6 Høringen
Et høringsnotat med forslag til lovendring ble sendt på høring til 22 høringsinstanser 8 april 1997 med frist 7 mai 1997. 22 instanser har svart hvorav 1 ikke hadde bemerkninger til lovforslaget. Oversikt over høringsinstanser er gitt i vedlegg 1.
I høringsnotatet ble det trukket skille mellom kloning av gener og celler fra enkeltpersoner med sikte på å sette cellene tilbake til samme eller til nær beslektet individ, og framstilling ved arvemessig like individer ved kloning gjennom deling av befruktede egg eller ved overføring av cellekjerne til et ubefruktet egg. Det ble i foreslått følgende forbud gjennom nytt kapittel 3 a:
Kapittel 3 a Bruk av teknikker med sikte på å framstille arvemessig like individer
§ 3a-1 Bruk av teknikker med sikte på å framstille arvemessig like individer er forbudt.
Det er gjengitt generelle synspunkter fra høringsuttalelsene under punkt 6.1.
Uttalelser som gjelder kloning av celler og gener er gitt under punkt 6.2.
Uttalelser som gjelder framstilling av arvemessig like individer ved deling av befruktede egg er gitt under punkt 6.3, og uttalelser som gjelder framstilling av arvemessig like individer ved overføring av cellekjerne til ubefruktet egg er gitt under punkt 6.4. Uttalelser som gjelder kloningsteknikker anvendt ved preimplantasjonsdiagnostikk er gitt under punkt 6.5.
Flere høringsinstanser peker på betydningen av å kunne klone dyr til medisinske formål som f eks kloning av genmodifiserte griser i den hensikt å skaffe organer i transplantasjonsøyemed og kloning av forsøksdyr til biomedisinsk forskning.
Enkelte høringsinstanser tolker formuleringen i høringsnotatet «bruk av teknikker med sikte på å framstille arvemessig like individer» til også å omfatte forskning på dyr når formålet er å utvikle teknikker som kan brukes på mennesker.
Departementets merknad:
Forskning på dyremodeller er en integrert del av grunnforskning for utvikling av behandlingsprosedyrer ved en lang rekke typer medisinsk behandling før behandlingsforsøk gjøres på mennesker. Ifølge lov 20 desember 1974 nr 73 om dyrevern må ingen sette i gang slike forsøk uten spesiell tillatelse.
Virkeområdet til lov om medisinsk bruk av bioteknologi omfatter ikke dyr, jf merknad til § 1-2 i Ot prp nr 37 (1993-94) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Formuleringen i høringsnotatet omfatter derfor ikke forskning på dyr selv om formålet er å utvikle teknikker som kan brukes på mennesker.
Regulering av kloning av dyr og andre høyerestående organismer enn mennesker vil bli fremmet som eget lovforslag av Miljøverndepartementet i samarbeid med Landbruksdepartementet og faller derfor utenfor rammen for dette lovforslaget.
6.1 Generelle merknader
Forslaget i høringsnotatet om forbud mot bruk av teknikker for framstilling av arvemessig like individer støttes av de aller fleste høringsinstanser.
Flere høringsinstanser påpeker at forslaget om forbud mot bruk av teknikker med sikte på framstilling av arvemessige individer også må omfatte all medisinsk forskning på området.
Bioteknologinemnda mener at kloning av mennesker er etisk helt uakseptabelt og må forbys ved et internasjonalt lovverk. Bioteknologinemnda slutter seg til departementets forslag til lovendring, og mener at forslaget må være absolutt slik at det omfatter både kloning ved deling av befruktede egg og bruk av cellekjerner fra fødte individer satt inn i et kjerneløst egg.
«Muligheten til å velge ut personer med bestemte egenskaper gir skremmende perspektiver og må avvises. Det vil krenke menneskets individualitet og integritet dersom det lages kopier av bestemte individer. Hvis en kopierer utvalgte mennesker, undergraver en også den variasjon som er så vesentlig for ethvert menneskes bevissthet om å være unik. Det vil også være et anslag mot de relasjoner og det sosiale fellesskap som nettopp er basert på forskjeller i den menneskelige natur. Mulighetene for kjønnsløs formering vil kunne endre samlivet mellom mann og kvinne og svekke familien. Satt i system vil kloning av mennesker fundamentalt endre dagens samfunnsstruktur og forholdet mellom grupperinger av mennesker.»
Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin støtter departementets forslag til lovendring og begrunnelsen for forslaget.
