Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Oppsummering fra det nordiske seminaret "Kulturkriminalitet: regelverk og rettspraksis i Norden"

Kulturdepartementet inviterte 12.-13. desember 2017 juridiske og kulturfaglige miljøer i de nordiske land til et seminar for å utveksle erfaringer og drøfte hvordan man i Norden kan samarbeide på tvers av fag- og landegrenser om innsats og tiltak for å hindre kulturkriminalitet, motvirke finansiering av ekstremistgrupper og bidra til bedre vern av verdens kulturarv. Her kan du lese oppsummeringen fra seminaret.

Om seminaret, deltakere og tema

Seminaret  "Kulturkriminalitet: regelverk og rettspraksis i Norden" var en oppfølging etter den nordiske fagkonferansen om ulovlig handel med kulturgjenstander, som ble holdt i Oslo 2015, etter initiativ fra de nordiske kulturministrene, jf. ministererklæringen fra det nordiske kulturministermøtet i Torshavn i mai 2015 om oppfølging av FNs sikkerhetsråds resolusjon 2199 (feb. 2015).  Seminaret var en del av sektorprogrammet for kultur under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017, og ble arrangert av Kulturdepartementet i samarbeid med Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo med støtte fra Nordisk ministerråd.

Tilhørere i salen under det nordiske seminaret.
Foto: Kulturdepartementet

Seminaret samlet rundt 60 deltakere fra alle de fem nordiske land, hovedsakelig fra kulturmyndigheter, toll og politi, samt fra juridiske og kulturfaglige miljøer. Programmet omfattet innledere fra alle land. Kulturdepartementet ved ekspedisjonssjef Christine Hamnen ønsket deltakerne velkommen, før statssekretær Marianne Hagen i Utenriksdepartementet holdt åpningshilsen på vegne av regjeringen.

Det faglige innholdet var delt inn i tre hovedbolker 

  1. Betydningen av samarbeid på tvers av fag- og landegrenser 
  2. Regelverk og rettspraksis i Norden
  3. Veien videre – tilnærminger, behov, og ulike tiltak mot kulturkriminalitet i Norden.

Sammenfatning av presentasjonene

Seksjonsleder Håkon Roland, Kulturhistorisk museum (KHM) i Oslo

Roland innledet om museets utfordringer i skjæringsfeltet mellom lovverk og praksis.

Som Norges største kulturhistoriske museum, er KHM gitt forvaltningsansvar som nasjonal vedtaksinstitusjon for utførsel av arkeologiske og etnografiske kulturgjenstander. Museets faglige posisjon gjør at de berøres av en rekke utfordringer knyttet til ulovlige kulturgjenstander, spesielt når det gjelder ansvar  (kontroll, anmeldelse, oppfølging av saksforhold, for varslinger).

- Skal museet anmelde? - Hvem følger opp? - Hvem har ansvar for at praksis på dette området utvikles konsekvent over tid?

Et sentralt begrep når det gjelder kulturkriminalitet er proveniens (vurdering, kriterier)  

Hvem etablerer "beste praksis", - Hvem har bevisbyrde? 

Det er viktig å få en felles forståelse av hva som bør ligge i dette og i andre sentrale begreper som f.eks.  "aktsomhet" og "god tro".

- Bør alle kulturgjenstander med mangelfull dokumentasjon anses som "ulovlige"?

- Hvordan skal vi samordne kunnskap om ulike nasjonale regler, dokumentasjonskrav osv.?

- Hva gjør vi med gjenstander med ukjent opprinnelsesland?

- Hvor trekkes grensen for hvilke gjenstander vi nekter utført fra landet, fordi dokumentasjonen av proveniens er utilstrekkelig?

- Hvem skal undersøke proveniens og kartlegge de rettslige forholdene rundt gjenstanders bevegelser over landegrensene?

Dette er kompliserte saksforhold som involverer både privatrettslige forhold, nasjonal lovgivning i ulike perioder, internasjonalt regelverk, og mellomstatlige forhold.  Viktig å erkjenne at det er en sammenheng mellom funn i Norge og utførsel og innførsel av ulovlige gjenstander utenfra. Ikke to verdener, men tangerende felt som bør sees i sammenheng.

