6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 1-4 Virkeområde

Første ledd har samme ordlyd som i gjeldende lov, men virkeområdet er utvidet ved at unntaket i annet ledd for utnyttelse av petroleum som foregår på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett innsnevres. Petroleumsloven vil gjelde for utnyttelse som foregår på land når utnyttelsen er nødvendig for eller utgjør en integrert del av utvinning eller transport av petroleum. Endringen får bare betydning for petroleumslovens virkeområde når det gjelder petroleumsvirksomhet på land. Endringen vil gi lovens bestemmelser anvendelse for en rekke landanlegg som ikke tidligere var omfattet av loven, herunder bestemmelsene om andres bruk av innretninger.

Petroleumsloven § 4-1 er, sammen med bestemmelsen i petroleumsloven § 1-2 om ressursforvaltningen, med på å angi formålet med og hensynene bak petroleumslovens inngrepshjemler, herunder § 4-8 om andres bruk av innretninger. En utvidelse av petroleumslovens virkeområde til å omfatte utnyttelse på land som nevnt, og således all virksomhet som er nødvendig for eller utgjør en integrert del av utvinningen, vil være en forutsetning for at departementet skal kunne påse at utvinning av petroleum skjer i samsvar med prinsippene i § 4-1.

Med nødvendigskal det både forstås det som er nødvendig ut fra fysiske forhold og det som er nødvendig ut fra hvordan virksomheten er organisert. Som eksempel kan nevnes etananlegget på Kårstø, jfr. omtalen av dette under pkt 2.1.4.

Enkelte høringsinstanser har gitt uttrykk for at begrepet integrert er overflødig som avgrensningskriterium ved siden av begrepet nødvendig.Departementet finner imidlertid at en avgrensning kun på bakgrunn av kriteriet nødvendig i visse tilfeller vil kunne føre til et uhensiktsmessig og kunstig skille ved at kun deler av et integrert anlegg vil falle inn under loven. For så vidt gjelder forståelsen av ordet integrert legger departementet imidlertid til grunn at ikke enhver integrasjon vil innebære at et anlegg vil omfattes av loven. Det vises i denne sammenheng til at departementet legger til grunn at råoljeraffineriet på Mongstad faller utenfor lovens virkeområde, til tross for at det er en viss fysisk integrasjon mellom dette og anlegg som omfattes av loven, jfr. pkt 2.1.4.

Etter siste ledd i § 1-4 i gjeldende lov kan Kongen fastsette nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsen i § 1-4. Det foreslås inntatt en presisering her som gjør det klart at dette kan gjøres i form av forskrift. I nytt annet punktum fastslås det at Kongen i tvilstilfelle bestemmer om en innretning eller virksomhet omfattes av loven eller ikke. Vedtak etter nytt annet punktum kan skje ved forskrift eller enkeltvedtak. Det vil fortsatt tilligge Kongen å utøve et skjønn i grensedragningen mellom den petroleumsvirksomhet som er omfattet av loven og den virksomhet som faller utenfor. Det er videre inntatt en presisering i bestemmelsen for å gjøre det klart at Kongen kan fastlegge det nærmere innholdet av avgrensningskriteriene som benyttes i forslag til § 1-4 annet ledd i forskrift.

Oljeindustriens Landsforening (OLF) har i sin høringsuttalelse påpekt at konsekvensene av at et utnyttelsesanlegg på land ikke lenger er nødvendig for utvinningsvirksomheten, ikke er vurdert. OLF fremhever at endringer i de faktiske forhold bør avgjøre om et enkeltanlegg fortsatt skal omfattes av loven. Departementet legger til grunn at rettighetshaver vil kunne ta opp med departementet spørsmål om anlegg og virksomhet på grunn av senere inntrådte forhold ikke lenger vil være omfattet av loven. Slike forhold kan avklares gjennom vedtak i medhold av § 1-4 siste ledd.

Det vises ellers til den mer utførlige beskrivelsen av de foreslåtte endringene i kap. 2.1.

