5 Endringer i folketrygdloven - dagpengeperiodens lengde

5.1 Gjeldende rett

Stønadsperiodens lengde bestemmes av den arbeidsinntekten medlemmet har hatt i sist avsluttede kalenderår, alternativt i gjennomsnitt av de tre siste avsluttede kalenderår før ledigheten, jf. folketrygdloven § 4-15. Med arbeidsinntekt menes her arbeidsinntekt som tilsvarer kravet til minsteinntekt etter folketrygdloven § 4-4. Lang stønadsperiode på 104 uker innvilges til dem med arbeidsinntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Den kortere stønadsperioden på 78 uker innvilges når arbeidsinntekten er under 2 ganger folketrygdens grunnbeløp, men over kravet til minsteinntekt etter folketrygdloven § 4-4. Til personer over 64 år kan det etter folketrygdloven § 4-17 første ledd ytes dagpenger frem til fylte 67 år.

5.2 Departementets vurdering og forslag

Dagpengeperiodens maksimale varighet er differensiert for at personer som har hatt en langvarig tilknytning til arbeidsmarkedet og som har vært avhengige av sin arbeidsinntekt til livsopphold, skal få stønad i lengre tid enn personer som i mindre grad har vært avhengige av sin arbeidsinntekt for livsopphold. Ved endringene i regelverket om dagpenger under arbeidsløshet som ble gjort gjeldende fra 1. januar 2003, jf. Ot.prp. nr. 15 (2002-2003) og Innst. O. nr. 50 (2002-2003), ble maksimal dagpengeperiode redusert fra 156 til 104 uker for personer med arbeidsinntekt på minst to ganger grunnbeløpet. Det ble ikke gjort endringer for personer med inntekt under to ganger grunnbeløpet.

Departementet ønsker å harmonisere regelverket og gjenopprette prinsippene bak utformingen av lange og korte stønadsperioder. Kort dagpengeperiode bør være halvparten av lang periode.

Etter endringene fra 1. januar 2003 er gruppen med rett til kort stønadsperiode, personer med inntekt mellom 1,5 og 2 ganger grunnbeløpet. Gruppen er relativt liten, og omfatter bl.a. studenter og andre som har hatt liten tilknytning til arbeidslivet. Det er særlig viktig at yngre arbeidssøkere ikke forblir passive stønadsmottakere over lang tid. Undersøkelser viser at overgangen til arbeid øker med 30-60 pst. når arbeidssøkere nærmer seg slutten på maksimal dagpengeperiode. Både mer aktiv jobbsøkning fra den arbeidsledige og oppfølging fra Aetat bidrar til dette. En reduksjon av dagpengeperioden forventes derfor å øke overgangen til arbeid. Dette vil være den viktigste effekten ved en endring av varigheten.

Personer med svakere tilknytning til arbeidslivet og med arbeidsinntekt under 2 ganger grunnbeløpet foreslås på bakgrunn av dette å få en maksimal dagpengeperiode på 52 uker. Endringen foreslås gjort gjeldende for nye tilfeller fra ikrafttredelsestidspunktet.

5.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringen vil ikke ha økonomiske konsekvenser i 2004. I 2005 anslås endringen å innebære en budsjettmessig innsparing på om lag 60 mill. kroner og vil berøre om lag 6000 personer. På lang sikt (fra 2006) anslås den årlige budsjettmessige innsparingen å være om lag 125 mill. kroner og berøre om lag 10 000 personer.