Ot.prp. nr. 55 (2002-2003)

Om lov om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. og lov om helsetjenesten i kommunene (rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning)

Til innholdsfortegnelse

11 Merknader til de enkelte bestemmelser

11.1 Merknader til endringene i lov om sosiale tjenester m.v.

Til § 2-1 annet ledd:

Bestemmelsen er endret i tråd med forslaget til nytt kapittel 4A, slik at det nå er henvist til kapittel 4A.

Til § 2-4 tredje ledd:

Bestemmelsen er endret i tråd med forslag til nytt kapittel 4A, se merknaden til § 2-1 annet ledd. Henvisningen til statens spesialistehelsetjeneste er endret til spesialisthelsetjenestene. Dette medfører ikke realitetsendringer.

Til § 2-6:

Alminnelige merknader er gitt i punkt 7.14.

Bestemmelsen er endret i tråd med forslaget til nytt kapittel 4A, se merknaden til § 2-1 annet ledd. Det følger av bestemmelsens tredje ledd siste punktum at Fylkesmannen skal føre tilsyn med tiltak der spesialisthelsetjenestene har truffet vedtak etter § 4A-13 første ledd.

Etter departementets vurdering er det ikke nå nødvendig å gi forskrift om tilsyn med tjenester etter kapittel 4A, jf. § 2-6 annet ledd. Det vil dermed være de samme bestemmelsene som gjelder om tilsyn for virksomhet etter kapittel 4 og 4A, jf. punkt 7.14. Se også merknaden til § 4A-14.

Til § 4A-1 Formål

Alminnelige merknader er gitt i punkt 7.7.

Bestemmelsen skal erstatte § 6A-1.

Formålet med lovforslaget er todelt: hindre vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Dette fanges opp i formålsbestemmelsen på en tydeligere måte enn i dagens formålsbestemmelse, jf. nytt første ledd. I tillegg er det presisert i nytt tredje ledd at ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte. Annet ledd er en videreføring av § 6A-1.

Til § 4A-2 Virkeområde

Alminnelige merknader er gitt i punkt 7.8.

Reglene gjelder tilsvarende for tjenester etter kommunehelsetjenesteloven § 6-10.

Reglene gjelder etter § 4A-13 tilsvarende for de spesialisthelsetjenestene som de regionale helseforetakene skal sørge for når de deltar i tiltak etter kommunale vedtak etter § 4A-7.

Bestemmelsen i første ledd skal erstatte § 6A-2 første ledd.

Dagens regler avgrenser ikke hvilke sosiale tjenester kapittel 6A omfatter. Det framgår av forarbeidene til kapittel 6A, jf. Ot. prp. nr.58 (1994-95) punkt 3.2.5.1, at det hovedsakelig vil være aktuelt å bruke reglene i forbindelse med praktisk bistand og opplæring, avlastning og under opphold i bolig med heldøgns omsorgstjenester, jf. lovens § 4-2 bokstav a, b og d. Også for støttekontakter kan bruk av tvang eller makt være aktuelt, for eksempel for å avverge vesentlig skade i nødsituasjoner. Det må imidlertid vurderes nøye i det enkelte tilfellet om det er ønskelig ut fra denne tjenestens formål.

Bestemmelsen i annet ledd skal erstatte § 6A-2 annet ledd.

Som omtalt i punkt 7.5.1, skal inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger anses som bruk av tvang eller makt.

Det er foretatt enkelte språklige endringer i den nedre grensen for tvang og makt uten at det er meningen å endre på innholdet.

Til § 4A-3 Rett til medvirkning og informasjon

Alminnelige merknader er gitt i punkt 7.9.

For helsetjenester følger retten til medvirkning og informasjon også av pasientrettighetsloven kapittel 3.

