Ot.prp. nr. 11 (1999-2000)

Om lov om opphevelse av lov 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank m.m. (Overføring av Landbruksbankens oppgaver til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond)

Til innholdsfortegnelse

6 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

6.1 Formålet med SNDs virksomhet

SND ble etablert ved årsskiftet 1992-93, gjennom en sammenslåing av Distriktenes Utbyggingsfond, Industribanken, Industrifondet og Småbedriftsfondet. Distriktenes Utbyggingsfond, Industrifondet og Småbedriftsfondet avviklet sin virksomhet 31. desember 1992, mens Industribanken kom med i SND 1. mars 1993. Statens Fiskarbank ble integrert i SND 1. januar 1997.

Lov 3. juli 1992 nr. 97 om SND § 1 omhandler fondets formål, og lyder som følger:

«Statens nærings- og distriktsutviklingsfond har til formål å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i landet for øvrig ved å:

  1. medvirke til utbygging, modernisering og omstilling av, samt produktutvikling og nyetablering i norsk næringsliv i hele landet og

  2. fremme tiltak som vil gi varig og lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygd næringsgrunnlag.»

Det er lagt til grunn at SND skal bidra til nyskaping, omstilling, etablering og kompetanseutvikling. Små og mellomstore bedrifter, prosjekter i distriktene, miljøprosjekter, kvinneprosjekter og ungdomsprosjekter er viktige satsningsområder. Blant de samfunnsmessige hensynene som SND skal ivareta står distriktshensynet i en særstilling.

6.2 Organisasjon

De organisatoriske rammene for SND er fastlagt i lov om SND.

Foretaksmøtet er SNDs øverste organ, jf. lovens § 26, og utgjøres av Nærings- og handelsministeren. I SND-loven kap. 6 er det beskrevet hva slags styring som skal skje gjennom foretaksmøtet. Utenom foretaksmøtet har SND en stor grad av selvstendighet i forhold til Nærings- og handelsdepartementet, som er administrativt ansvarlig for SND. Det er ingen klageadgang til departementet på vedtak fattet av SND, og departementet har ingen instruksjonsmyndighet i enkeltsaker.

SND ledes av et styre og en administrerende direktør. I følge lov om SND § 6 skal styret bestå av minst 6 personer og det er styret som tilsetter administrerende direktør. Styret har i dag 8 medlemmer. Administrerende direktør forestår den daglige ledelse av fondet, og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir.

SND har hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i alle fylkene (felleskontor for Oslo og Akershus). Hovedkontoret er organisert i tre divisjoner: Næringsdivisjonen skal fungere som et kompetent støtteapparat for distriktskontorene, med spisskompetanse og ansvar for nasjonale strategier. Videre skal den være et ressurssenter for finansiering og utvikling. Distriktskontordivisjonen står for den administrative oppfølgingen av distriktskontorene. Divisjonen skal ivareta hovedfunksjoner knyttet til blant annet drift, utvikling og implementering av strategi og policy. Russland- og Øst-Europadivisjonen administrerer to investeringsfond som er rettet mot hhv. Russland og Øst-Europa.

Videre har SND opprettet en egen enhet for kredittpolicy og risikostyring, som skal bidra til at fondet har en riktig risikoprofil og prispolitikk. Samtidig skal enheten redusere SNDs tap ved aktiv oppfølging av utsatte engasjementer og sørge for at SND har et effektivt beslutningssystem. Videre skal den bidra til å sikre enhetlig og forutsigbar behandling av kunder/saker og riktig bruk av virkemidlene, og til at SNDs retningslinjer og kredittpolicy for produkter/ programmer ivaretar kundenes behov.

Gjennom etableringen av distriktskontorene har det skjedd en desentralisering av virkemiddelforvaltningen. Informasjon og saksbehandling er nå flyttet nærmere kundene; hele 95 % av kundeansvaret ligger i dag hos distriktskontorene.

SND er organisert med klare fullmakts- og ansvarslinjer. Styringssystemet i SND er basert på delegering av personlige fullmakter.

6.3 SNDs virksomhet

Midler til landsdekkende virkemidler og administrasjonstilskudd bevilges over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Midler til distriktsrettede og fiskerirettede ordninger bevilges over henholdsvis Kommunal- og regionaldepartementets og Fiskeridepartementets budsjett, mens kapitalen i Statens Miljøfond er bevilget over Miljøverndepartementets budsjett.

SNDs produkter omfatter lån, garantier, tilskudd, programvirksomhet og investering med egenkapital. Nedenfor er SNDs virkemidler skissert i grove trekk:

  • Lavrisikolånopereres på kommersielle vilkår og kan brukes til å delfinansiere lønnsomme investeringsprosjekter i forbindelse med nyskaping, utvikling, etablering og omstilling.

  • Risikolån brukes til å finansiere de aller fleste prosjekter som har med nyskaping, omstilling og utvikling å gjøre, men ikke til å finansiere løpende driftsutgifter.

  • Spesielle virkemidler overfor fiskeflåtenanvendes til finansiering av bygging og ombygging av fartøyer.

  • Statens miljøfond er en risikolåneordning som skal stimulere virksomheter til å ta i bruk og videreutvikle mer miljøeffektiv teknologi, samt bidra til å synliggjøre hvordan gode miljøløsninger kan tas i bruk.

  • Prosjektutviklingstilskuddhar som formål å styrke mulighetene til å utvikle gode ideer med sikte på markedsintroduksjon, og rettes i hovedsak inn mot prosjekter som har sitt utspring i forsknings- og utviklingsaktiviteter.

  • Etablererstipend kan brukes til å dekke utviklingsfasen fram til selve etableringen og i selve etableringsfasen.

  • Tilskudd til forsknings- og utviklingskontrakter gis til å stimulere til avtaler; enten mellom offentlig etat og norsk bedrift for å utvikle et nytt produkt eller en ny løsning for etaten, eller for å stimulere til samarbeid om produktutvikling mellom leverandører og kundebedrifter.

  • Distriktsutviklingstilskuddkan gis til å fremme et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv i distriktene, til investeringer samt til bedriftsutviklingstiltak knyttet til nyetablering, nyskaping, omstilling og kompetanseheving.

  • Garanti for låner en landsdekkende ordning der det gis garantier for lån til driftskapital og realinvesteringer.

  • Bedriftsutviklingstilskudd kan bevilges til programvirksomhet og til små og mellomstore bedrifter for finansiering av tiltak med sikte på nyskaping og utnyttelse av eksisterende og nye produkters markedsmuligheter.

Foruten de ordningene som er nevnt ovenfor har SND en rekke forvaltningsoppgaver. Disse oppgavene omfatter tilskudd til regional utvikling, omstillingsbevilgninger til kommuner med ensidig næringsgrunnlag og Statens lånekasse for aviser.

Til forsiden