur blir med.

Riksantikvaren er positiv til at kulturminneverdien er integrert i formålet.

DNT mener at friluftsliv må forankres i formålet og foreslår følgene tilføyelse: ”å stimulere til opplevelse av natur og landskap med få eller ingen inngrep gjennom utøvelse av tradisjonelt enkelt friluftsliv”.

DN merker seg kommentarene som er kommet på å få henholdsvis friluftsliv og samisk kultur og næring inn i formålsparagrafen. Hovedformålet med opprettelsen av landskapsvernområder er primært å bevare et egenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap, ikke å sikre nærings- eller brukerinteresser. Det er allikevel viktig å synliggjøre at det aktuelle området er svært viktig både som samisk bruksområde og for friluftslivet, og at vernet også skal bidra til å ivareta grunnlaget for disse virksomhetene. DN foreslår på dette grunnlag følgende formuleringer i formålet:

Allmennheten skal fortsatt kunne utøve tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.

Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.

Miljøverndepartementet har byttet ut uttrykket ” et av Norges mest markante fjellområder” med ” et av Norges mest karakteristiske fjellområder”. Departementet har etter innspill fra fylkesmannen og DN videre endret setningen som omhandler friluftsliv til: Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.

Kommunal- og regionaldepartementet ønsker at formuleringen " området skal fortsatt kunne benyttes til reindrift i henhold til reindriftsretten" tas inn i formåls-paragrafen. Alternativt ønsker KRD samme vilkår som i Stabbursdalen.

Etter avtale mellom de to statsrådene, benyttes samme formulering som for Stabbursdalen.

Landskapet

Tromsø kommune forutsetter at verneplanen ikke blir til hinder for framtidig utbygging av Ullsfjordforbindelsen mellom Tromsø og Nord-Troms.

Troms turlag kommenterer at det med midlertidige innretninger i tilknytting til husdyrbruk og reindrift, ikke bør forstås med så lange perioder som et år. De ønsker videre en restriktiv linje når det gjelder varding, skilting, klopping og bygging av stier. Eksempler på vesentlige inngrep kan også være tilrettelegging for turgåing og skiturer.

Lyngen kommune mener at bestemmelsen vedr saltslikkeautomater bør flyttes til eget punkt, da de kan stå over flere år. De mener også at jordbruksvei bør erstattes med landbruksvei. Midlertidig oppsetting av løypestreng bør ikke være søknadspliktig.

Jægervatn/Lattervik Bygdeutvalg mener det bør gis tillatelse til gjerding og tilrettelegging for beitebruk.

Fylkesmannen kommenterer at traseen for hovedvegnettet i Nord-Troms ikke kommer i konflikt med verneforslaget.

Når det gjelder hva som skal forstås med midlertidig, er dette noe som vil komme tydeligere frem i en forvaltningsplan. Det samme gjelder restriksjonsnivået på varding, skilting m.m.

Fylkesmannen vil bytte ut jordbruksvei med landbruksvei slik Lyngen kommune foreslår. Saltslikkesteiner vil kunne stå over flere år. Løypestreng bør fortsatt stå under søknadspliktige tiltak.

Fylkesmannen mener at forskriften er tilpasset gjerding og tilrettelegging for beitebruk. Reglene er ikke til hinder for vedlikehold av gjerder og det kan søkes om å få oppføre nye.

Friluftslivets fellesorganisasjon er fornøyd med at verneforskriften ikke er til hinder for vedlikehold og drift av bruer, klopper og stier og vedlikehold av eventuelle turisthytter.

Kystverket gjør oppmerksom på at de har ei fyrlykt ”Lyngstuva” nord på Lyngen-halvøya som de antar ligger innenfor landskapsvernområdets avgrensning. De ber om at bruken av fyrlykta (vedlikehold og evt nybygg) og fri tilgang til denne sikres. De gjør videre oppmerksom på at det på sikt kan være behov for bygging av ytterligere nautiske navigasjonsinstallasjoner eller eventuelle nymerkinger.

Fiskeridirektoratet ønsker at det i forskriften åpnes opp for å kunne tillate å etablere fortøyningsfester for fiskeredskaper, båter og havbruksanlegg.

Privatperson i Sør-Lenangen har planer om lavvolignende bygg ved Blåisvatnet, i tillegg til en godkjent plan for 5-6 hytter ved hovedveien. Han mener dette er en bedre løsning enn den campingen med fjelltelt som allerede foregår i området.

NGU er fornøyd med at forbud mot fjerning av stein, mineraler og fossiler ikke er tatt med i forskriften. De mener at det er en god balanse mellom vern og allmennhetens muligheter for bruk av området.

