8 Behandling av helseopplysninger i reseptformidleren
All behandling av helseopplysninger må ha et hjemmelsgrunnlag, jf. helseregisterloven § 5. Med behandling av helseopplysninger menes enhver formålsbestemt bruk av helseopplysninger, som for eksempel innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter, jf. helseregisterloven § 2 nr. 5.
Dette kapitlet tar for seg de ulike formene for behandling av opplysninger i reseptformidleren, samt hjemmelsgrunnlaget for de ulike aktørenes behandling av disse opplysningene.
8.1 Innsamling av helseopplysninger til reseptformidleren
8.1.1 Gjeldende rett
Helseregisterloven § 9 pålegger virksomheter og helsepersonell som tilbyr eller yter tjenester i henhold til apotekloven, kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven, smittevernloven, spesialisthelsetjenesteloven eller tannhelsetjenesteloven, plikt til å utlevere eller overføre opplysninger som bestemt i forskrift etter §§ 7 og 8, samt etter forskrift i medhold av annet ledd.
Det følger av helseregisterloven § 9 annet ledd at Kongen kan gi forskrifter om innsamling av helseopplysninger til sentrale helseregistre, herunder bestemmelser om hvem som skal gi og motta opplysninger. Kongen kan også gi forskrifter om frister, formkrav og meldingsskjemaer.
8.1.2 Forslag i høringsnotatet
Høringsnotatet omtaler ikke hjemmelsgrunnlaget for innsending av resepter til reseptformidleren.
8.1.3 Departementets vurdering
eReseptprogrammet innebærer at hovedregelen skal være bruk av elektroniske resepter i stedet for papirresepter. Forskriver vil imidlertid ikke kunne skrive ut elektroniske resepter i alle situasjoner. Det kan for eksempel være slik at forskriver ikke alltid har lett tilgang til sitt ordinære elektroniske pasientjournalsystem. Departementet vil legge vekt på at innføringen av en ordning med elektroniske resepter ikke skal gjøre det vanskeligere å rekvirere legemidler eller medisinsk utstyr sammenliknet med dagens system. Det vil derfor, av rent praktiske grunner, være nødvendig fortsatt å kunne forskrive legemidler på papirresepter og at pasientene vil få utlevert legemidler med en slik resept.
Overgangen til elektroniske resepter vil bety at det skal brukes elektroniske resepter når det ikke foreligger særskilte grunner for forskriver til bruk av papirresepter. En slik plikt til bruk av elektroniske resepter vil måtte presiseres nærmere i en egen forskrift om innsamling og bruk av reseptopplysninger i reseptformidleren, som samtidig vil spesifisere i hvilke situasjoner det kan åpnes for unntak fra en plikt til å benytte reseptformidleren ved utstedelse av resept. Et utkast til forskrift vil bli sendt på alminnelig høring etter at Stortinget har behandlet denne proposisjonen. Departementet vil også vurdere behovet for overgangsordninger i forbindelse med utformingen av forskriften på dette punkt.
8.2 Utlevering av helseopplysninger fra reseptformidleren
8.2.1 Gjeldende rett
Helseregisterloven § 14 regulerer utlevering av opplysninger fra helseregistre. Bestemmelsens første ledd hjemler utlevering av helseopplysninger som kan sammenstilles etter loven § 12. Av helseregisterloven § 12 annet ledd fremgår at opplysninger som er innsamlet etter § 9, kan sammenstilles etter nærmere bestemmelser fastsatt i forskrift etter §§ 7 og 8. Det følger av helseregisterloven § 8 tredje ledd at Kongen i Statsråd i forskrift kan gi nærmere bestemmelser om behandlingen av helseopplysninger i helseregistrene.
Helseregisterloven § 14 annet ledd regulerer annen utlevering. Det gis her hjemmel for utlevering av personidentifiserbar informasjon, dersom utleveringen har hjemmel i lov eller i medhold av lov, og den som mottar opplysningene har adgang til å behandle dem etter personopplysningsloven.
8.2.2 Forslaget i høringsnotatet
Hjemmelsgrunnlaget for utlevering av reseptinformasjon fra reseptformidleren er ikke spesielt omtalt i høringsnotatet.
8.2.3 Høringsinstansenes syn
Enkelte høringsinstanser har i høringsrunden påpekt at helseregisterloven § 13 begrenser hvilke virksomheter som kan gis tilgang til helseopplysninger i et helseregister.
