Ot.prp. nr. 52 (2003-2004)

Om lov om endringer i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag mv. (gjennomføring av forordning (EF) 2560/2001 om betalinger på tvers av landegrensene i euro (euroforordningen) m.m.)

Til innholdsfortegnelse

3 Banksjefers adgang til å inneha verv i næringslivets styrer

3.1 Bakgrunn for forslaget

I Banklovkommisjonens utredning nr. 4, NOU 1998:14 Finansforetak m.v., er det foreslått endringer i regelverket om finansforetakenes organer, herunder ledende ansattes adgang til å inneha styreverv i næringslivet.

Departementet ønsker å fremme forslag om endring av sparebankloven og forretningsbankloven for så vidt gjelder banksjefer og bestyrere av avdeling eller filial sin adgang til å inneha styreverv i næringslivet atskilt fra de av forslagene fra Banklovkommisjonen som ennå ikke er fremmet.

3.2 Gjeldende rett

Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker § 19 første ledd og lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 10 første ledd er tilnærmet likelydende. Bestemmelsene gjelder banksjefers og bestyrere av avdeling eller filial sin adgang til å inneha verv i næringslivets styrer. Bestemmelsene gir banksjefer og bestyrere forbud mot å drive handel, industri eller skipsfart eller delta som ansvarlig medlem eller være styremedlem i selskap som driver slik virksomhet. Personer i slik stilling må heller ikke være agent eller kommisjonær for noen som driver slik virksomhet eller forsikringsvirksomhet.

Bestemmelsene er begrunnet i habilitetshensyn og skal blant annet sikre bankvesenet mot rolleblanding i forhold til øvrig næringsliv, slik at banken reelt og formelt er uavhengig og helt objektivt kan vurdere behovet for kreditt innenfor bankens virkeområde. Bestemmelsene skal også sikre at stillingen i banken ikke blir utnyttet til uberettiget personlig fordel.

3.3 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen foreslår i utredning nr. 4 (NOU 1998:14 Finansforetak m.v.) en oppmyking av forbudet mot styreverv for banksjefer. Kommisjonen foreslår at forbudet for ledende ansatt i finansforetak bare skal gjelde stilling i eller medlem i styret i foretak som driver annen næringsvirksomhet, og som har et kundeforhold til eller annen forretningsforbindelse med finansforetaket. Forbudet er videre foreslått ikke å gjelde verv knyttet til virksomhet som foretaket midlertidig driver eller deltar i, eller dersom forretningsforbindelsen er av begrenset omfang og styret i finansforetaket godkjenner at den ledende ansatte innehar vervet eller stillingen.

3.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene hadde innvendinger til forslaget i forbindelse med høringen av NOU 1998:14.

3.5 Departementets vurderinger

Departementet viser til at habilitetsbestemmelsene i forretningsbankloven og sparebankloven har en viktig funksjon i forhold til å sørge for at bankvesenet er uavhengig i forhold til øvrig næringsliv. Departementet er imidlertid av den oppfatning at Banklovkommisjonens forslag ivaretar de hensyn som bør ivaretas, og foreslår derfor å endre forretningsbankloven og sparebankloven i tråd med kommisjonens forslag. Departementet viser også til at en endring i tråd med forslaget vil kunne gjøre flere kvalifiserte personer tilgjengelige for styreverv. Spesielt vil den kunne føre til økt rekruttering av kvinnelige styremedlemmer, ettersom flere kvinner i dag innehar ledende stillinger i bankene, og dermed har vært forhindret fra å ta styreverv i næringslivet. Eventuelle interessekonflikter kan etter omstendighetene også søkes regulert i bankens interne retningslinjer og den generelle oppfølgingen av disse. Det vises i den forbindelse også til habilitetsbestemmelsene i sparebankloven § 18 og forretningsbankloven § 17.

Banklovkommisjonens forslag er knyttet til finansforetak generelt. Når det gjelder forslaget om å gjøre unntak for stilling eller verv knyttet til virksomhet som banken midlertidig driver, og forslaget om å gjøre unntak dersom forretningsforbindelsen er av begrenset betydning og styret i finansforetaket godkjenner vervet eller stillingen, viser departementet til at både sparebankloven og forretningsbankloven allerede inneholder bestemmelser som gir slike unntak, se sparebankloven § 19 annet ledd og forretningsbankloven § 10 annet ledd. Det er derfor ikke hensiktsmessig å følge opp Banklovkommisjonens forslag i sparebankloven og forretningsbankloven på dette punkt.

Til forsiden