NLH Institutt for biologi og naturforvaltning mener at den planlagte forlengelsen av skogsbilveien innover i verneområdet på sydsiden av Kvalvikdalen vil være i strid med verneformålet og bør stoppes.

DN støtter Kystverket i at de gjennom forskriften får adgang til å foreta vedlikehold og nødvendig oppgradering av fyrlykt ved Lyngstuva. Eventuell bygging av nye nautiske navigasjonsinstallasjoner må vurderes når et behov oppstår.

Når det gjelder Fiskeridirektoratet sitt ønske har DN tatt inn et nytt punkt som omtaler fortøyningsbolter.

Forskriften åpner opp for oppføring av nybygg i forbindelse med jordbruk, reindrift, bygdelagsvirksomhet og oppsyn. Nybygg i forbindelse med turisme er det ikke åpnet opp for. Det er lagt opp til at byggevirksomhet innenfor landskaps-vernområdet skal begrenses. DN ønsker ikke å foreta noen endringer av forskriften som fremmer økt byggevirksomhet.

Veibygging i landskapsvernområder er lite ønskelig. En evt søknad om forlengelse av skogsbilveien bør vurderes i forvaltningsplansammenheng.

Miljøverndepartementet har tilføyd setningen Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. I pkt. 1.2.d er vanlig vedlikehold byttet ut med vedlikehold. For øvrig viser en til DNs vurderinger.

Følgende innspill er kommet i forbindelse med forelegging for de andre departementene:

Olje og energidepartementet ber om at et nytt punkt nytt pkt f) under § 3 pkt 1.2 (Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for):

"nødvendig istandsetting av kraftledninger ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten."

Fiskeridepartementet ønsker at formuleringen i § 3 1.2 e) " vedlikehold og nødvendig oppgradering av fyrlykt ved Lyngstua." skal endres til " drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og nødvendig ferdsel i forbindelse med dette."

Under § 3 pkt. 1.3 (Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til) ønsker Fiskeridepartementet å få inn et nytt punkt j):

"oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystverket."

Fiskeridepartementet forutsetter videre at det ved akutt behov for etablering av navigasjonsinfrastruktur, så må dette kunne etableres raskt, og at man i ettertid varsler vernemyndighetene. Dette er i tråd med framlegg av verneplan for kystregionen for Troms.

Miljøverndepartementet har endret forskriften i tråd med innspillene fra Olje- og energidepartementet og Fiskeridepartementet. Departementet presiserer at punkt 1.3. j) bare gjelder Kystverkets anlegg.

Når det gjelder akutt behov for etablering av navigasjonsinfrastruktur, støtter departementet Fiskeridepartementets synspunkt.

Plantelivet

Privatperson mener at nydyrking bør være tillatt.

Lyngen kommune ønsker at forskriften åpner for hogst i henhold til gjeldende standarder for bærekraftig skogbruk.

Fylkesmannen kommenterer at det er få områder som er egnet for nydyrking. Det er lagt opp til at nydyrking ikke skal være tillatt. Fylkesmannen anbefaler at plan for hogst må godkjennes av forvaltningsmyndigheten.

DNT mener at fylkesmannens miljøvernavdeling skal godkjenne evt hogstplaner.

DN støtter fylkesmannen sin vurdering.

Miljøverndepartementet har endret setningen ” Annen hogst må skje i medhold av plan” til ” Annen hogst må skje i medhold av forvaltningsplan”. For øvrig vises det til fylkesmannens tilråding.

Dyrelivet

Storfjord kommune ønsker forskriften endret så det går klarere fram at det ikke tillates etablert bestander av de store rovdyrene på Lyngenhalvøya.

Lyngen kommune ønsker tilføyelsen: Landskapsvernområdet skal fortsatt være fritt for rovdyr.

Fylkesmannen kommenterer at forvaltning av store rovdyr innen verneområdet vil skje på vanlig måte i tråd med gjeldende nasjonale retningslinjer. Forvaltningsplan for bjørn, gaupe, jerv, ulv og kongeørn i Troms fylke, gir retningslinjer. Planen har som delmål at det ikke skal etableres reproduserende bestander av jerv og gaupe på Lyngenhalvøya.

DN støtter fylkesmannen sine kommentarer.

Miljøverndepartementet støtter fylkesmannens vurderinger.