Datatilsynetuttaler at helseregisterlovens § 13 begrenser hvilke virksomheter som kan gis tilgang til registeret, og viser til første punktum i bestemmelsen: «Bare den databehandlingsansvarlige, databehandlere og den som arbeider under den databehandlingsansvarliges eller databehandlers instruksjonsmyndighet, kan gis helseopplysninger.»
Datatilsynet savner en vurdering av hvorvidt det ligger innen rammen av § 13 å opprette et sentralt register hvor enhver annen virksomhet man har et kommunikasjonsbehov med, gis tilgang til registeret.
Ullevål universitetssykehus uttaler: «En sentral database som gir en landsdekkende tilgang til alle resepter, gir også et bredt bilde av den enkeltes helse. En åpen tilgang for alle apotekansatte bare med begrunnelse taushetsplikt, gir en bekymringsfull, bred tilgang, som også er svært ulik den tilgangen sykehus er pliktig til å etablere. Denne databasen vil i tillegg være på tvers av mange juridiske enheter, og vil således i utgangspunktet gi en mulighet som ikke er lovlig på tvers av mange juridiske enheter.»
Sosial- og helsedirektoratet «understreker at den sentrale eReseptdatabasen vil være meldingsbasert, ikke tilgangsbasert, i helseregisterlovens forstand. All kommunikasjon fra rekvirent eller apotek/bandasjist skjer via meldingsbaserte forespørsler. De personvernmessige utfordringene vil være mindre for en meldingsbasert database enn for en tilgangsbasert base, fordi en tilgangsbasert base muliggjør innsyn fra personer som ikke har tjenestlig behov for å tilegne seg informasjonen. Et meldingsbasert register, slik som eResept, vil ikke komme i konflikt med helseregisterloven § 13. Direktoratet understreker også at all kommunikasjon inn mot eReseptdatabasen vil skje ved hjelp av PKI, som innebærer at hver enkelt lege med forskrivningsrett vil få utstedt et personlig sertifikat som skal benyttes til å signere hver enkelt elektroniske resept. På apotek- og bandasjistsiden vil det kreves virksomhetssertifikat. Apotek- og bandasjistansatte kan dermed etterspørre reseptinformasjon fra eReseptdatabasen ved hjelp av apotekets/bandasjistens sertifikat.»
8.2.4 Departementets vurderinger
8.2.4.1 Innledning
Opprettelse av reseptformidleren som et sentralt helseregister i medhold av helseregisterloven § 8 tredje ledd forutsetter at det utarbeides en forskrift som gir nærmere bestemmelser om behandling av helseopplysninger i reseptformidleren. Forskriftskompetansen er lagt til Kongen i Statsråd.
Forskriften vil blant annet måtte gi bestemmelser om formålet med behandlingen av helseopplysninger og hvilke opplysninger som skal behandles i reseptformidleren, samt angi hvem som er databehandlingsansvarlig for opplysningene i reseptformidleren, jf. helseregisterloven § 8 fjerde ledd.
Departementet mener at forskriften også bør gi nærmere bestemmelser om forbud mot utlevering av opplysninger i reseptformidleren. Det vil blant annet være forbud mot utlevering til forskning, til forsikringsøyemed, til straffeforfølgelse og til arbeidsgiver. Det bør videre gis bestemmelser om vilkår for behandling av helseopplysningene i reseptformidleren, den registrertes rettigheter, databehandlingsansvarliges plikter m.v.
Datatilsynet bemerker i sin høringsuttalelse at helseregisterloven § 13 setter begrensninger med hensyn til hvilke virksomheter som vil kunne få tilgang til opplysninger i reseptformidleren. Datatilsynet savner en vurdering av hvorvidt det er innenfor rammen av helseregisterloven § 13 å opprette et sentralt register hvor enhver annen virksomhet som har et kommunikasjonsbehov, gis tilgang til registeret. Departementet er enig med Datatilsynet i forståelsen av helseregisterloven § 13. Departementet mener at helseregisterloven § 14, som regulerer utlevering av opplysninger fra helseregister, vil være det rettslige utgangspunkt for vurderingen av de forskjellige aktørenes mottak av opplysninger fra reseptformidleren. Aktørene vil ikke ha tilgang til opplysninger i reseptformidleren i den forstand at de selv kan se på opplysninger om den enkelte pasient i reseptformidleren. All kommunikasjon med reseptformidleren skal skje via meldingsbaserte forespørsler. Det innebærer at aktørene får utlevert opplysninger fra reseptformidleren etter at det først er sendt en melding til reseptformidleren med forespørsel om utlevering av helseopplysninger om den aktuelle pasient.
