2 Bakgrunnen og motiver for lovendringsforslaget

Da Stortinget våren 1997 behandlet passloven, jf. Innst. O. nr. 91 (1996-97), fant komiteens flertall det prinsipielt riktig at statens inntekter i forbindelse med utstedelse av pass bør dekke de reelle kostnadene staten blir påført. Ut i fra dette ble passgebyret for personer over 16 år fastsatt til et halvt rettsgebyr.

Justisdepartementet fremmet i Ot.prp. nr. 14 (1999-2000) forslag om at passgebyret for personer over 16 år skulle heves fra et halvt rettsgebyr til tre femtedeler av rettsgebyret. Forslaget hadde sin vesentligste begrunnelse i et prøveprosjekt med maskinlesbare pass som Justisdepartementet hadde igangsatt i fire av landets politidistrikter, samt for å få dekning til den offensive satsing på justissektoren.

Utstedelse av maskinlesbare pass er en vesentlig dyrere løsning enn dagens laminerte pass som utstedes for hånd. Utgiftene til utstedelse av maskinlesbare pass må imidlertid sees i forhold til det som oppnås ved at passet blir langt sikrere mot manipuleringer/forfalskninger.

Forslaget til endring av passloven (økt passgebyr) ble vedtatt av Stortinget med virkning fra 1. januar 2000, jf. Innst. O. nr. 18 (1999-2000).

Under henvisning til økningen av rettsgebyret og til den økte satsingen på justissektoren i forbindelse med budsjettforliket, foreslår Justisdepartementet at passgebyret for personer over 16 år heves fra tre femtedeler av rettsgebyret til tre fjerdedeler av rettsgebyret. Passloven § 3 fjerde ledd foreslås etter dette gitt følgende ordlyd:

«Ved utstedelse og fornyelse av pass betales et beløp lik tre fjerdedeler av rettsgebyret slik dette til enhver tid er fastsatt i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. For pass til barn under 16 år betales et kvart rettsgebyr.»