Ferdsel

Balsfjord og Storfjord kommuner, Jægervatn/Lattervik Bygdeutvalg, Kjosen – Elvejord utmarkslag, Storfjord sameforening, Storeng Steindal Trim, Lakselvdal sprint, privatperson har reagert negativt på meldeplikten for lokale lag.

Troms turlag støtter fylkesmannen i formuleringen av punktene om ferdsel. De foreslår å verne noen sidemorener mot all ferdsel.

Troms politidistrikt synes forslaget om melding er positivt.

Skinnelv/Koppangen bygdelag vil fjerne punktet som regulerer større organiserte arrangement eller gjøre det mer liberalt.

Reindriftsforvaltningen i Troms forutsetter at reindriften blir tatt med på høring i forbindelse med søknader om større organiserte arrangement i den tiden reinen er i distriktet, spesielt i forbindelse med kalving og under samling og flytting.

Jøvik utviklingslag savner en spesifisering av hvor mange personer som menes med ”større organiserte arrangement”.

Fylkesmannen foreslår ny ferdselsparagraf der tradisjonell turvirksomhet i regi av turistforeninger, skoler, barnehager og ideelle lag og foreninger ikke har melde-plikt. Fylkesmannen anbefaler at det tas hensyn til reindrift i forbindelse med større organiserte arrangement. Retningslinjer for dette bør legges inn i forvaltningsplan.

Friluftslivets fellesorganisasjon er fornøyd med fylkesmannens endring av punktet om ferdsel og forutsetter at endringen også gjelder for universiteter og høgskoler.

Forsvarsbygg kommenterer at på bakgrunn av den militære virksomhetens begrensede innvirkning på naturgrunnlag/verneformål oppfattes verneforslaget som uforholdsmessig restriktivt, dette gjelder spesielt ferdselsbegrensningene. Forsvarets generelle holdning er at der det er åpnet for sivil virksomhet/ferdsel bør tilsvarende militær virksomhet/ferdsel være tillatt, jf. St.meld. nr. 62 (1991-1992). De anmoder om at punktet om ferdsel endres til også å gjelde for militære øvelser. En slik løsning har blitt benyttet i større landskapsvernområde, jf. forslaget til forskrift for Stabbursdalen. Små forband må også kunne ferdes til fots uten forhåndsvarsling eller søknad. De forutsetter at eksisterende virksomhet i skyte- og øvingsfelt i sjø sørøst for Lyngstuva ikke kommer i konflikt med verneplanen.

DN har forståelse for at området er av stor betydning for Forsvaret. Det er for de fleste verneområder vanlig at det søkes om dispensasjon for å utføre øvelser. Det er også ønskelig at denne praksisen videreføres for Lyngsalpan. Dette er også i tråd med Forsvarets egne retningslinjer for øvelser i verneområder, jf brev fra Forsvarets overkommando Operasjonsstaben til DN datert 01.07.1997.

Når det gjelder skyte- og øvingsfeltet i sjø sørøst for Lyngstuva vil ikke denne komme i konflikt med verneplanen så lengeaktiviteten foregår på dagens nivå.

Miljøverndepartementet slutter seg til DNs kommentarer.

Motorisert ferdsel

Lyngen Røde Kors Hjelpekorps ønsker tilføyingen øvelsesvirksomhet for hjelpekorps under oppramsingen hvor motorisert ferdsel tillates uten søknad.

Troms politidistrikt mener hjelpekorpsene bør gis anledning til å gjøre seg kjent i aktuelle redningsoppdragsområder.

Lyngen kommune foreslår at øvelser for Forsvaret ved heimvernet må kunne gjennomføres uten hindring av vernereglene. Disse utgjør lokalt en vesentlig beredskapsressurs for redningsoppdrag. Der hvor det i forskriften er nevnt jordbruksdrift i forbindelse med motorisert ferdsel, bør også skogbruk tilføyes, evt bare landbruk. Likeledes ønsker de å endre punktet hvor det kan gis tillatelse til kjøring på barmark i forbindelse med reindriftutøvelse, til å gjelde beitebasert næringsutøvelse.

Troms heimeverndistrikt kommenterer at HV har behov for å utvikle god lokalkunnskap og det må ikke settes begrensninger på nødvendig øvelsesaktivitet. De mener det er uheldig at ikke HV nevnes som en del av Forsvarets virksomhet, siden HV er den del av Forsvaret som hyppigst benytter verneområdet. Videre mener de at de må gis adgang til motorisert ferdsel ved trening og rednings-aksjoner.

Fylkeslandbrukstyret mener det er begrepsforvirring når det brukes ordet jord-bruksdrift når det dreier seg om skogsdrift. Landbruksdrift vil omfatte både jordbruks- og skogbruksdrift, og dette begrepet må nyttes i bestemmelsene.