Opplysninger i reseptformidleren er ment å skulle behandles kun av aktører som har ulike oppgaver knyttet til behandling av resepter. For at disse skal kunne få utlevert opplysninger fra reseptformidleren krever helseregisterloven § 14 at dette enten er tillatt i medhold av helseregisterloven eller at utlevering har hjemmel i eller i medhold av annen lov. Forskrift som fastsettes i medhold av helseregisterloven § 8 tredje ledd, vil være hjemmelsgrunnlag for behandling av helseopplysninger for de aktørene som omfattes av helseregisterlovens virkeområde. For aktører som faller utenfor helseregisterlovens virkeområde, kreves annet hjemmelsgrunnlag for å kunne utlevere opplysninger, jf. helseregisterloven § 14 annet ledd.
I det videre vurderes hjemmelgrunnlaget for de ulike aktørenes behandling av helseopplysninger i reseptformidleren. Arbeids- og velferdsetaten vil få utlevert reseptopplysninger fra apotek og bandasjister, og ikke fra reseptformidleren. Utlevering av opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten vil derfor ikke hjemles i forskrift i medhold av helseregisterloven.
8.2.4.2 Utlevering av reseptinformasjon til apotek og bandasjist
Ved utlevering av legemidler eller medisinsk utstyr til pasienter vil opplysninger fra reseptformidleren utleveres kun til apotek/bandasjist, jf. punkt 2.1.2.
Alt autorisert personell som arbeider i apotek, er å anse som helsepersonell etter helsepersonell-loven § 3 første ledd nr. 1. Annet personell i apotek er å anse som helsepersonell når de yter helsehjelp, jf. helsepersonell-loven § 3 første ledd nr. 2. Departementet mener at utlevering av legemidler til den enkelte pasient er å anse som helsehjelp, og omfattes dermed av helseregisterlovens vikeområde. Dette innebærer etter departementets mening at utlevering av helseopplysninger fra reseptformidleren til apoteket, vil kunne reguleres i forskrift til helseregisterloven § 8 tredje ledd.
Bandasjister er ikke å anse som helsepersonell og er ikke en del av helsetjenesten. De faller derfor utenfor helseregisterlovens virkeområde. Utlevering av opplysninger fra reseptformidleren til bandasjister vil derfor i utgangspunktet ikke kunne reguleres i forskrift til helseregisterloven § 8 tredje ledd . Skal bandasjister kunne få utlevert helseopplysninger fra reseptformidleren, vil det kreve samtykke fra den enkelte pasient. I tillegg må bandasjistene ha adgang til å behandle de aktuelle opplysningene etter personopplysningsloven, jf. helseregisterloven § 14 annet ledd.
Det fremgår imidlertid av helseregisterloven § 3 tredje ledd at Kongen i statsråd i forskrift kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for behandling av helseopplysninger utenfor helseforvaltningen og helsetjenesten for å ivareta formål som beskrevet i § 1. Av forarbeidene til bestemmelsen fremgår det at personvernhensynene kan være en selvstendig grunn for å la lovens regler komme til anvendelse på behandling av helseopplysninger. Dette gjelder særlig for helseopplysninger som er innsamlet i helseforvaltningen og helsetjenesten, og som senere er utlevert til annen forvaltning for bruk som henger nært sammen med helseforvaltningens og helsetjenestens formål, jf. Ot.prp. nr. 5 (1999 – 2000) side 184.
Etter departementets vurdering vil personvernhensyn begrunne at lovens virkeområde utvides til også å gjelde bandasjistenes behandling av opplysninger i reseptformidleren. Ved utlevering av medisinsk utstyr på blå resept vil bandasjisten få utlevert helseopplysninger fra reseptformidleren som er innsamlet av rekvirenten i forbindelse med at det ytes helsehjelp til den enkelte pasient. Departementet ser det som svært viktig at alle de ulike aktørenes behandling av opplysninger i reseptformidleren reguleres av forskriften. Dersom bandasjistenes behandling av helseopplysninger i reseptformidleren ikke reguleres av forskriften, vil de ikke kunne underlegges de samme personvernreglene som de øvrige aktørene.
