Ot.prp. nr. 25 (1997-98)

Om lov om endringer i lov 29. november 1996 nr 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven) og i enkelte andre lover

Til innholdsfortegnelse

2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til endringene i I:

Lovendringene består i en oppdatering fra «Postverket» til «statens postselskap».

Til endringen i II:

Det fremgår av domstolloven § 188 at postvesenet, når en offentlig myndighet forlanger det, skal sørge for at brev som gjelder rettssaker blir bragt til adressaten selv om brev ellers ikke bringes om til adressatene på vedkommende sted. Betegnelsen «postvæsenet» i nevnte bestemmelse må tolkes å være ensbetydende med dagens statens postselskap, jf. lov 8. juni 1928 nr. 2 om postvesenet (nå opphevet) som har regulert statens postselskaps (Postverkets) virksomhet.

Statens postselskap har ansvar for at det foreligger et landsdekkende tilbud av grunnleggende posttjenester, herunder formidling av brevpost, jf. bl.a. St.prp. nr. 2 (1996-97) pkt. 3.2.2 og konsesjonen til Posten Norge BA av 1. oktober 1997. Plikten ihht. domstolloven § 188 må ses i sammenheng med statens postselskaps nevnte formidlingsplikt. Departementet legger derfor til grunn at plikten etter § 188 i domstolloven ut fra dagens forhold kun kan pålegges statens postselskap og ikke andre postoperatører. Det er på grunnlag av dette foreslått at betegnelsen «postvæsenet» oppdateres til «statens postselskap».

Til endringene i III:

De angitte lovbestemmelser gjelder fristavbrudd ved postforsendelse, og dekker et vidt spekter av tilfeller. Det er i postloven lagt til grunn at også andre enn statens postselskap kan formidle postsendinger. Departementet finner det på denne bakgrunn naturlig at evt. innlevering til andre postoperatører likestilles med innlevering til statens postselskap når det gjelder fristavbruddsreglene ved postforsendelse. For å unngå tolkningstvil mht. dette, er det foreslått lovendringer som innebærer at betegnelser som «posten» og «postkontor» o.l. erstattes med «postoperatør».

Til endringene i IV:

Betegnelsen «anbefalt brev» gikk ut av bruk i Posten i forbindelse med postloven av 1928, og er erstattet av betegnelsen «rekommandert brev». Denne endringen er imidlertid ikke innarbeidet i lovverket som i dag benytter begge betegnelsene. På denne bakgrunn foreslås «anbefalt brev» i en rekke lovbestemmelser endret til «rekommandert brev», slik at den korrekte betegnelsen benyttes konsekvent i lovverket. Av denne grunn er også betegnelsen «rekommandert post» foreslått endret til «rekommandert brev». Et rekommandert brev er en brevpostforsendelse der avsender får kvittering ved innlevering og adressat må kvittere for mottak, og der det inntil et fastsatt maksimumbeløp gis erstatning ved skade eller bortkomst av forsendelsen. Betegnelsen er knyttet til Postens tilleggstjeneste for brevpost, men også andre postoperatører vil kunne tilby en tilsvarende tjeneste.

Til endringene i V:

Endringen består i en nødvendig oppdatering av bestemmelsen som følge av postloven og lov om telekommunikasjon av 23. juni 1995 nr. 39. Lov 8. juni 1928 nr. 2 om postvesenet er opphevet i forbindelse med ikrafttredelsen av postloven 1. juli 1997, og telekommunikasjonsloven erstatter tidligere lover om telegrafvesenet.

Til endringene i VI:

Hittegodsloven § 3 femte ledd fastsetter at paragrafens bestemmelser om håndtering av hittegods ikke gjelder postsaker som det er gitt særskilte bestemmelser om i lov eller med hjemmel i lov. Det er i postloven, på tilsvarende måte som i loven av 1928, fastsatt regler om håndtering av post i de tilfeller der en ikke finner frem til mottaker eller avsender eller disse ikke ønsker å motta sendingen. I postloven av 1928 ble betegnelsen «postsaker» benyttet. Denne betegnelsen er i den nye postloven erstattet med «postsendinger». For å følge opp den nye terminologien, foreslås at betegnelsen «postsendinger» innarbeides i hittegodsloven § 3.