Forsvarsbygg mener at varsling i forbindelse med lavtflyging er unødvendig fordi slik flyging har så kort varighet. De mener vinterøvelser bør være tillatt, gjerne etter en forutgående varsling/koordinering. Alternativt må Langdalen-Elvevoll tas ut av verneforslaget.

Tromsø kommune mener at det bør settes totalt forbud mot all barmarkskjøring, eller reduseres til et absolutt minimum. De er mot at det opprettes flere snøscooter-løyper i verneområdet.

Storfjord kommune, Rottenvik bygdeutvalg og Jøvik utviklingslag mener det bør settes totalt forbud mot barmarkskjøring, eller at den reduseres til et minimum.

Reindriftsforvaltningen i Troms ønsker å føye til at motorferdsel på barmark i forbindelse med reindrift skal kunne skje i samsvar med godkjent distriktsplan. Reindriftsloven stiller krav om at løyper for kjøring framgår av distriktsplan.

Troms turlag mener det bør settes forbud mot all barmarkskjøring, eller at barmarkskjøring reduseres til et minimum. De er mot opprettelse av scooterløyper. De mener transport av ved og lignende skal utføres av personell med bevilling, og at det ikke skal gis dispensasjon til den enkelte hytte eller grunneier. Turlaget er urolig for utviklinga og forslag til ”heliskiing”.

Lakselvdal sprint mener det er viktig at beltekjøretøy likestilles med scooter for at idrettslaget kan får preparere skiløyper. Idrettslagets drift må likestilles med rein- drifts- og landbruksnæringen.

Fylkesmannen kommenterer at DN har utarbeidet retningslinjer for hjelpe-korpsenes bruk av snøscooter i verneområder. Øvelseskjøring med snøscooter i forbindelse med forberedende og forebyggende redningstjeneste kan skje, men krever dispensasjon fra verneforskriften. Dispensasjon kan gis av forvaltnings-myndighetene med bakgrunn i plan som er godkjent av politimesteren. Slike dispensasjoner kan gis for flere år. Fylkesmannen foreslår at ”jordbruksdrift” endres til ”landbruksdrift”.

Fylkesmannen anbefaler at lavtflyging varsles på forhånd. Videre er det ønskelig at Forsvaret må søke om tillatelse for motorisert ferdsel i forbindelse med øvelses-virksomhet. Langdalen-Elvevoll bør beholdes i verneforslaget.

Fylkesmannen er enig i at barmarkskjøring bør reduseres til et minimum, men at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorferdsel på barmark i forbindelse med reindrift. De støtter Reindriftsforvaltningens forslag om at kjøring kan skje i samsvar med godkjent distriktsplan.

Det er allerede godkjent scooterløype innenfor vernegrensen i Nord-Lenangen. Etablering av nye scooterløyper bør begrenses, men muligheten kan være tilstede i medhold av forvaltningsplanen. Fylkesmannen foreslår eget punkt som gjør det mulig for idrettslag å søke om tillatelse til oppkjøring av skiløyper. Detaljer hvordan motorferdsel bør praktiseres vil bli nærmere utdypet i en forvaltningsplan.

Friluftslivets fellesorganisasjon mener at motorferdsel i utmark må begrenses til et minimum og at det bør gjennomføres en streng forvaltningspraksis. De er mot at det opprettes ny snøscooterløype.

Storfjord kommune opprettholder sitt vedtak om at all motorferdsel på barmark ikke skal være tillatt, med unntak av redningsoperasjoner.

Forsvarsbygg viser til forskriftens punkt om motorferdsel hvor forvaltnings-myndigheten kan gi tillatelse til vinterøvelser. Troms vil være tyngdepunktet for Hærens virksomhet. Behovet for vinterøvelser vil dermed ikke bli mindre i framtiden. Forsvaret fastholder en endring av forskriften som gir tillatelse til å gjennomføre vinterøvelser med forbehold om egnede snø og teleforhold, evt legge området Langdalen-Elvevollen utenfor verneområdet. De mener videre at varsling om lavtflyging over området er uhensiktsmessig og upraktisk. Lavtflygingskorridoren dekker bare søndre del av verneområdet. Overflyging tar bare noen minutter og støybelastningen er svært liten og heller ikke i strid med verne-formålet. De gjør også oppmerksom på at i landskapsvernområdets nordlige del har Forsvaret virksomhet som er av operativ karakter. De må ha mulighet til ferdsel og transport av personell, utstyr og maskiner, samt mulighet til å lande med helikopter her.