På bakgrunn av dette mener departementet at det i forskrift til helseregisterloven § 8 tredje ledd bør bestemmes at helseregisterloven helt eller delvis skal gjelde for bandasjisters behandling av helseopplysninger i reseptformidleren.
8.2.4.3 Utlevering av reseptinformasjon til leger
Departementet foreslår at melding om hvilke legemidler og medisinsk utstyr som er utlevert til pasienten, alltid blir sendt tilbake til den sentrale reseptformidleren fra apotek og bandasjist. Informasjonen er i hovedsak tenkt benyttet til to formål. For det første er opplysninger om hva som er utlevert nødvendig for resepter som ikke er ferdig utlevert. Ved neste utlevering må apoteket eller bandasjisten ha oppdatert informasjon om tidligere utleveringer. eReseptløsningen kan for det andre bidra til at rekvirenten får bedre kunnskap om hva som faktisk er utlevert av legemidler til pasienten. Det kan skje ved at reseptformidleren melder tilbake til rekvirenten opplysninger om hva pasienten har fått utlevert av legemidler og medisinsk utstyr. Det vil gi rekvirenten bedre mulighet til å følge opp pasienten, og gir dermed grunnlag for å yte bedre helsehjelp. Departementet vil derfor legge opp til at rekvirenten får melding om hva som faktisk er utlevert av legemidler til pasienten. Hjemmelsgrunnlaget for slik utlevering vil være forskrift til helseregisterloven § 8 tredje ledd.
Gjennom eReseptløsningen vil det være mulig at pasientens fastlege gis informasjon om hva som er utlevert av legemidler generelt, ikke bare legemidler som fastlegen selv har rekvirert. Dette vil kunne bedre fastlegens mulighet til å holde oversikt over den enkelte pasients legemiddelbruk. Departementet mener at dersom fastlegen skal få utlevert denne type opplysninger fra reseptformidleren, må det i så fall bero på den enkelte pasients samtykke. Et krav om samtykke fra pasienten vil være i tråd med prinsippet om at den enkelte selv skal kunne bestemme hvem som skal få kjennskap til opplysinger om seg selv. Denne muligheten ble ikke omtalt i høringsnotatet og har derfor ikke vært gjenstand for høring. Spørsmålet om fastlegen skal gis en slik mulighet vil derfor vurderes i forbindelse med forskriftsarbeidet, og denne vurderingen vil inngå i den samlede høringen av en slik forskrift.
Departementet legger opp til at rekvirenten skal gis en rett til å kalle tilbake egne resepter i reseptformidleren. I dag skjer dette ved at rekvirenten skriver ut en ny resept og samtidig makulerer den gamle resepten.
Gjennom eReseptløsningen vil det også være mulig å gi behandlende lege mulighet til å få utlevert en oversikt over resepter som er utstedt til pasienten av andre leger. Det er også mulig å gi behandlende lege anledning til å tilbakekalle resepter som er utstedt av andre. Dersom leger som behandler pasienten skal gis en slik mulighet, mener departementet at det også må baseres på pasientens samtykke. Det vil være i overensstemmelse med pasientens rett til å bestemme over opplysninger om seg selv. Dette spørsmålet var heller ikke omtalt i høringsnotatet. I forbindelse med forskrift om reseptformidleren vil dette spørsmålet bli nærmere vurdert og drøftet og inngå i den samlede høringen.
8.2.4.4 Utlevering til av reseptinformasjon til Statens legemiddelverk
Reseptformidleren skal motta og formidle søknader til Legemiddelverket om godkjenningsfritak, jf. punkt 2.1.3. Det følger av legemiddelforskriften at Legemiddelverket skal behandle søknaden. Legemiddelverket er etter departementets vurdering en del av helseforvaltningen og faller inn under helseregisterlovens virkeområde. Legemiddelverkets behandling av helseopplysninger i reseptformidleren vil derfor også kunne reguleres i forskrift til helseregisterloven § 8 tredje ledd. Det er planlagt at svaret på søknaden fra Legemiddelverket skal formidles til apotek via reseptformidleren. Informasjonen om (det positive) utfallet av søknaden er nødvendig for at apoteket skal kunne utlevere de aktuelle legemidlene. Apoteket mottar også per i dag denne informasjonen. Også dette forholdet vil reguleres i forskrift til helseregisterloven § 8 tredje ledd.
