Ot.prp. nr. 45 (2002-2003)

Om lov om endring i menneskerettsloven mv. (innarbeiding av barnekonvensjonen i norsk lov)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for forslagene

Da FNs konvensjon 20. november 1989 om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) ble ratifisert av Norge i 1991, ble det ikke foretatt lovendringer. Konvensjonen ble dermed ikke gjenstand for aktiv innarbeiding. Utvalget som utarbeidet forslag til menneskerettsloven, vurderte om barnekonvensjonen burde inkorporeres, men konkluderte med at dette ikke burde gjøres på det daværende tidspunkt. Regjeringen var enig med utvalget og flertallet av høringsinstansene om at man på det tidspunkt burde begrense seg til å inkorporere de tre såkalte hovedkonvensjonene (Den europeiske menneskerettskonvensjon, den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter) med protokoller, men uttalte at man ville komme tilbake til spørsmålet om inkorporering av barnekonvensjonen.

Ved behandlingen i Stortinget mente flertallet i justiskomiteen at også FNs barnekonvensjon og kvinnekonvensjon burde inkorporeres i menneskerettsloven, se Innst. O. nr. 51 (1998-99). Flertallet foreslo imidlertid ikke å føye disse to konvensjonene til listen over konvensjonene i lovforslaget, men ba regjeringen komme tilbake med forslag om dette. Det vises til pkt. 4.3.1 for en nærmere redegjørelse for tidligere vurderinger.

Våren 1999 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere hvordan barnekonvensjonen best kunne innarbeides i norsk lov. Gruppen besto av representanter fra Utenriksdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet, men også andre departementer har deltatt på enkelte møter. Alle departementer som har ansvar for lovgivning som berøres av barnekonvensjonen, ble forespurt om å gjennomgå sin lovgivning for å vurdere om, og eventuelt hvordan, barnekonvensjonen kunne synliggjøres bedre.

På bakgrunn av arbeidet til arbeidsgruppen ble det utarbeidet et høringsnotat som Justisdepartementet sendte på høring 14. februar 2001 med frist 15. mai 2001. Høringsnotatet inneholdt en beskrivelse av forskjellige mulige metoder for å gjennomføre konvensjoner i norsk rett, med en vurdering av fordeler og ulemper ved de ulike metodene. Justisdepartementets foreløpige konklusjon var at barnekonvensjonen burde innarbeides ved synliggjøring (delvis transformasjon). Det ble lagt til grunn at denne metoden ville gjøre barnekonvensjonens bestemmelser mest tilgjengelige for brukerne og dermed føre til en best mulig oppfyllelse av konvensjonen i praksis.

Høringsnotatet drøftet også hvordan enkelte bestemmelser i barnekonvensjonen kan synliggjøres i lovgivningen på en bedre måte enn i dag. For å synliggjøre kravene i barnekonvensjonen artikkel 12 - respekten for barns synspunkter - ble det foreslått konkrete endringer i barnevernloven og adopsjonsloven, mens det ble stilt åpent om en burde foreta endringer i barneloven, forvaltningsloven og tvistemålsloven for å sikre barns rett til å bli hørt på en bedre måte. For å synliggjøre bestemmelsen i barnekonvensjonen artikkel 20 om vurderinger som barneverntjenesten må foreta når den skal fatte vedtak om omsorgsovertakelse, ble det foreslått en endring i barnevernloven § 4-15. Videre ble det foreslått en rekke endringer i privatskoleloven for bedre å synliggjøre barnekonvensjonen artikkel 28 og 29, som omhandler retten til utdanning og målsettinger for utdanningen. Straffeloven § 104 a ble foreslått endret for best mulig å oppfylle kravene i barnekonvensjonens tilleggsprotokoll om barn i væpnet konflikt. I høringsnotatet ble det også gjort rede for andre initiativ som ville kunne føre til en bedre synliggjøring av barnekonvensjonen i norsk lov.

Følgende instanser og organisasjoner ble invitert til å komme med merknader til høringsnotatet:

  • Departementene

  • Sametinget

  • Høyesterett

  • Borgarting lagmannsrett

  • Asker og Bærum herredsrett

  • Eidsvoll sorenskriverembete

  • Indre Follo herredsrett

  • Nedre Romerike herredsrett

  • Nes sorenskriverembete

  • Oslo byrett

  • Ytre Follo sorenskriverembete

  • Barneombudet

  • Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge

  • Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet

  • Barnevernets uviklingssenter i Nord-Norge

  • Barnevernsinstitusjonenes samarbeidsforum

  • Bispedømmerådene

  • Datatilsynet

  • Fylkesnemndene for sosiale saker

  • Likestillingsombudet

  • Overformynderier

  • Regjeringsadvokaten

  • Rikstrygdeverket

  • Sentralkontoret for folkeregistrering

  • Sivilombudsmannen

  • Statens ungdoms og adopsjonskontor

  • Statistisk sentralbyrå

  • Utlendingsdirektoratet

  • Fylkesmennene

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Tromsø

  • Universitetet i Trondheim

  • Alta kommune

  • Bergen kommune

  • Bærum kommune

  • Kristiansand kommune

  • Lyngen kommune

  • Narvik kommune

  • Oslo kommune

  • Skien kommune

  • Stavanger kommune

  • Trondheim kommune

  • Tromsø kommune

  • Vefsn kommune

  • Adopsjonsforum

  • Akademikernes fellesorganisasjon

  • Akademikerne

  • Aksjonsgruppa for barns rett til samvær med foreldre & besteforeldre

  • Aleneforeldreforeningen

  • Amnesty International (norsk avdeling)

  • Antirasistisk senter

  • Barnevernjuridisk forum

  • Childwatch International - UiO Chr. Michelsens Institutt

  • Det norske menneskerettighetshuset

  • Den norske advokatforening

  • Den norske dommerforening

  • Den norske kirkes presteforening

  • Den norske lægeforening

  • Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosialarbeidere og vernepleiere

  • FN-sambandet i Norge

  • Foreningen 2 foreldre

  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

  • InorAdopt

  • Institutt for menneskerettigheter

  • Juridisk rådgivning for kvinner

  • Juss-Buss, Oslo

  • Jussformidlingen i Bergen

  • Jusshjelpa i Tromsø

  • Kirkens familierådgivning

  • Kommunenes Sentralforbund

  • Kompetansesenter for likestilling

  • Kontaktutvalget for innvandrere og norske myndigheter

  • Krise- og rådgivningstelefon for menn

  • Krisesenterbevegelsen i Norge

  • Kvinnefronten

  • Landsforeningen for barnevernbarn

  • Landsforeningen for Rettferd for taperne

  • Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Lærerorganisasjonene

  • Møreforskning

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Nobelinstituttet

  • Norges bondekvinnelag

  • Norges forskningsråd

  • Norges Juristforbund

  • Norges Kvinne- og Familieforbund

  • Norges kvinnesaksforening

  • Norges Røde Kors

  • Norsk Barnevernsamband

  • Norsk Fosterhjemsforening

  • Norsk helse- og sosiallederlag

  • Norsk Kommuneforbund

  • Norsk Montessoriforbund

  • Norsk organisasjon for asylsøkere

  • Norsk Psykologforening

  • Norsk senter for barneforskning (NOSEB)

  • Norsk utenrikspolitisk institutt

  • Norske Friskolers Forbund

  • Norske kvinnelige juristers forening

  • Norske kvinners sanitetsforening

  • Norske Privatskolers Forbund

  • NOVA (Norsk inst. for forskning på oppvekst, velferd og aldring)

  • Offentlige Familievernkontorers organisasjon

  • Organisasjonen voksne for barn (tidl. Mental barnehjelp)

  • Redd Barna

  • Ressurssenter for Pakistanske Barn

  • Rettspolitisk forening

  • Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag

  • Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

  • Steinerskolene i Norge

  • UNICEF-komiteen i Norge

  • Verdens Barn

  • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Departementet har mottatt synspunkter fra følgende instanser:

  • Barne- og familiedepartementet

  • Finansdepartementet

  • Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

  • Kommunal- og regionaldepartementet

  • Sosial- og helsedepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Borgarting lagmannsrett