NLH Institutt for biologi og naturforvaltning mener at det bør settes strenge krav til motorferdsel i forbindelse med reindrift.

Reindriftsforvaltningen mener at all barmarkskjøring som er klarert i distrikts-planen, må kunne skje uten søknadsbehandling. Dersom en ønsker en samordning mellom distriktsplanen og forskriften, må det skje ved at reindriftens barmarks-kjøring tas inn i en forvaltningsplan. Ved på denne måten å vise hvilken barmarks-kjøring som er tillatt, skapes en mer forutsigbar ramme for reindrifta.

DNT mener reglene for motorferdsel er for liberale. Det må ikke tillates scooter-løyper eller være adgang til barmarkskjøring. Sekundært må motorferdsel kun tillates på eksisterende veier. Forsvaret bør ikke få tillatelse til å benytte motor-kjøretøy. Grensen for luftfartøy må heves til 1000 meter.

DN mener at motorisert ferdsel i landskapsvernområder må begrenses og at en bør legge seg på en streng praksis. Av hensyn til sterke lokale ønsker om å kunne få etablere flere scooterløyper i verneområdet støtter DN fylkesmannen sin vurdering. DN vil understreke at før nye løyper etableres bør dette vurderes nøye opp i mot andre interessegrupper.

Når det gjelder barmarkskjøring støtter DN fylkesmannen sin vurdering. Det samme gjelder for Forsvarets behov for motorferdsel i forbindelse med vinter-øvelser. Det er ønskelig å opprettholde den dialogen som kreves ved en søknads-behandling for å kunne påvirke ferdselen i en positiv retning og for bedre å kunne forvalte området hensiktsmessig. DN er enig med Forsvaret i at det er uhensikts-messig å varsle om lavtflyging i allerede godkjente lavtflygingskorridorer.

Forskriften er ikke til hinder for aktivitet som faller inn under betegnelsen militær operativ virksomhet.

Miljøverndepartementets vurdering: DN foreslår i punkt 5.1 formuleringen: ” Med landing mener en også henting og bringing av passasjerer og gods selv om landingen i egentlig forstand ikke skjer. Departementet ser at formuleringen kan oppfattes som noe uklar i forhold til hva som er forbudt, og vil presisere at det her menes at for eksempel å hoppe ut av eller stige opp i helikopter som svever like over bakken, sidestilles med landing, og er forbudt. Departementet har derfor endret formuleringen til: ” Henting og bringing av passasjerer og gods der luftfartøyet ikke berører bakken, er også forbudt”.

I punkt 5.3.f har departementet endret formuleringen ” Lufttransport skal meldes til oppsynet” til ” Lufttransport skal meldes til forvaltningsmyndigheten”. Dette fordi det også andre steder i forskriften er henvist til forvaltningsmyndigheten.

Departementet viser for øvrig til DNs vurderinger, og presiserer at når en ønsker at noen aktiviteter skal være søknadspliktig har dette to formål: Å påse at det ikke foregår aktiviteter som er i konflikt med verneformålet samt å kunne holde oversikt over aktivitetene.

I pkt 5.3 ”Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til” har Miljøverndeparte-mentet føyd til et nytt punkt h): ”nødvendig transport ved tilsyn og vedlikehold av kraftledninger. Ved akutte behov for slik transport, uten at det er gitt løyve, skal det sendes melding til forvaltningsmyndighet.”

Miljøverndepartementet presiserer at en i "kontortiden" bør kontakte forvaltnings-myndigheten på forhånd.

Forurensning

DNs forslag lyder:

6.1 Forsøpling og bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt.

6.2 Avfall skal tas med ut av området.

6.3 Unødvendig støy er forbudt. Det er ikke tillatt å bruke motor på modellfly, modellbåter og lignende.

Miljøverndepartementet foreslår å endre disse punktene slik:

6.1 Forurensning og forsøpling er forbudt, herunder all bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet

6.2 Unødvendig støy er forbudt. Eksempel på dette er bruk av motor på modellfly, modellbåter og lignende. Listen er ikke uttømmende.

DNs punkt 6.2 er tatt ut ettersom det i punkt 6.1 er forbud mot forsøpling. Videre har departementet i punkt 6.2 presisert at forbudet også kan gjelde andre aktiviteter og objekter enn de som er listet opp.

Miljøverndepartementet

tilrår:

linkdoc154619#docForskrifter om vern av Lyngsalpan landskapsvernområde fastsettes i samsvar med vedlagte forslag (vedlegg 1).