«Et avgjørende moment for oss er at kjønnsløs formering og mulige anvendelsesområder gjør mennesker til en manipulerbar størrelse som hittil ikke har vært mulig. Grensen bør ikke overskrides. Det er fare for at menneskeverdet uthules som følge av at individer blir produkter av et menneskeskapt design.»
Haukeland sykehus, Avdeling for medisinsk genetikk, kan ikke se at forbud mot kloning av mennesker vil skape problemer for sykehusets kliniske virksomhet rettet mot hardt belastede familier med arvelig sykdom.
«Tvert imot, vi ser lovendringen som en fordel for omdømmet til de tjenester en medisinsk genetisk avdeling kan yte. Vårt virksomhetsfelt (prenatal diagnostikk, gentester) er til stadighet gjenstand for medienes interesse. Den offentlige debatt skiller ikke de medisinsk genetiske servicefunksjonene fra mer tvilsom utnyttelse av dagens viten innen cellebiologi og molekylærgenetikk. Et klart forbud mot menneskekloning signaliserer et tydelig skille mellom slik kloning og vår kliniske virksomhet.»
Haukeland sykehus, IVF-seksjonen, peker på at utviklingen går meget fort, og det er ingen gitt å forutse hva som vil skje de neste årene.
«I stedet for en vidtrekkende lovgivning med forbud mot kloning, kunne et moratorium på eksempelvis 5 år være et alternativ. I løpet av denne tiden ville en ha skaffet seg ytterligere erfaring og viten som så kunne brukes i en mer permanent lovregulering.»
Kirkerådet støtter departementets forslag og peker bl a på følgende:
«- Hvert menneske er arvemessig unikt. Dette er en vesentlig forutsetning for opplevelsen av å være enestående.
- Kloning vil føre til et nytt klasseskille i menneskeheten som går mellom dem som arvemessig er blitt slik naturen ville det, og dem som ble slik andre mennesker ville det. - Mannens rolle som sædgiver blir overflødig. Dette vil føre til store belastninger for et ekteskapelig forhold mellom mann og kvinne, og det fundamentale trekantforholdet mor/far/barn blir oppløst.»
Norges Forskningsråd slutter seg til det normative grunnlaget departementet bygger på i høringsnotatet når det uttales at «framstilling av arvemessig like individer vil med vår nåværende viten flytte en grense som ikke bør overskrides».
Norsk Helse- og Sosialforbund finner kloning (genetisk kopiering) av mennesker etisk uakseptabelt, og støtter på det sterkeste departementets lovforlag.
«Kloning strider mot grunnleggende prinsipper om likeverd og selvstendig verdi for alle mennesker.»
Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen, kjenner ikke til at noen av deres forskningsmiljøer har, eller noen gang har hatt, ønsker eller planer om å fremstille arvemessig like mennesker, verken for forskningsformål eller for medisinske behandlingsformål. Fakultetet kan ikke se at utkastet til lovforbud vil være til hinder eller skade for medisinsk forskning og utvikling i dag eller i overskuelig framtid.
Det teologiske menighetsfakultet understreker at
«grunnlaget for naturens orden vil endres på en dramatisk måte hvis kloning av mennesker skulle bli teknisk mulig og juridisk tillatt. Selv om det i dag er vanskelig å skaffe seg full oversikt over hvilke konsekvenser et ja til kloning vil kunne få, kan vi i alle fall skimte konturene av et annet slekts- og familiemønster. Hvis enhver skulle få adgang til å skaffe seg en arvemessig kopi av selv eller av en annen utvalgt person, vil det være en trussel mot barnets rett til en far og en mor. Kjønnsløs formering vil antakelig endre samlivet mellom mann og kvinne, og svekke de sosiale relasjoner i familien. Det er ikke lett å se at dette skulle være et gode for mennesker. Tvert imot. I tillegg kommer mulighetene for kommersialisering av barnefødsler som neppe vil preges av kjærlighet og omsorg, men av spørsmålet om hvordan man skal tjene mest mulig penger. Det er heller ikke umulig å tenke seg at enkeltpersoner, interessegrupper eller stater vil klone velutrustede individer og bruke dem til bestemte formål. Dette vil føre til at man oppgir det grunnprinsipp at alle mennesker har samme verdi.»
Statens helsetilsyn støtter at det på det nåværende tidspunkt nedlegges et uttrykkelig lovforbud mot kloning av mennesker. Et lovforbud mot kloning av mennesker vil også være i samsvar med prinsippene i bioteknologilovens formålsbestemmelse hvor det bl a slås fast at loven skal sikre respekt for menneskeverdet.