Det er ikke gitt en bestemmelse tilsvarende første ledd i kapittel 6A. Tjenestemottakerens rett til medvirkning følger allerede av sosialtjenesteloven § 8-4, men er nå også presisert i tilknytning til reglene som gir hjemmel for bruk av tvang og makt.

Bestemmelsen i annet ledd presiserer tjenestemottakerens, pårørendes og verge eller hjelpeverges rett til å bli hørt og rett til informasjon. Foreldre til mindreårige barn står i en særstilling, slik at det må legges betydelig vekt på deres mening.

Bestemmelsen i tredje ledd skal erstatte § 6A-6 femte ledd. På bakgrunn av hjelpevergens rolle i saksforberedelsen er det en forutsetning at oppnevning av hjelpeverge ordnes tidlig i prosessen. Dette fanges opp i lovteksten ved at det er stilt krav til oppnevning av hjelpeverge når kommunen anser det aktuelt å fatte vedtak om bruk av tvang og makt.

Bestemmelsen i fjerde ledd er en videreføring forskriften § 2-2.

Til § 4A-4 Krav til forebygging

Alminnelige merknader er gitt i punkt 7.10. Forslaget erstatter § 6A-11. Det er presisert at kommunen også plikter å tilrettelegge den enkeltes tjenestetilbud ut fra et forebyggingsperspektiv.

Til § 4A-5 Vilkår for bruk av tvang og makt

Alminnelige merknader er gitt i punkt 7.11.

Bestemmelsene i første og annet ledd skal erstatte §§ 6A-3 og 6A-4 første ledd. Lovteksten er forenklet. Meningen er ikke å endre innholdet i vilkårene.

Et sentralt vilkår etter kapittel 6A er at bruk av tvang og makt skal være siste utvei, «alternative tiltak» skal være prøvd før tiltak etter kapitlet settes i verk. For å understreke dette framgår kravet av bestemmelsens første ledd. Begrepet «alternative tiltak» er endret til «andre løsninger», jf. punkt 7.4 og 7.11. For å fange opp at vilkåret bare unntaksvis kan fravikes, er det foreslått presisert i lovteksten at kravet bare kan fravikes i særlige tilfeller. Det skal i så fall gis en begrunnelse. I gjeldende forskrift § 1-2 er det presisert følgende:

«Kravet om alternative tiltak i sosialtjenesteloven § 6A-3 annet ledd innebærer at tiltak for å hindre eller begrense vesentlig skade i en konkret faresituasjon alltid skal søkes løst ved frivillighet og samarbeid med tjenestemottakeren. Det er en forutsetning at alle tilgjengelige og forsvarlige faglige tilnærminger utnyttes for å unngå bruk av tvang.»

Dette må anses å følge av lovteksten. Presiseringen er derfor ikke videreført som et tillegg i lovutkastet.

Bestemmelsen i tredje ledd skal erstatte §§ 6A-4 annet ledd, 6A-5 og forskriften § 1-6.

Begrepet «konkret faresituasjon» er endret til «nødsituasjon». Etter departementets vurdering er begrepet nødsituasjoner en bedre og enklere betegnelse på de situasjonene bestemmelsen skal fange opp. Se punkt 7.4 og 7.11. Vilkåret i § 6A-4 første ledd om at tvang og makt kan bare brukes der det er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade i en konkret faresituasjon er ikke videreført. For å forenkle lovteksten er vilkåret knyttet til begrepet «nødsituasjon» i bestemmelsens bokstav a og b, og ikke som et generelt vilkår med unntak. Se punkt 7.11.

Planlagte skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner er skilt ut fra dagens omsorgstiltak som en egen form for tiltak.

Adgang til å bruke tvang og makt i atferdsendrende tiltak er ikke foreslått videreført som egen kategori, se punkt 7.6.1. Opplæring og trening kan kun brukes i tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov.