8.3 Låst eller tilgjengelig resept – vilkår for å få utlevert opplysninger
8.3.1 Gjeldende rett
Det følger av helseregisterloven § 15 at enhver som behandler helseopplysninger etter loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13e og etter helsepersonell-loven. Helsepersonell-lovens hovedregel om taushetsplikt følger av loven § 21. Bestemmelsen lyder:
«Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell».
Det følger av ordlyden i bestemmelsen at taushetsplikt ikke bare er en plikt til å tie, men også er en plikt til å hindre at andre får tilgang til taushetsbelagte opplysninger. Forsvarlig håndtering og oppbevaring av taushetsbelagte opplysninger er således en forutsetning for å etterleve den lovbestemte taushetsplikten.
8.3.2 Forslaget i høringsnotatet
I høringen ble det redegjort for tre hovedalternativer for at ansatte i apotek eller hos bandasjist skal kunne få utlevert opplysninger om resepten fra reseptformidleren:
Fødselsnummer og navn (tilgjengelig resept). Kunden oppgir fødselsnummer og navn for at den ansatte i apotek eller bandasjist skal kunne motta reseptinformasjonen.
Referansenummer (låst resept). Kunden må oppgi et referansenummer for at den ansatte i apotek eller bandasjist skal kunne motta reseptinformasjonen.
Kunden velger selv mellom tilgjengelig resept og låst resept.
Ved tilgjengelig resept vil reseptopplysninger kunne bli utlevert til et hvert apotek i Norge, dersom den apotekansatte kjenner fødselsnummer og navn til kunden. Ved låst resept vil den apotekansatte være avhengig av å ha fått det bestemte referansenummeret.
Pasienter kan ha mange gyldige resepter i databasen samtidig. Ved bruk av tilgjengelig resept vil apotek-/bandasjistansatte kunne se alle de gyldige og tilgjengelige reseptene for den aktuelle kunden. Ved bruk av låst resept med referansenummer vil den ansatte bare se den ene resepten som kunden ønsker legemiddel/utstyr utlevert på. Låst resept begrenser således de ansattes innsyn til det som er nødvendig for å kunne utlevere legemidler/utstyr på resepten, og gir derfor et bedre vern mot spredning av opplysningene. Tilgjengelig resept er imidlertid noe mer brukervennlig for lege, pasient, apotek og bandasjist.
Bruk av låst resept krever at legen skriver ut referansenummeret til pasienten. eReseptprogrammet er i ferd med å utvikle løsninger slik at pasienter som ikke selv møter opp hos legen, kan motta referansenummeret på en enkel og rask måte. Pleie- og omsorgssektoren i kommunene håndterer resepter for mange pasienter og vil måtte motta referansenummer. Dette må gjøres mest mulig automatisert, slik at det blir en brukervennlig løsning. eResept skal også legge til rette for at legen kan sende referansenummeret direkte til ett bestemt apotek etter avtale med pasienten.
8.3.3 Høringsinstansenes syn
Ingen høringsinstanser ønsker fødselsnummer og navn som eneste alternativ (a).
Advokatforeningen, Datatilsynet, Kompetansesenteret for IT i Helse- og sosialsektoren, Landsforbundet Mot Stoffmisbruk, Statistisk sentralbyråog Ullevål universitetssykehus ønsker referansenummer alene (alternativ b).
Advokatforeningenuttaler at forslaget om referansenummer anses for å gi det beste personvernet. «At apotekansatte kun vil få innsyn i det som er nødvendig for å utlevere medisin i henhold til den aktuelle resepten, og ikke innsyn i alle pasientens resepter, er i så måte med å begrense «blottleggelsen» av sensitive personopplysninger.»
Kompetansesenter for IT i Helse- og sosialsektorenpeker på at et systemgenerert referansenummer i praksis vil være umulig å huske for kunden, som derfor vil være avhengig av å få dette skriftlig. KITH mener at det dermed vil være lite brukervennlig.