6.2 Kloning av celler og gener
Samtlige høringsinstanser er enig i departementets distinksjon i høringsnotatet mellom kloning med sikte på å framstille arvemessig like individer og kloning av gener, celler og cellelinjer som ikke kan utvikle seg til et selvstendig individ.
6.3 Framstilling av arvemessig like individer ved deling av befruktede egg
Blant høringsinstansene er synspunktene delte når det gjelder adgang til framstilling av arvemessig like individer ved deling av befruktede egg.
Bioteknologinemnda har forståelse for
«at det i forbindelse med in vitro fertilisering (befruktning utenfor kroppen) kan tenkes tilfeller der kloning ved deling av befruktede egg kunne være ønskelig, f eks i tilfeller hvor bare ett eller fåtall egg kan anvendes eller spare for gjentatt prosedyre for egguthenting. Nemnda kan likevel ikke se at disse grunner er tungtveiende nok til å gjøre unntak for et absolutt forbud mot kloning av mennesker.»
Bioteknologinemnda peker videre på at eggdonasjon ikke er tillatt i Norge i dag. Argumentasjon for bruk av kloning for produksjon av befruktede egg til barnløse par, enslige kvinner eller kommersialisering av befruktede egg er derfor ikke aktuell. Etter Bioteknologinemndas syn er det heller ingen etiske grunner til at kloning bør tillates på grunn av slike motiver.
«Etter en helhetsvurdering kan Bioteknologinemnda ikke finne tungtveiende etiske argumenter for unntak fra et forbud mot kloning av mennesker.»
Landsorganisasjonen i Norge støtter departementets forslag, men er klar over at dette i enkelte tilfeller kan tenkes å medføre noe større problemer for par som ønsker seg barn. LO mener imidlertid at behovet for klare linjer som hindrer kloning er så viktig at dette hensynet må gå foran.
Menighetsfakultetet, deler departementets nei til å åpne for deling av befruktede egg i forbindelse med IVF-behandling.
«Et forbud mot kloning må gjelde generelt, uten unntak. Hvis en først tillater kloning i visse tilfelle, har man i virkeligheten uthulet hovedprinsippet. Etter fakultetets oppfatning er det viktig å sette en stopper for kloning av mennesker på prinsipielt grunnlag. Dette prinsippet må derfor ikke svekkes ved nærsynt kasuistikk i unntakstilfelle. Konfrontert med muligheten for å utvikle og ta i bruk teknikker for framstilling av arvemessig like individer, er det bare et konsekvent nei som duger.»
Rikshospitalet, IVF-enheten ved Kvinneklikken, peker på at det ved hormonstimulering i forbindelse med IVF-behandling i enkelte tilfeller bare modnes et lite antall egg på grunn av kvinnens alder eller av medisinske årsaker.
«I tilfeller med modning av få egg vil kloning ved deling av preimplantoriske embryo (befruktede egg) på 4-8 cellestadier teoretisk kunne gi flere genetisk sett identiske befruktede egg med mulighet for innsetting av flere embryo (befruktede egg), nedfrysing av embryo og derved bedre resultater. Dersom flere enn ett av slike embryo implanteres vil det resultere i eneggede tvillinger, trillinger etc. Eneggede tvillinger forekommer hyppigere ved in vitro fertilisering enn ved spontant oppståtte tvillinger, opptil 10 prosent er rapportert. I slike tilfeller skjer dannelsen av eneggede tvillinger spontant og ikke som følge av en bevisst handling ved deling av preimplantasjonsembryo.
Selv om kloning ved deling av preimplantasjonsembryo egg ikke er spesifikt omtalt i lov om medisinsk bruk av bioteknologi, har vi oppfattet intensjonene i loven slik at dette ville bli betraktet som forskning på befruktede egg hvilket ikke er tillatt. Oss bekjent har dette ikke vært gjort i Norge, og tøyer nok grensen for det de fleste ville anse som etisk akseptabel virksomhet. Vi mener de små fordeler kloning ved deling av preimplantasjonsembryo (befruktede egg) gir, ikke tilsier noe stort ønske fra fagmiljøet om å få ta denne teknikken i bruk. For pasientenes vedkommende ville en lovendring med henblikk på å tillate eggdonasjon nå den samme pasientgruppe i tillegg til den gruppe pasienter som er i en enda verre situasjon idet de ikke får utvikling av egg i det hele tatt eller er kommet i for tidlig overgangsalder.»
