4 Samfunnsøkonomiske, herunder miljømessige, økonomiske og administrative, konsekvenser

4.1 Samfunnsøkonomiske konsekvenser av EMAS-ordningen

Innføring av EMAS II pålegger ingen nye plikter for næringslivet eller andre organisasjoner. Deltagelse i EMAS-ordningen er kun forpliktende for de som velger å delta.

EMAS-ordningen er et frivillig miljøledelsessystem som har som mål å fremme en vedvarende forbedring av miljøinnsatsen for de virksomheter som deltar. De virksomheter som har innført EMAS vil på en systematisk måte kunne redusere sine belastninger på miljøet i form av bedre styring på avfallsstrømmer, mindre utslipp, energiøkonomisering m.m. Hvor mange virksomheter som slutter seg til ordningen og omfanget av de positive miljømessige konsekvensene av EMAS-ordningen er imidlertid vanskelig å kvantifisere.

De organisasjoner som er EMAS-registrert kan videre bruke dette aktivt i markedsføring og dermed bli oppfattet som en seriøs leverandør av produkter og/eller tjenester. Mange oppnår også økonomiske gevinster ved innføring av miljøstyring ved for eksempel redusert energi- og avfallskostnader eller reduserte forsikringspremier. Videre kan det oppnås konkurransefordeler innen de forskjellige bransjene ved at EMAS-logoen etterspørres av kunder, underleverandører mv. Etterhvert som stadig flere organisajoner blir EMAS-registrert i Europa vil disse i økende grad etterspørre at også deres underleverandører er EMAS-registrerte.

Det antas at deltagelse i EMAS vil øke fordi ordningen nå gjøres tilgjengelig for alle organisasjoner. Dette vil kunne medføre økt ressursbruk for de forskjellige aktører i EMAS-ordningen i forhold til dagens nivå, men de administrative konsekvenser av endringsforslagene antas å bli beskjedne i omfang.

I den opprinnelige Ot. prp. nr. 48 (1995-96) om EMAS var det en forutsetning at ordningen på lengre sikt i hovedsak skulle bli selvfinansierende. Erfaringer med drift av ordningen hittil viser at dette ikke er blitt innfridd fullt ut.

Det er i dag Brønnøysundregistrene som er tillagt oppgaven med å føre EMAS-registeret. Justervesenet er ansvarlig for å gi, utvide, avslå, suspendere eller trekke tilbake akkreditering av miljøkontrollørene. Dette vil også være tilfelle etter gjennomføringen av EMAS II.

Ved innføring av et registreringsgebyr til Brønnøysundregistrene, som er under forberedelse, vil de faktiske kostander for registreringsarbeidet i stor grad bli selvfinansierende.

Justervesenet, ved Norsk Akkreditering, har ikke kunnet dekke alle EMAS relaterte kostnader gjennom akkrediteringsgebyrer. I Norge er det få godkjente uavhengige miljøkontrollører, sammenlignet med andre land. Det vil påhvile en økonomisk byrde for disse virksomheter dersom de skulle bære alle Justervesenets kostnader i forhold til arbeidet med EMAS. Tilsvarende vil kostnadene for å bli kontrollert i forhold til EMAS bli så høye at det ikke vil være attraktivt for norske virksomheter å bli EMAS-registrert. Det er derfor realistisk å tro at det offentlige en stund til må bidra med noe tilskudd til Norsk Akkrediterings arbeid med EMAS.

De ressurser SFT vil bruke i forhold til å administrere ordningen i fremtiden vil kunne øke noe som følge av økt deltagelse i EMAS-systemet. Systematisk utnyttelse av miljøkontrollørenes EMAS-revisjoner vil imidlertid kunne redusere miljøvernmyndighetenes ressursbehov mht. tilsyn overfor disse virksomhetene, noe som på sikt vil kunne gi en nettogevinst hva gjelder SFTs totale ressursbehov.

4.2 Samfunnsøkonomiske konsekvenser av de øvrige endringer

Kommunene er i forurensningsloven pålagt en rekke oppgaver på avfallsområdet, bl.a. innsamling og behandling av forbruksavfall, mottak av spesialavfall, fastsettelse av avfallsgebyr m.m. Selv om kravet i forurensningslovens § 33 a om å utarbeide kommunal avfallsplan oppheves, vil kommunen fortsatt utføre disse viktige oppgavene. Det er hvordan kommunen gjennomfører disse oppgavene som er avgjørende for hvilke miljømessige konsekvenser avfallsbehandlingen vil gi. Ved å oppheve kravet om å utarbeide kommunal avfallsplan legger man opp til en forenkling av planarbeidet knyttet til arbeidet med avfallsbehandlingen i kommunen, men ikke en reduksjon av innsatsen på området. Den foreslåtte endringen av § 33 a vil således ikke gi miljømessige konsekvenser, men man vil oppnå en forenkling av administrasjonen av avfallsplanleggingen i kommunene, noe som igjen vil kunne gi positive økonomiske konsekvenser for kommunene.

Den foreslåtte endringen av § 37 tredje ledd vil heller ikke få miljømessige konsekvenser. God forvaltningsskikk tilsier at alle saker skal behandles uten ugrunnet opphold, dvs. så raskt som mulig innenfor de rammer ressurser og saksmengde setter. Ved en eventuell prioritering innen disse rammene, vil de mulige miljømessige virkninger av saken være en viktig faktor som må tas i betraktning. Saker som vil kunne få vesentlige miljøkonsekvenser vil derfor fortsatt måtte behandles snarest mulig. Endringen vil følgelig heller ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser.

Endringen i lov om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 innebærer ingen endring i adgangen til å delegere myndighet fra kommunestyret til kommunale utvalg. Ved å gi myndigheten til kommunen som sådan, vil det imidlertid fremgå klarere av bestemmelsen at det er kommunelovens alminnelige prinsipper for delegering av myndighet som kommer til anvendelse. Endringen vil følgelig ikke ha samfunnsøkonomiske konsekvenser.