Bruk av inngripende varslingssytemer regnes etter § 4A-2 som bruk av tvang eller makt. Slike løsninger kan tenkes brukt både i nødsituasjoner og for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov, etter henholdsvis bokstav b og c og i enkelte unntakstilfeller etter bokstav a i bestemmelsen. Se punkt 7.5.1.

Til § 4A-6 Særlige grenser for bruk av enkelte tiltak

Alminnelige merknader er gitt i punkt 7.12.

Adgangen etter første ledd til å bruke mekaniske tvangsmidler er utvidet slik at disse tiltakene kan brukes for å gi nødvendig støtte for funksjonshemninger, for å hindre fall og for å hindre at tjenestemottakeren skader seg selv.

Det vil for eksempel være anledning til å bruke sprinkelsenger og spesialkonstruerte armskinner for å hindre alvorlig helseskade eller livstruende selvskading, dersom vilkårene etter loven for øvrig er oppfylt.

Grensene for skjerming i annet ledd er knyttet til nødsituasjoner, det vil si tiltak etter § 4A-5 annet ledd bokstavene a og b. Etter departementets vurdering er det ikke aktuelt å bruke skjerming i tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov. Hvis sikkerhetsmessige hensyn tilsier det, gir bestemmelsen i unntakstilfeller adgang til å holde døren låst. Mangelfull bemanning er ikke et relevant moment i denne vurderingen.

Bestemmelsen i tredje ledd er en videreføring av forskriften § 1-4 .

Til § 4A-7 Kommunens saksbehandling

Alminnelige merknader er gitt i punkt 7.2 og 7.5.2. Reglene om kommunens saksbehandling er foreslått samlet i en bestemmelse. Bestemmelsen skal erstatte § 6A-6 første til tredje ledd, 6A-7 første ledd og forskriften § 4-1.

Bestemmelsen i første ledd gjelder tiltak etter § 4A-5 tredje ledd bokstav a og skal erstatte § 6A-6 tredje ledd.

Bestemmelsen i annet ledd gjelder tiltak etter § 4A-5 tredje ledd bokstavene b og c og skal erstatte § 6A-6 første ledd. Vedtak skal fortsatt fattes av den som har det overordnete faglige ansvaret for tjenesten. Bestemmelse om varigheten av vedtak er innarbeidet i lovteksten. Samtlige vedtak kan treffes for inntil tolv måneder om gangen. Spesialisthelsetjenestenes plikt til å bistå kommunen under saksforberedelsen følger av bestemmelsens siste punktum. Plikten for spesialisthelsetjenesten til å bistå ved gjennomføringen følger av § 4A-9. Det er ikke gjort noen endringer i spesialisthelsetjenestenes plikter i forhold til gjeldende regler.

Bestemmelsen i tredje ledd viderefører § 6A-6 annet ledd med enkelte endringer. Opplysning om hvilken holdning tjenestemottakeren og dennes representant har til tiltaket bør etter departementets vurdering framgå av vedtaket. Dette er foreslått tatt inn som ny bokstav f. I § 6A-6 annet ledd bokstav g framgår det at det skal gis opplysninger om hvilken veiledning og oppfølging som tjenesteyterne skal gis. Departementet anser det unødvendig å lovfeste krav om at dette skal framgå uttrykkelig av vedtaket i tillegg til kommunens plikt til å sørge for opplæring etter sosialtjenesteloven § 2-3, som er presisert i § 4A-4, og spesialisthelsetjenestens plikt til bistand under gjennomføringen av tiltaket etter § 4A-9. Ifølge § 6A-6 annet ledd bokstav h skal det framgå hvordan registrering og rapportering av tiltakene skal skje. Dette er nå foreslått regulert i § 4A-10 og er derfor ikke nødvendig å videreføre som et særskilt krav til vedtakets innhold. Plikten til å opplyse om Fylkesmannens overprøvings- og tilsynsmyndighet etter § 6A-6 fjerde ledd er videreført som § 4A-7 tredje ledd bokstavene h og i.

