Ot.prp. nr. 46 (2002-2003)

Om lov om endringer i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet

Til innholdsfortegnelse

5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Siktemålet med lovforslaget har generelt vært å sikre en helhetlig regulering av petroleumsvirksomheten knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster, og å forenkle håndhevelsen av regelverket. Lovforslaget antas derfor ikke å medføre negative administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Forslaget om utvidelse av lovens virkeområde vil bidra til en samlet myndighetsbehandling av petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster. Forslaget legger dessuten forholdene til rette for bedre styring og kontroll med utnyttelsen av ledig kapasitet i landanlegg. Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Oljedirektoratet og Direktoratet for brann- og elsikkerhet vil måtte gjennomføre nødvendige tiltak for å tilpasse regelverket for sikkerhet til den foreslåtte endring i petroleumslovens virkeområde. De økonomiske konsekvensene av forslaget forventes å bli beskjedne.

Lovfesting av hjemmelen til å omgjøre godkjente tariffer og vilkår vil gjøre det enklere å sikre en hensiktsmessig og effektiv ressursforvaltning og at samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter vil bli gjennomført. Det legges derfor til grunn at tiltaket vil ha en positiv samfunnsøkonomisk effekt.

Synliggjøring av det særlige operatøransvar for den helhetlige driften av oppstrøms gassrørledningsnett m.v. i loven vil ikke medføre særlige økonomiske konsekvenser.

Endringen i regelen om ledelse av petroleumsvirksomhet (krav om egen organisasjon i Norge) antas ikke å medføre at saksbehandlingen øker vesentlig i omfang. En vurdering av selskapenes organisasjon i Norge er en del av konsesjonsbehandlingen. Det antas at lovforslaget vil gi en positiv effekt i næringen. Det forventes ikke negative økonomiske konsekvenser som følge av forslaget.

Tilpasningene i bestemmelsene om sikkerhetssoner m.v. og presiseringen i kriteriene for forsvarlig petroleumsvirksomhet medfører ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

Formålet med å innføre en bestemmelse om beredskap mot bevisste anslag i fredstid, er å bedre produksjons- og forsyningssikkerheten. Endringen vil kunne medføre en utvidelse av Oljedirektoratets ansvarsområde og arbeidsoppgaver, blant annet knyttet til vurderingen av hvilke installasjoner som skal omfattes av beredskapsordningen og omfanget av de nødvendige sikringstiltak og sikringssystemer. Likevel forventes de økonomiske og administrative konsekvensene av den foreslåtte bestemmelsen å bli små. Forsvarsdepartementet har i sin høringsuttalelse uttalt at prinsippene for fordeling av kostnadene forbundet med pålegg om sikringstiltak og ved å delta i og stille til disposisjon innretninger for øvelsesvirksomhet, bør fremgå av denne proposisjonen. Departementet legger ikke ved proposisjonen opp til å endre den praksis som har vært ført for kostnadsfordeling.