Leder av Europarådssekretariatets avdeling for strafferett og anti-terror, Carlo Chiaromonte

Chiaromonte presenterte Europarådets nye strafferettslige konvensjon knyttet til kulturkriminalitet. Konvensjonens siktemål er å utfylle allerede eksisterende konvensjoner, der disse har "hull" og mangler i forhold til strafferettslige anliggender. Under den nye konvensjonen forpliktes statene til å kriminalisere hele kjeden av handlinger knyttet til ulovlig handel med kulturgjenstander, fra plyndring, smugling, videresalg og heleri, og i noen tilfeller også kjøp av ulovlig omsatte gjenstander.

Motivasjonen er å trekke opp noen felles rammer som kan gjøre det enklere å samarbeide på tvers av landegrenser. Chiaromonte framhevet spesielt betydningen av at konvensjonens "nedslagsfelt" er definert til å omfatte viktig kulturarv innen alle stater som er part i UNESCOs 1970-konvensjon om ulovlig handel med kulturgjenstander, og altså ikke kun de stater som tiltrår Europarådskonvensjonen.

Dette er et sterkt signal om at vi alle har et felles ansvar for å ta vare på verdens kulturarv. Ved siden av strafferettslige sanksjonsbestemmelser trekker konvensjonen opp en rekke forebyggende tiltak som statene kan gjennomføre for å hindre lovbrudd. Konvensjonen, som også er åpen for tiltredelse for land utenfor Europa, ble lagt fram for Europarådets ministerkomite til signering i mai 2017. Foreløpig har 10 land signert konvensjonen.

Riksantikvar Jørn Holme, Norge

Holme innledet om regelverk og rettspraksis knyttet til kulturkriminalitet i Norge. Han definerte et skille mellom begrepene kulturminnekriminalitet  knyttet til faste kulturminner, til forskjell fra begrepet kulturkriminalitet, som knyttes til ulovlig handel, innførsel og utførsel av kulturgjenstander.

Holme viste til de sentrale straffebestemmelsene i strl. § 242 om særlig grov kulturminnekriminalitet (6 års strafferamme), § 352 annet og tredje ledd om særlig grovt skadeverk (15 års strafferamme) og straffebestemmelsen i kulturminneloven § 27 (2 års strafferamme).

Innenfor feltet kulturminnekriminalitet har det særlig vært utfordringer til påsatte kirkebranner og rivning av hus som er fredet eller vernet, skade på fredete kulturminner som følge av svikt i system på rutiner/kontrollsystem, ulovlig metallsøking og tyveri fra kirker og museer.

Riksantikvaren presenterte kort direktoratets nye retningslinjer for bruk av metallsøkere. Holme gjennomgikk også flere høyesterettsdommer.

Høyesterett avsa i en dom i 2017 14 dager ubetinget fengsel for underslag av 22 metallgjenstander (løse kulturminner som er statens eiendom funnet ved metallsøk over flere år) og brudd på meldeplikten etter kulturminneloven samt ulovlig innførsel av steinalderøks fra Sverige.

Bilde av steinalderøksa med det norske og det svenske flagget i bakgrunnen.
Den svenske steinalderøksa. Foto: Kulturdepartementet

Lovgivningen har tilstrekkelige straffehjemler, men kunnskapen om fagfeltet er begrenset hos politi og påtalemyndighet. Det er derfor viktig at ØKOKRIM spiller en sentral rolle innen etterretning (særlig innen ulovlig handel med kulturgjenstander) i samarbeid med INTERPOL, etterforskning og påtale.

Tyverisaken fra Bergen museum (hvor store deler av samlingen med vikinggjenstander ble stjålet) viser et behov for at museene sikrer sine gjenstander bedre.