Akershus universitetssykehus, FarmasiForbundet, Folkehelseinstituttet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Statens helsetilsyn, Kreftforeningen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Legeforeningen, Norges Farmaceutiske Forening, Norsk revmatikerforbund, Norsk senter for elektronisk pasientjournal, Nærings- og handelsedepartementet, Rikstrygdeverket, Sosial- og helsedirektoratet og Statens legemiddelverk ønsker at pasienten selv kan velge mellom fødselsnummer og referansenummer (c). Funksjonshemmedes Fellesorganisasjonuttaler:
«For mange vil det være mer praktisk å oppgi navn og fødselsnummer for å få utlevert medisinene og derigjennom slippe å holde styr på en personlig kode. Mange vil nok velge denne løsningen, selv om dette gir apotekansatte muligheten til å se alle resepter den gjeldende pasient har liggende inne. I og med at det bare er uavhentede resepter som ligger inne i databasen, og disse opplysningene automatisk slettes ved henting av medisinen oppfatter FFO at dette er så begrensede opplysninger om den enkelte, at det ikke vil utgjøre noe nevneverdig utfordring for personvernet.»
Legeforeningen ser fordelene ved alternativ c «fremfor en løsning hvor alle pasienter tildeles en kode. Administreringen av et kodesystem vil være problematisk på flere områder. Pasienter som bruker mange legemidler, får mange koder å holde rede på, uten at de vet hvilke legemidler som er knyttet til koden. Det samme gjelder dersom hjemmesykepleien skal holde rede på kodene.»
Apotekforeningen og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon mener også at det skal være mulig for pasientene å velge referansenummer, men at fødselsnummer og navn bør være hovedregelen.
8.3.4 Departementets vurderinger
Departementet mener at pasientens konfidensialitet og vernet mot spredning av opplysningene blir best ivaretatt ved bruk av låst resept. Departementet vil imidlertid understreke at personvernet også er ivaretatt ved tilgjengelig resept. Mange høringsinstanser peker på gode grunner for at det skal være mulig for pasienten også å velge tilgjengelig resept. Dette gjelder særlig ved bruk av resepter der opplysningene etter pasientens og legens vurdering ikke er av særlig sensitiv karakter. Det kan for eksempel gjelde for antibiotika eller legemidler mot allergi. En del pasienter kan også ha problemer med å ta vare på eller holde oversikt over referansenumrene. Dersom pasienten har valgt tilgjengelig resept, gis apotekansatte mulighet til å få en samlet oversikt over pasientens uavhentede resepter når pasienten henvender seg til apoteket. Det kan redusere risiko for feilmedisinering og uheldige interaksjoner.
Departementet foreslår på bakgrunn av ovennevnte at pasientene skal få mulighet til å velge selv mellom tilgjengelig og låst resept.
Høringsnotatet beskriver at det må oppgis fødselsnummer og navn ved henting av tilgjengelige resepter fra reseptformidleren. Departementet ser at et slikt krav i visse situasjoner kan være problematisk. Dersom den som skal hente ut resepten ikke oppgir navnet nøyaktig slik det er skrevet på resepten, eller ikke husker det fulle 11-sifrede fødselsnummeret, vil det hindre pasienten i å få utlevert legemidler eller medisinsk utstyr. Et alternativ kan være at den som henter ut resepten, oppgir fødselsdato og navn og i tillegg eventuelt andre opplysninger som kreves for at apoteket eller bandasjisten skal kunne identifisere pasienten. En slik oppmyking vil kunne utfordre personvernet. Problemstillingen ble ikke ble drøftet i forbindelse med høringen. Departementet ønsker at berørte parter skal få uttale seg om dette, og vil drøfte fordeler og ulemper i høringsnotatet for forskriften. Hvilke krav som skal stilles for å få utlevert en tilgjengelig resept fra reseptformidleren, må reguleres i forskriften.
Det er viktig at pasientene får god informasjon om hva valget mellom tilgjengelig og låst resept innebærer. Departementet vil i denne forbindelse minne om at helsepersonells taushetsplikt også innebærer en plikt for helsepersonell å hindre spredning av pasientopplysninger. Dersom rekvirenten mener at opplysninger på resepten er av meget sensitiv art, bør han anbefale pasienten å bruke referansenummer. Departementet vil også kreve at det utarbeides gode tekniske løsninger for å overføre referansenummeret til pasienten i de tilfellene pasienten selv ikke møter opp hos legen.