Bestemmelsene i § 6A-7 første ledd om at vedtaket skal sendes Fylkesmannen til overprøving, er foreslått videreført i § 4A-7 fjerde ledd. Det samme gjelder bestemmelsene om at kommunen skal sende vedtaket til spesialisthelsetjenesten, verge eller hjelpeverge og pårørende til uttalelse, og at vedtaket ikke kan iverksettes før Fylkesmannen har godkjent vedtaket. Dette innebærer ingen materielle endringer i forhold til gjeldende regler. I siste punktum er det presisert at i de tilfellene vedtaket er påklaget til fylkesnemnda, kan vedtaket ikke iverksettes før det er godkjent av fylkesnemnda.

Til § 4A-8 Fylkesmannens overprøving

Alminnelige merknader er gitt i punkt 7.2 og 7.5.2. Bestemmelsen skal erstatte § 6A-7 annet og tredje ledd.

Til § 4A-9 Krav til gjennomføring og evaluering

Alminnelige merknader er gitt i punkt 7.2 og 7.6.4. Av pedagogiske hensyn er kravene til gjennomføring av tiltak samlet i en bestemmelse.

Bestemmelsen i første ledd skal erstatte deler av § 6A-6 første ledd. Spesialisthelsetjenestene skal etter forslaget bistå kommunen ved gjennomføringen av planlagte skadeavvergende tiltak og tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov. Det er ikke gjort noen endringer i spesialisthelsetjenestenes plikter i forhold til gjeldende regler.

Bestemmelsen i annet ledd skal erstatte § 6A-4 siste ledd.

Kravet om at to tjenesteytere skal være til stede ved gjennomføringen av planlagte skadeavvergende tiltak og tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov, er myket opp. Kravet kan fravikes dersom dette er «til ugunst for tjenestemottakeren».

Bestemmelsen i tredje ledd skal erstatte forskriften §§ 3-1 og 3-2.

Utdanningskrav til den andre av de to tjenesteyterne er sløyfet, og det er åpnet opp for personell med pedagogisk fagbakgrunn.

Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra utdanningskravet. Det avgjørende skal fortsatt være om Fylkesmannen finner det forsvarlig.

Bestemmelsen i fjerde ledd skal erstatte § 6A-10 første ledd. Det er også presisert at tiltaket skal avbrytes straks dersom vilkårene for vedtaket ikke lenger er til stede.

Til § 4A-10 Plikt til å føre journal

Alminnelige merknader er gitt i punkt 7.5.3.

Bestemmelsen skal erstatte forskriften § 4-3 og lovens § 6A-10 annet ledd.

De fleste av kravene til journalens innhold etter forskrift om pasientjournal § 8 vil framgå av vedtaket, jf. dette forslagets § 4A-7 tredje ledd. Vedtaket kan inngå i journalen, eventuelt kan det vises til det. I tillegg skal journalen blant annet inneholde opplysninger om resultat av tiltakene og eventuelle avvik fra vedtakene, jf. forskrift om pasientjournal § 8 bokstavene f og h.

Til § 4A-11 Klage

Alminnelige merknader er gitt i punkt 7.2 og 7.5.2. Bestemmelsen skal erstatte lovens § 6A-8 og forskriften §§ 4-2 og 4-5.

Bestemmelsen i første ledd tilsvarer § 6A-8 første og annet ledd.

I punkt 7.5.2 framgår det at adgangen til å klage over måten et vedtak gjennomføres på, ikke foreslås videreført. Derimot foreslås adgangen til å påklage vedtak som er overprøvd av Fylkesmannen, videreført i annet ledd i bestemmelsen. Klageinstansen foreslås fortsatt å være fylkesnemnda for sosiale saker. I tråd med departementets tolkning av gjeldende regelverk er det presisert i lovteksten at klageadgangen også gjelder hvis Fylkesmannen har nektet å godkjenne kommunens vedtak, forutsatt at kommunen fortsatt ønsker å gjennomføre tiltaket. Det er også presisert at fylkesnemnda skal prøve alle sider av saken.