Til § 3-7 Operatør

Ved å innta et nytt fjerde ledd i bestemmelsen vil det fremgå direkte av denne at den også gjelder for særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretninger etter loven § 4-3. Departementet legger til grunn at dette er en presisering av gjeldende rettstilstand.

Til § 4-2 Plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster

Ved å fjerne siste del av første ledd; for utvinning av petroleum, fastslås det at planen etter første ledd ikke skal begrenses til virksomhet knyttet til utvinning av petroleum. Det innebærer at alle tiltak som omfattes av begrepet petroleumsvirksomhet skal beskrives i planen. Ved godkjennelse av planen må det tas stilling til om deler av de anlegg som skal bygges og drives skal gjøres til gjenstand for særskilt tillatelse etter loven § 4-3. Det bør også senest på dette tidspunkt tas stilling til om deler av et landanlegg skal unntas fra lovens virkeområde i henhold til loven § 1-4 sjette ledd.

Syvende ledd foreslås endret slik at den også omfatter vesentlige endringer av anlegg som etter gjeldende rett ikke var omfattet av loven, men som etter forslaget her vil være det. Det vises for øvrig til omtalen av dette under kapittel 4 ovenfor.

Til § 4-3 Særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretninger

De tre første leddene i bestemmelsen er en omskriving av gjeldende lov § 4-3 første ledd.

Første ledd erstatter gjeldende lov § 4-3 første ledd, første setning. Forslaget er delvis en konsekvens av at lovens virkeområde foreslås utvidet til å omfatte all petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster, uavhengig av om virksomheten foregår til havs eller på land, og alle landanlegg knyttet til slik virksomhet. Forslaget innebærer at det heller ikke i relasjon til en tillatelse i henhold til denne bestemmelsen er nødvendig å skille mellom virksomhet og innretninger for utvinning og utnyttelse.

Den foreslåtte endringen innebærer at særskilt tillatelse kan gis for anlegg og drift av alle innretninger som inngår i petroleumsvirksomheten slik den er definert i loven. Slik tillatelse skal imidlertid ikke gis dersom tillatelse allerede følger av godkjent plan for utbygging og drift i henhold til § 4-2. Gjenstand for særskilt tillatelse er først og fremst innretninger som skal eies av andre enn rettighetshaver til den utvinningstillatelsen som innretningen skal betjene. Det er i denne sammenheng tilstrekkelig at eierfordelingen mellom de samme parter er eller forventes å bli en annen enn den som følger av utvinningstillatelsen. Andre grunner for å gi særskilt tillatelse kan være at tillatelsens varighet skal være en annen enn den som gjelder for utvinningstillatelsen eller at det skal stilles andre særskilte vilkår.

Innretninger for transport og landanlegg vil normalt være eiet av andre enn rettighetshaver til utvinningstillatelsen, eller i større grad være åpen for eierskifte. Eierskifte i slike anlegg vil ofte skje når nye produksjonsstrømmer knyttes til dem. Det er da hensiktsmessig at de bygges og drives i henhold til egen tillatelse.

Enkelte høringsinstanser har uttrykt bekymring for at forslaget vil innebære en uthuling av rettighetene etter en utvinningstillatelse. En utvinningstillatelse gir enerett til undersøkelse, leteboring og utvinning av petroleumsforekomster på områder som omfattes av utvinningstillatelsen. Departementet legger til grunn at forslaget til endring av § 4-3 ikke innebærer noe inngrep i de rettigheter som følger av en utvinningstillatelse.

Annet ledd tilsvarer gjeldende lov § 4-3 første ledd, annen setning.

Tredje ledd tilsvarer gjeldende lov § 4-3 første ledd, tredje setning. Det er foretatt en endring som innebærer at departementet kan bestemme om tillatelsen skal være tidsbegrenset eller ikke. Det kan særlig være aktuelt å gi tillatelse til anlegg og drift av landanlegg som skal betjene flere felt, uten tidsbegrensning.

Fjerde ledd tilsvarer gjeldende lov § 4-3 annet ledd. Det er foretatt en endring som innebærer at bestemte deler av § 4-2 får tilsvarende anvendelse med mindre departementet uttrykkelig bestemmer at enkelte deler ikke skal gjelde.