Jurist Måns Pedersen, Riksantikvarieämbetet Sverige 

Pedersen la i sin presentasjon vekt på betydningen av en god juridisk forståelse og systematisering av begreper knyttet til kulturminnekriminalitet og ulovlig handel for å kunne drive en effektiv forvaltning.

Manglende definisjoner og forståelse kan ellers medføre risiko for uklare rammer og usynliggjøring av problemene. Pedersen forklarte hvordan man fra svensk side skulle forstå begrepene i en juridisk-systematisk betydning, noe som i sin tur avgrenser Riksantikvarieämbetets ansvarsområder.

Kulturarvkriminalitet er et sammensatt begrep som omfatter ulike lovbrudd, i tillegg til tyveri og skadeverk. Det sentrale i denne sammenheng er om lovbruddet gjelder en type kulturarv som er omfattet av en form for rettslig eller formelt vern.

Fuldmægtig Tawa Adetunji, Kulturministeriet, og Susanne Thuesen Simonsen, Slots- og kulturstyrelsen, Danmark

Adetunji redegjorde for gjeldende dansk lovgivning for vern av kulturverdier og kulturarv. De ulike regelverk skal sikre kulturverdier i Danmark, samt påse at ulovlig innførte kulturgjenstander tilbakeleveres.

Siste nytt fra dansk hold er at det nå foreligger et lovforslag om vern av kulturarv i væpnete konflikter som ble oversendt Folketinget i desember 2017.

Avdelingsdirektør Agnes Stefansdottir, Minjastofnun, Island

Stefansdottir presenterte erfaringer fra Island og fortalte om aktuelle utfordringer når det gjaldt å ta vare på verneverdige bygninger m.v. Det kom klart fram at mange problemstillinger er felles med andre nordiske land.

Jurist og professor Johan Boucht

Det knyttet seg stor interesse til den finske juristen, professor Johan Bouchts innledning om inndragning. Inndragning er et sentralt tema i arbeidet med tilbakelevering av ulovlig utførte og innførte kulturgjenstander.

Et spørsmål som drøftes, er hvilket rettslig grunnlag som er tilstrekkelig for å returnere gjenstander som er stoppet i tollens grensekontroll, og som mangler nødvendig utførselstillatelse av utførselslandet.

Ulike typer inndragning er viktige tilleggssanksjoner ved flere typer kriminalitet, herunder også kulturkriminalitet. Inndragning av utbytte kan f.eks. være relevant der gjerningsmannen har solgt kulturgjenstander som er ervervet ulovlig, men også der gjerningspersonen har gjort innsparinger som følge av den straffbare handlingen.

Også redskap som har vært benyttet til en straffbar handling kan inndras, f.eks. metalldetektorer. Innen kulturminneområdet kan det også være aktuelt å inndra gjenstander som har vært utsatt for en straffbar handling, forutsatt at staten ikke allerede eier den. Slik inndragning kan gjelde f.eks. mynter eller våpen som har blitt smuglet inn i landet.

I tilknytning til inndragning kan det også diskuteres hvordan en inndratt gjenstand bør brukes eller disponeres. Ofte tilfaller gjenstanden staten direkte. I andre tilfeller bør gjenstanden tilbakeføres til det land hvor den er blitt stjålet, eller ulovlig utført fra. Man kan også vurdere om inndratte kulturgjenstander kan benyttes til samfunnstjenlige formål, i tråd med den diskusjon som føres internasjonalt. 

Politioverbetjent Kenneth Didriksen, Økokrim, Norge

Didriksen redegjorde for norske påtalemyndigheters håndtering av kulturkriminalitet og hvordan politiet arbeider med kunst- og kulturminnekriminalitet. I Norge har disse sakene hatt en begrenset plass med få saker og fravær av fagkompetanse.

Reformen av politiet, som nå har trådt i kraft, har medført betydelige omorganiseringer. Større og mer selvstyrte politidistrikt skal være førstelinje på de fleste saksfeltene. Riksadvokaten sier i sitt rundskriv til politiet at saker som omfatter alvorlig kulturminnekriminalitet skal prioriteres.