  • Trondheim byrett

  • Datatilsynet

  • Fylkesmannen i Buskerud

  • Fylkesmannen i Nordland

  • Fylkesmannen i Østfold

  • Fylkesmannskollegiet

  • Fylkesnemnda for sosiale saker, Buskerud og Vestfold

  • Giske overformynderi

  • Kirkerådet

  • Likestillingsombudet

  • Nord-Hålogaland Bispedømmeråd

  • Oslo Biskop

  • Regjeringsadvokaten

  • Rikstrygdeverket

  • Statens råd for funksjonshemmede

  • Statens ungdoms- og adopsjonskontor

  • Statistisk sentralbyrå

  • Universitetet i Trondheim

  • Utlendingsdirektoratet

  • Aust-Agder fylkeskommune

  • Buskerud fylkeskommune

  • Østfold fylkeskommune

  • Alta kommune

  • Bærum kommune

  • Meldal kommune

  • Oslo kommune

  • Aksjonsgruppa for barns rett til samvær med foreldre & besteforeldre

  • Aleneforeldreforeningen

  • Barneombudet

  • Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge

  • Den norske advokatforening

  • Den norske dommerforening

  • Foreningen 2 foreldre

  • Forum for barnekonvensjonen

  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

  • Juridisk Rådgivning for kvinner

  • Juss-Buss, Oslo

  • Kommunenes Sentralforbund

  • Kristne Friskolers Forbund

  • Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Lærerforbundet

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Norges Juristforbund

  • Norges kvinnesaksforening

  • Norges Røde Kors

  • Norsk Lærerlag

  • Norsk Montessoriforbund

  • Redd Barna

  • Senter mot etnisk diskriminering

  • Steinerskolene i Norge

  • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Blant de høringsinstanser som uttaler seg om spørsmålet om barnekonvensjonen bør inkorporeres i sin helhet i norsk lov eller bare synliggjøres, er det et flertall som ønsker inkorporering. Det er også mange som støtter konklusjonen i høringsnotatet. Nesten alle høringsinstanser som ønsker inkorporering, går inn for at barnekonvensjonen i tillegg synliggjøres i lovgivningen. Høringsinstansene er jevnt over positive til de konkrete forslagene til synliggjøring i høringsbrevet. Det blir redegjort nærmere for høringsinstansenes syn i forbindelse med drøftingen av de enkelte spørsmålene.

I høringsnotatet 14. februar ble det bedt om høringsinstansenes syn på om det burde foretas endringer i tvistemålsloven. Det var forutsatt at konkrete forslag skulle utredes videre dersom høringsinstansene var positive. Forslaget om at tvistemålsloven burde endres fikk bred støtte, og departementet sendte derfor konkrete forslag til endringer i tvistemålsloven på en begrenset høring. Høringsnotatet ble sendt ut 4. april 2002 med høringsfrist 16. mai 2002. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

  • Barne- og familiedepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Barneombudet

  • Regjeringsadvokaten

  • Den norske advokatforeningen

  • Den norske dommerforening

  • Det norske menneskerettighetshuset

  • Institutt for menneskerettigheter

  • Redd Barna

Følgende høringsinstanser avga høringsuttalelse:

  • Barne- og familiedepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Barneombudet

  • Regjeringsadvokaten

  • Den norske advokatforeningen

  • Redd Barna

Alle høringsinstansene som uttalte seg om spørsmålet var positive til departementets forslag. Det gjøres nærmere rede for høringsinstansenes kommentarer under kapittel 5.4.2.

Norge ratifiserte 2. oktober 2001 den valgfrie protokollen til FN»s barnekonvensjon 25. mai 2000 om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. Justisdepartementet sendte 6. desember 2002 på høring et forslag om å endre definisjonen av barnepornografi i straffeloven § 204. Bakgrunnen for endringsforslaget var at en slik regel vil oppfylle våre internasjonale forpliktelser bedre, særlig den valgfrie protokollen til FN»s barnekonvensjon. Høringen hadde frist 20. januar 2003. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

  • Barne- og familiedepartementet

  • Helsedepartementet

  • Kultur- og kirkedepartementet

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Riksadvokaten

  • Statsadvokatene

  • Politidirektoratet

  • Lagmannsrettene

  • Bergen tingrett

  • Oslo tingrett

  • Trondheim tingrett

  • Domstoladministrasjonen

  • Den Norske Advokatforening

  • Den norske Dommerforening

  • Forsvarergruppen av 1977

  • Politiets fellesforbund

  • Barneombudet

  • Likestillingsombudet

  • Likestillingssenteret

  • Redd Barna

  • JURK

  • Juss-Buss

  • KROM

  • Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn

  • Stine Sofies Stiftelse

  • Norsk Presseforbund

  • Norske film- og videoprodusenters Forening

  • Norske Annonsørers Forbund

  • Norske Fjernsynsselskapers Landsforbund

Følgende høringsinstanser har hatt realitetsmerknader til høringsnotatet:

  • Barne- og familiedepartementet

  • Kultur- og kirkedepartementet

  • Sosialdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Riksadvokaten

  • Hedmark og Oppland statsadvokatembeter

  • Hordaland statsadvokatembeter

  • Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter

  • Nordland statsadvokatembeter

  • Oslo statsadvokatembeter

  • Trøndelag statsadvokatembeter

  • Politidirektoratet (inkl. uttalelser fra ØKOKRIM, Kripos og Oslo politidistrikt)

  • Trondheim tingrett

  • Den Norske Advokatforening

  • Politiets fellesforbund

  • Barneombudet

  • Likestillingsombudet

  • Redd Barna

  • JURK

  • Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn

  • Stine Sofies Stiftelse

  • Støttesenter mot incest - Oslo og Støtteforeningen for seksuelt misbrukte barn

Følgende instanser har uttalt at de ikke har noen merknader til høringsnotatet:

  • Helsedepartementet

  • Sosialdepartementet

  • Domstoladministrasjonen

  • Norsk Presseforbund

Et flertall av høringsinstansene som har uttalt seg, er positive til departementets forslag. Kun et fåtall av instansene er skeptiske til å definere barn ut fra en aldersgrense i straffeloven § 204. Høringsinstansenes synspunkter er det gjort nærmere rede for i kapittel 7.

Til forsiden