Det vises for øvrig til merknaden til loven § 4-2 og til Ot.prp. nr. 43 (1995-96) side 43-44.

Til § 4-8 Andres bruk av innretninger

Annet leddtilsvarer i hovedtrekk gjeldende bestemmelse. Det foreslås imidlertid et par endringer som i større grad vil sikre departementets muligheter til å påse at bestemmelsen virker etter sitt formål.

Som nærmere omtalt i punkt 2.4 foran, foreskriver loven § 4-8 annet ledd alternative fremgangsmåter for fastsettelse av tariffer og andre vilkår for bruk av innretninger som der nevnt. Det er der gjort rede for den praksis som har vært fulgt til nå og behovet for i større grad enn tidligere å fastsette tariffer og øvrige vilkår ved enkeltvedtak eller forskrift. I de tilfeller hvor departementet fastsetter vilkårene kan det være unødvendig at departementet også godkjenner de inngåtte avtalene. Departementet foreslår derfor i første setning en endring som går ut på at departementet kan bestemme at slike avtaler, eller visse deler av avtalevilkårene, ikke skal godkjennes av departementet. Bestemmelse om dette kan fattes ved forskrift eller enkeltvedtak.

Det foreslås også en endring i annen setning som medfører at departementet i tillegg til å kunne fastsette tariffer og vilkår ved godkjenning og ved pålegg etter første ledd, får en klarere kompetanse til å senere endre sitt opprinnelige vedtak og dermed endre tidligere godkjente eller fastsatte tariffer og vilkår. Det kan være aktuelt både å endre eksisterende enkeltvilkår og å fastsette nye vilkår. Lovendringen bidrar til ytterligere å oppfylle bestemmelsens formål, som er å gi departementet adgang til å sørge for at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir gjennomført og å sikre at rettighetshavere ikke betinger seg urimelige fordeler gjennom sin posisjon som eier av infrastruktur.

Departementet vil presisere at når det i loven § 4-8 refereres til andres bruk av innretninger, er dette en henvisning til andre enn det interessentskapet som eier den aktuelle innretningen. Når departementet fastsetter vilkår for bruk av innretninger i medhold av § 4-8, vil disse gjelde for den enkelte bruker selv om brukeren er deltaker i interessentskapet som eier den aktuelle innretningen.

På samme måte som ved praktisering av eksisterende bestemmelse, vil departementet fortsatt måtte foreta en avveining som sikrer at eiere av infrastruktur og prosesseringsanlegg skal ha en rimelig fortjeneste som gir insentiv til nødvendige investeringer i slike innretninger. Samlede investeringer og tidligere inntekter må her tas i betraktning. Myndighetenes vurderinger vil også ta hensyn til den risiko og ulempe eiere av eksisterende innretninger påtar seg ved tilknytning av nye felt.

Det vises ellers til det som er sagt under punkt 2.4 ovenfor og til behandlingen av bestemmelsen i Ot.prp. nr. 43 (1995-96).

Til § 4-9 Særlig operatøransvar for den helhetlige driften av oppstrøms gassrørledningsnett m.v.

Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende rett og skal synliggjøre det særlige ansvaret som kan tillegges operatøren for viktige deler av gasstransportsystemet. Dette særlige ansvaret kommer i tillegg til operatøransvaret slik det er definert i loven § 1-6 bokstav k). Operatøren for gasstransportsystemet har en viktig oppgave i å bidra til en samlet god utnyttelse av ressursene på norsk kontinentalsokkel.