Prinsipielle rettsavgjørelser har gitt stadig strengere straffereaksjoner. Mange av sakene er behandlet av ØKOKRIM som har et nasjonalt ansvar for kulturkriminalitet. ØKOKRIM har et utstrakt samarbeid med nasjonale faginstanser i behandling av både administrative og strafferettslige forhold. ØKOKRIM erfarer at kulturkriminalitet er stadig mer organisert og grensekryssende.

God, løpende kontakt med andre lands politimyndigheter av avgjørende betydning, så vel som med samarbeidsorgan som INTERPOL, EUROPOL, m.v. alt etter hva gjeldende trusselbilde tilsier.

De nordiske landene har mange fellestrekk hva gjelder kriminalitetsutfordringer og kulturell historie. Det bør vurderes i hvilken grad dette bedre kan utnyttes med samarbeidsløsninger på felles digitale plattformer. Et fellesnordisk forskningsprosjekt for å kartlegge trusselbildet bør også drøftes.

Avdelingsdirektør Eivind Kloster-Jensen, Tolldirektoratet, Norge

Kloster-Jensen redegjorde for tolletatens rolle i bekjempelsen av grensekryssende kulturkriminalitet, bl.a. rettslige og tekniske utfordringer, hvordan tollen arbeider med tanke på avdekking og oppklaring av ulovligheter, samarbeidet med politi, samt med Kulturdepartementet når det gjelder tilbakelevering av ulovlige gjenstander som stoppes i grensekontroll.

Dr. Sanna Aro-Valjus, Adjunct Professor in Near Eastern Archaeology, University of Helsinki, Finland

Aro-Valjus orienterte om et tverrfaglig samarbeidsprosjekt relatert til kulturgjenstander og manuskripter. Prosjektet startet i oktober 2016 med finansiering fra Universitetet i Helsinki's Future Fund.

Utgangspunktet var spørsmål som oppsto i kjølvannet av at finsk toll i 2015 stanset en transport av keramikkfliser til Russland som man mistenkte kunne stamme fra IS' plyndringer i Palmyra i Syria. Etter nærmere undersøkelser kom man til at dette dreide seg etter all sannsynlighet om etterlikninger. Saken reiste likevel interesse i det akademiske miljø om hvorvidt Finland kunne være et transitt-land for ulovlig handel på grunn av begrensede ressurser og ekspertise. Sentrale problemstillinger dreide seg om etiske prinsipper, som publisering av forskning og manuskripter og objekter uten klar proveniens.

Resultatene av prosjektet ble presentert på et symposium i Helsinki i juni 2017. Finland har, i likhet med andre nordiske land, utfordringer når det gjelder vurdering og verifisering av gjenstander som tilbakeholdes i tollen. Andre interessante erfaringer fra prosjektet gjaldt innhenting av data og analyse vedrørende internettsalg av ulovlige kulturgjenstander i arabiske media.

Aro-Valjus fortalte videre at det nylig var satt i gang en spørreundersøkelse rettet mot finske aktører /stakeholders på internett for å kartlegge omfanget av handel med utenlandske antikviteter i Finland. De er også i ferd med å utforme en "code of ethics"/etisk veileder for akademiske forskere. Finland er forøvrig i ferd med å utforme en ny kulturarvlov.

Tilbakelevering av ulovlig innført steinalderøks

Seminaret fikk en meget passende avslutning med overleveringen av en steinalderøks til svenske myndigheter. Steinøksa var ulovlig innført til Norge fra Sverige. Gjenstanden var en del av det beslaglagte materialet i en sak som ble avgjort i Høyesterett i juni 2017. Tilbakeleveringen ble forestått av tidligere statssekretær Bård Folke Fredriksen til Sveriges ambassadør Axel Wernhoff.

Tidligere statssekretær Bård Folke Fredriksen og Sveriges ambassadør Axel Wernhoff.
Tidligere statssekretær Bård Folke Fredriksen overleverer steinøksa til Sveriges ambassadør Axel Wernhoff. Foto: Kulturdepartementet