Ullevål sykehus mener
«at dersom deling av et befruktet egg kan øke sannsynligheten for at IVF lykkes hos et par som ellers ikke kan få barn sammen, er det et hensyn som bør overveies nøye, og settes opp mot eventuelle negative sider ved å tillate prosedyren. Ved å dele et befruktet egg, gjør en strengt tatt noe som naturen selv ikke sjelden gjør, når det oppstår eneggede tvillinger. Problemene omkring et forbud mot å dele et befruktet egg er ikke gjennomdrøftet i høringsnotatet, og konsekvensene av et slikt forbud kan være vanskelig å forutsi. Vi vil derfor foreslå at en på det nåværende tidspunkt vurderer å begrense forbudet mot kloning av mennesker til å gjelder kopiering av mennesker som lever, ved overføring av cellekjerne.»
Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, peker på at fakultetet ikke kan fremstå med ett syn når det gjelder spørsmålet om et forbud mot fremstilling av arvemessig like individer også skal omfatte kloning ved at et befruktet egg deles slik at det kunne gi opphav til to arvemessig like individer.
«Noen mener at deling av et befruktet egg må kunne tillates i sjeldne situasjoner, der det i forbindelse med in vitro fertilisering er bare ett eller et svært lite antall befruktede egg som kan anvendes, og når det er viktige grunner for unngå gjentatte prosedyrer ved egguthenting. I slike situasjoner er ikke motivet for å dele et egg å fremstille arvemessig like mennesker, men å øke sannsynligheten for at det skal lykkes å starte et svangerskap. Dersom begge halvdeler av et befruktet egg skulle føre til at et befruktet egg som er delt før innføringen i livmoren skulle føre til at et individ utvikler seg, vil de to barna som blir født, være eneggede tvillinger, født på samme dag, slik andre eneggede tvillinger er. Denne muligheten for å behandle barnløshet ville falle bort dersom det ble lovforbud mot å dele et befruktet egg.
Andre mener at hensynet til behandling av barnløshet ikke er tilstrekkelig tungtveiende til at deling av egg skal være unntatt fra et lovforbud mot kloning. Dette begrunnes med at kloning av mennesker representerer et skritt over en viktig prinsipiell grense. Kloning av mennesker vil dessuten innebære en form for eksperimentering med individer som i seg selv neppe vil kunne aksepteres. De etiske holdninger kan forandre seg over tid. Det bør derfor planlegges en ny vurdering av lovens utforming etter et passende tidsrom, for eksempel 6-8 år.»
6.4 Framstilling av arvemessig like individer ved overføring av cellekjerne
De aller fleste høringsinstanser støtter departementets forslag i høringsnotatet om forbud mot framstilling av arvemessig like individer. En av høringsinstansene finner forbudet overflødig.
Ullevål sykehus finner at
«å lage «kopier» av mennesker som lever i dag fremstår som så meningsløst at det trolig ikke er nødvendig med et lovforbud for å sikre seg at dette skjer. På den annen side kan et forbud mot å kopiere mennesker som lever eller som har levd, heller ikke gjøre nevneverdig skade. Å skulle lage en tro kopi av et menneske for å få kilde til organer som transplanteres, ligger langt utenfor det som er etisk akseptabelt, og vi kan heller ikke se st det er noen annen medisinsk grunn som kan aksepteres, til å kopiere mennesker.»
Ullevål sykehus, Avdeling for medisinsk genetikk, mener at å fremstille en kopi av et eksisterende menneske
«er så absurd at intet forskningsmiljø i Norge eller noen av de land vi ofte sammenlikner oss med ville gå inn for å oppnå dette. Det er så selvsagt at det ikke skal lages kopier av eksisterende mennesker, at et lovforbud er overflødig. Lovforbud mot noe som under ingen omstendigheter vil skje, kan skape frykt fordi det antyder at det er fare for at noe galt skal skje, og et lovforbud kan i seg selv sette forskere i et dårlig lys som de ikke fortjener. Lovforslag som kan ha diskriminerende effekter bør være svært godt begrunnet.»
6.5 Kloningsteknikker anvendt ved preimplantasjonsdiagnostikk
Haukeland sykehus, Avdeling for medisinsk genetikk, ber om at lovendringen ikke vanskeliggjør preimplantasjonsdiagnostikk (genetisk testing av befruktet egg) som er hjemlet i kapittel 4 i lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Slik diagnostikk vil i fremtiden kunne være et godt tilbud til familier ved høy risiko for alvorlig arvelig sykdom.