Regelen om adgang til å oppnevne et eget sakkyndig utvalg foreslås videreført i bestemmelsens tredje ledd. Det samme gjelder hvilke regler i sosialtjenesteloven kapittel 9 som skal gjelde, med unntak av sosialtjenesteloven §§ 9-4 og 9-11.

Bestemmelsen i fjerde ledd tilsvarer forskriften § 4-5 første ledd, der det er gitt nærmere regler om forberedelse av klagesak for fylkesnemnda for sosiale saker. Det er ikke foreslått endringer.

Bestemmelsen i femte ledd om klagefrist erstatter forskriften § 4-2. Det er presisert at fristen gjelder både klage på beslutning etter § 4A-5 tredje ledd bokstav a og klage på vedtak etter samme bestemmelse bokstavene b og c.

Til § 4A-12 Overprøving i tingretten

Alminnelige merknader er gitt i punkt 7.2 og 7.5.2. Bestemmelsen skal erstatte § 6A-9.

Adgangen til å reise sak for domstolene foreslås videreført i bestemmelsens første ledd. Det er presisert i lovteksten at adgangen gjelder vedtak som er klagebehandlet etter reglene i § 4A-11 annet ledd, og at adgangen ikke gjelder hvis fylkesnemnda for sosiale saker har nektet å godkjenne vedtaket. Dette er i tråd med gjeldende tolkning av sosialtjenesteloven § 6A-9 og tvistemålsloven § 474.

Bestemmelsene i annet til femte ledd erstatter sosialtjenesteloven § 6A-9 annet til femte ledd. I annet ledd er det vist til § 8-3 annet ledd om adgangen for et barn til å reise søksmål. Dette er i tråd med sosialtjenesteloven § 9-10 første ledd og innebærer at et barn kan opptre som part og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 12 år og forstår hva saken gjelder.

Til § 4A-13 Spesialisthelsetjenestene

Alminnelige merknader er gitt i punkt 7.13.

Bestemmelsen oppsummerer spesialisthelsetjenestens ansvar og oppgaver etter reglene i dette kapitlet, og er en videreføring av sosialtjenesteloven §§ 6A-12 og 6A-13. «Statens spesialisthelsetjeneste» er endret til «de spesialisthelsetjenestene som de regionale helseforetakene skal sørge for». Ellers er det ikke foretatt noen endringer.

Til § 4A-14 Forskrift

For å forenkle regelverket har departementet innarbeidet dagens forskrift i lovforslaget, jf. punkt 7.3. Det er etter departementets vurdering ikke behov for å gi forskrift i forbindelse med ikrafttredelse av loven. Departementet ønsker imidlertid å beholde en mulighet til å gi utfyllende regler i forskrift i tilfelle det vil vise seg å være behov for det.

11.2 Merknader til endringene i lov om helsetjenesten i kommunene

Til § 6-10 (Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning)

Av informative hensyn er paragraftittelen endret til samme tittel som kapittel 4A i sosialtjenesteloven.

Av Ot. prp. nr. 58 (1994-1995) går det fram at kommunehelsetjenesteloven § 6-10 i praksis vil omfatte de omsorgstjenester som utføres av hjemmesykepleien og under opphold i sykehjem eller boformer for heldøgns omsorg og pleie, for de formål som omfattes av sosialtjenesteloven kapittel 6A. For å bringe ordlyden i bestemmelsen i overensstemmelse med dette, er det presisert at sosialtjenesteloven kapittel 4A gjelder tilsvarende når kommunehelsetjenesten yter pleie og omsorg i form av hjemmesykepleie eller i sykehjem eller boform for heldøgns omsorgs og pleie, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-3 første ledd nr. 4, jf. annet ledd nr. 4 og 6.

Til forsiden