Gassco AS har i sin høringsuttalelse gitt uttrykk for at uttrykket «systemansvar» bør benyttes fremfor «særlig operatøransvar». Dette begrunnes med at systemansvaret innebærer et unntak fra eierens alminnelige instruksjonsrett overfor operatøren. Departementet vil til dette bemerke at den som utpekes til å ha et særlig operatøransvar ikke vil være underlagt eierens instruksjonsmyndighet for så vidt gjelder den myndighet han tillegges etter bestemmelsen. For så vidt gjelder det alminnelige operatøransvaret etter loven § 3-7 innebærer dette derimot at operatøren på rettighetshavers vegne forestår den daglige ledelse av petroleumsvirksomheten og således normalt vil være underlagt eiers instruksjonsmyndighet. Med særlig operatøransvar forstås et ansvar som kommer i tillegg til det alminnelige operatøransvaret etter § 3-7.

I første ledd fastslås det at det tilligger departementet å utpeke den som skal ha et særlig operatøransvar for den helhetlige driften av oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg. Det presiseres videre i første ledd at dette også innebærer en rett for departementet til å foreta skifte av operatør når særlige grunner tilsier det. Slike grunner vil eksempelvis kunne foreligge når skifte av operatør foretas for å bidra til helhetlig drift av oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg.

Annet leddpresiserer at den helhetlige driften av oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg skal skje i samsvar med forvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper. Tilsvarende prinsipper har for så vidt gjelder utvinning kommet til uttrykk i loven § 4-1. Den som har det særlige operatøransvar som nevnt i første ledd skal videre opptre nøytralt og ikke-diskriminerende. Dette prinsippet reflekterer krav som oppstilles i gassmarkedsdirektivet artikkel 23.

Tredje ledd gir Kongen rett til å gi nærmere bestemmelser om det særlige operatøransvaret for oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg. Bestemmelsen synliggjør videre departementets adgang til å gi bestemmelser som innebærer at operatøren kan treffe avgjørelser vedrørende adgang til oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg og kreve at brukere av oppstrøms gassrørledningsnett og rettighetshavere til produserende felt tilpasser sin virksomhet. Dette for å sikre en forsvarlig ressursforvaltning og en effektiv drift av det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnett. Tilpasninger som nevnt kan eksempelvis gå ut på at en plikter å produsere mer eller mindre petroleum enn planlagt i en gitt periode.

Fjerde ledd fastsetter at Kongen kan bestemme at lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og lov 19. juni 1970 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) ikke skal gjelde for den som utpekes som ansvarlig etter første ledd.

Den som tillegges det særlige operatøransvaret vil måtte ta en mengde beslutninger på kort tid. Disse beslutningene vil kunne være av ulik karakter, blant annet beslutninger om hvem som skal få adgang til oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg, samt pålegg til brukere og rettighetshavere. Disse beslutningene vil i visse tilfeller kunne innebære utøvelse av forvaltningsmyndighet. I den grad tidsaspektet og beslutningenes karakter innebærer at forvaltningslovens bestemmelser ikke er anvendelige i praksis, gir bestemmelsen mulighet til å unnta operatørens virksomhet fra forvaltningsloven og offentlighetsloven. I tillegg vil usikkerhet med hensyn til om forvaltningsloven og offentlighetsloven kommer til anvendelse på beslutninger, i seg selv kunne være problematisk for operatøren som løpende skal operere et komplekst og sammensatt system og således gi grunnlag for unntak etter bestemmelsen her.

OLF har i sin høringsuttalelse gitt uttrykk for at de har forståelse for at tidsaspektet og beslutningens karakter i enkelte tilfeller kan tilsi at deler av forvaltningsloven ikke kan gis anvendelse, men påpeker at andre deler av forvaltningsloven imidlertid vil være anvendelig uavhengig av tidsaspektet og beslutningens karakter. Departementet legger til grunn at det må foretas en vurdering av en eventuell slik partiell anvendelse av forvaltningslovens bestemmelser i forbindelse med utøvelse av Kongens myndighet etter tredje ledd.

Til § 9-3 Beredskap mot bevisste anslag

Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende rett og skal, i lys av gjeldende § 9-2, bidra til at det til enhver tid opprettholdes en helhetlig og effektiv beredskap knyttet til sikkerheten i petroleumsvirksomheten.