Til endringene i VII:

Postgiro ble pr. 1. januar 1995 skilt ut fra Postverket (statens postselskap) og slått sammen med Postbanken, jf. St.prp. nr. 38/Innst. S. nr. 212 (1993-94). Alle betalingstjenester gjennom statens postselskaps nett utføres nå av Postbanken. På bakgrunn av dette, tilrår departementet at det i lovsammenheng ikke lenger skilles mellom innbetaling/utbetaling til Posten og en bank. Postbanken dekkes av bankbegrepet. Det foreslås derfor at § 6 i lov 4. desember 1964 nr. 1 om fristar og betalingsutsetjing justeres slik at det ikke lenger skilles mellom utbetaling på poststed og utbetaling fra bank. Videre foreslås det at § 9 i lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet justeres på tilsvarende måte slik at det heller ikke her skilles mellom fristavbrudd ved innlevering av betalingsoppdrag til post eller bank.

Postnettet utgjør en vesentlig del av Postbankens ekspedisjonsnett. Dette innebærer at reglene fortsatt vil gjelde ved uttak på poststed og ved evt. innlevering av betalingsoppdrag på postkontor eller til landpostbud.

Som en følge av samordningen mellom Postbanken og forretnings- og sparebankene mht. bank- og betalingstjenester, opereres det nå med en felles giroblankett kun merket «giro», slik at det overfor kundene ikke lenger skilles mellom postgiro og bankgiro. Det synes ut fra dette ikke lenger hensiktsmessig i lovverket å skille mellom betaling via postgiro og betaling via bankgiro. På denne bakgrunn er det foreslått endringer i aktuelle lovbestemmelser, herunder bl.a. lov 24. mars 1972 nr. 11 om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp m.m. (angrefristloven). Det skilles også mellom innbetaling til hhv. bankkonto og postgirokonto i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) §§ 11 og 12. Finansdepartementet arbeider med et høringsforslag om endringer i skattebetalingsloven med forskrifter med henblikk på å unngå en særbehandling av Postbanken BA i forhold til øvrige betalingsformidlere og kontoførere. Samferdselsdepartementet finner det på bakgrunn av dette mest hensiktsmessig at evt. lovendringsforslag mht. skattebetalingslovens §§ 11 og 12 fremmes i forbindelse med den prinsipielle vurderingen av Postbanken BAs stilling i forhold til skattebetalingsordningen. Betegnelsen «postgiro» er videre benyttet i merverdiavgiftsloven av 19. juni 1969 nr. 66 § 35 første ledd bokstav a og i kredittloven av 25. juni 1965 nr. 2 § 5 første ledd. Finansdepartementet arbeider med å revidere merverdiavgiftsloven og kredittloven, og det tas sikte på å legge frem odelstingsproposisjoner vedrørende dette. Det er på denne bakgrunn ikke fremmet forslag om lovendringer i de nevnte lovbestemmelsene i denne proposisjonen.

Til endringene i VIII:

Endringene består i at henvisningene til § 7-1 tredje ledd i postbanklovens § 7-4 tredje og fjerde ledd og § 7-5 annet ledd er justert til § 7-1 annet ledd.

Før overføringen av eierskapet av Postbanken fra Postverket til Samferdselsdepartementet gikk det frem av § 7-1 tredje ledd hvem som har rett til å være til stede på årsmøtet. I forbindelse med overføringen av eierskapet ble § 7-1 annet ledd opphevet, og tidligere tredje ledd ble derved nytt annet ledd, jf. Ot. prp. nr. 2 (1996-97). Henvisningene i § 7-4 tredje og fjerde ledd og § 7-5 annet ledd ble imidlertid ikke justert, slik at gjeldende henvisning ikke er riktig. Dette er rettet opp ved forslaget til lovendringer i pkt. VIII.