2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Forordning (EF) 561/2006

Forordning (EF) 561/2006 av 15. mars 2006 om harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale området innenfor veitransport og om endring av forordning (EØF) nr. 3821/85 og (EF) nr. 2135/98 samt om oppheving av forordning (EØF) nr. 3820/85 (heretter: forordningen eller forordning (EF) 561/2006), inneholder nye regler om kjøre- og hviletid for tungtransportsjåfører og avløser forordning (EF) 3820/85. Ved beslutning nr. 154/2006 i EØS-komiteen 8. desember 2006 ble forordningen tatt inn i EØS-avtalen. Da gjennomføring forutsatte lovendring, ble det ved innlemmelsen tatt forbehold om Stortingets samtykke. Ved Innst. S. nr. 211 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 55 (2006-2007) ble det fattet vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 154/2006.

Hoveddelen av forordningen inneholder endringer av reglene om kjøring, pauser og hviletid, samt endringer av hvilke kjøretøy som er omfattet og hvilke som nasjonalt kan unntas fra reglene. Disse endringene er gjennomført ved forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS.

Forordningen inneholder også bestemmelser som skal styrke håndhevingsmulighetene for å bidra til bedre trafikksikkerhet, bedre arbeidsvilkår for sjåfører og lik konkurranse innen vegtransportnæringen. Tre av disse bestemmelsene utgjør bakgrunnen for det foreliggende forslaget.

For det første pålegges statene i artikkel 19 nr. 2 plikt til å kunne sanksjonere overtredelser som oppdages i en medlemsstat, selv om overtredelsen er begått i et annet EØS-land eller på en tredjestats territorium. For overtredelser begått i utlandet av sjåfør med tjenestested i utlandet eller foretak etablert i utlandet, kan det imidlertid frem til 1. januar 2009, istedenfor å sanksjonere føreren eller foretaket, sendes melding til myndighetene i den stat der foretaket er etablert eller føreren har sitt tjenestested.

For det andre stilles det i artiklene 10 nr. 4 og 19 nr. 4 krav om at nærmere bestemte medaktører i transportkjeden skal sikre at avtalte transporttidsplaner er i samsvar med kjøre- og hviletidsreglene. Overtredelse av disse pliktene skal kunne sanksjoneres.

For det tredje stilles det i artikkel 21 krav om at kontrollmyndigheten skal kunne hindre videre kjøring dersom det ved kontroll avdekkes brudd på kjøre- og hviletidsreglene som klart kan sette trafikksikkerheten i fare.

2.2 Rådsforordning (EF) 2135/98 og Kommisjonsforordning (EF) 1360/2002

Rådsforordning (EØF) 3821/85 som endret ved Rådsforordning (EF) 2135/98 og Kommisjonsforordning (EF) 1360/2002, innførte regler om digital fartsskriver for registrering og kontroll av kjøre- og hviletid. Den digitale fartsskriveren skal gi større sikkerhet mot manipulasjon av registreringer. Ved beslutning nr. 55/1999 i EØS-komiteen 30. april 1999 ble forordning (EF) 2135/98 tatt inn i EØS-avtalen og ved beslutning nr. 33/2003 i EØS-komiteen 14. mars 2003 ble forordning (EF) 1360/2002 tatt inn i EØS-avtalen. Hoveddelen i det digitale fartsskriversystemet, herunder innføring av fartsskriverkort, ble innført ved forskriftsendringer i 2005. I tillegg ble det ved endring i vegtrafikkloven ved lov 18. juni 2004 nr. 40 fastsatt hjemmel for å gi nærmere bestemmelser om gebyr for utstedelse av fartsskriverkort, jf. Ot.prp. nr. 53 (2003-2004) og Innst.O. nr. 76 (2003-2004). Digital fartsskriver ble obligatorisk i nye kjøretøy registrert i Norge fra 9. desember 2006, jf. forordning (EF) 561/2006 artikkel 27.

De nye reglene innebærer strengere sikkerhetsregler og -rutiner. Myndighetene skal blant annet godkjenne, regelmessige kontrollere og sertifisere organer som skal foreta installasjoner, kontroller, inspeksjoner og reparasjoner av digitale fartsskrivere. Disse må dermed godkjennes på nytt. Kjøretøyeiere skal kunne få utført arbeid på digital fartsskriver i alle EØS-land, og det er derfor behov for gjensidig internasjonal tillit til både verksteder og godkjennings- og tilsynsmyndigheten.

De enkelte EØS-land bestemmer selv hvordan de vil legge til rette for at regelverket oppfylles, men har ansvar for å sikre at verkstedene og mekanikerne som skal kunne arbeide med digitale fartsskrivere tilfredsstiller kvalitets- og sikkerhetskrav. Myndighetene har også ansvar for at prosedyrer er på plass for å minimere muligheten til å manipulere eller forsøke å manipulere fartsskrivere.