Første leddgir rettighetshaver en plikt til å iverksette og opprettholde sikringstiltak med sikte på å bidra til å hindre bevisste anslag mot innretninger. Slike sikringstiltak vil for eksempel kunne være forebyggende sikkerhetstiltak, så som kontroll av personer og gods som skal til og fra innretninger. Videre fastsettes rettighetshavers plikt til å ha beredskapsplaner for bevisste anslag og ødeleggelser av innretninger, det vil si planer for hvordan slike situasjoner skal håndteres. Bevisste anslag vil kunne være terroraksjoner, sabotasje og ulike former for krigslignende handlinger.

Annet ledd pålegger rettighetshaver å stille innretninger til disposisjon for offentlige myndigheter til øvelser, og selv i nødvendig grad delta i slike øvelser. Departementet forutsetter at de aktuelle offentlige myndigheter, for en stor del politiet, i rimelig grad vil ta hensyn til at slike øvelser ikke må føre til urimelige forstyrrelser i produksjonen.

Tredje ledd gir departementet kompetanse til å gi pålegg til oppfyllelse av bestemmelsene i første ledd. Slike pålegg kan tenkes gitt til rettighetshaver som ikke har tilfredsstillende beredskapsplaner, eller ikke stiller innretninger til disposisjon for offentlige myndigheter eller ikke har tilfredsstillende sikringstiltak for å bidra til å hindre bevisste anslag mot innretningen.

Det vises ellers til punkt 2.6 ovenfor.

Til § 9-4 Sikkerhetssoner m.v.

Første ledd første punktum opprettholder kravet til sikkerhetssoner over og rundt innretninger som omfattes av bestemmelsen, men gir departementet med kompetanse i sikkerhetsspørsmål mulighet for å bestemme at slik sone likevel ikke skal opprettes dersom det ikke anses nødvendig for å ivareta hensynet til sikkerheten.

Bestemmelsen i første ledd, annet punktum i gjeldende lov foreslås opphevet.

Det innføres et siste punktum som opprettholder unntaket for rørledninger og kabler hva gjelder sikkerhetssoner.

Det er ikke lenger funnet hensiktsmessig å operere med områder med forbud mot oppankring og fiske i tillegg til de ordinære sikkerhetssoner. Referansene til slike forbudsområder er derfor tatt ut av bestemmelsene i første og fjerde ledd i gjeldende lov.

Bestemmelsen i syvende ledd i gjeldende lov foreslås opphevet.

Det vises her til den nærmere beskrivelse i punkt 2.7 ovenfor.

Til § 10-1 Krav til forsvarlig petroleumsvirksomhet

I første ledd første punktum er ett av kriteriene for forsvarlig petroleumsvirksomhet, «anerkjente normer», utelatt da det antas omfattet av begrepet «gjeldende regelverk». Det vises ellers til det som er sagt i punkt 2.8 ovenfor.

Til § 10-2 Ledelse av petroleumsvirksomhet, base m.v.

Bestemmelsen viderefører gjeldende lov, men innfører i første ledd første punktum en hjemmel for departementet til å fravike kravet om egen organisasjon i Norge.

Kompetansen til å fravike kravet om egen organisasjon i Norge vil kunne anvendes for selskaper som har eierandeler med et lite økonomisk omfang. For rettighetshavere med en betydelig portefølje av utvinningstillatelser er det nødvendig med egen organisasjon i Norge, og det legges ikke opp til at departementet skal fravike kravet for disse selskapene.

Hvorvidt det foreligger slike forhold som gjør det berettiget å fravike kravet til egen organisasjon i Norge, vil bero på en konkret helhetsvurdering. Momenter det vil bli lagt vekt på vil blant annet være sikkerhetsmessige forhold, rettighetshavers deltakerandeler i leteareal og felt, og i hvilken utstrekning rettighetshaver vil kunne la seg representere i Norge på annen måte. Kravet vil eksempelvis kunne fravikes dersom et selskap med en mindre andel i en enkelt tillatelse lar seg representere i Norge gjennom et selskap som har andeler i samme utvinningstillatelse.

Det vil være opp til rettighetshaver å søke om og godtgjøre at det foreligger grunnlag for å fravike kravet om egen organisasjon i Norge.