2 Bakgrunn og historikk

Departementet foretok i 1990 en kartlegging av hvor mange pasienter som var innlagt ved somatiske sykehus og som ble ansett å være utskrivningsklare. På landsbasis viste kartleggingen at gjennomsnittlig var ca. 15% av sengene ved de medisinske avdelingene belagt med utskrivningsklare pasienter som ventet på tilbud fra hjemstedskommunene. Ved de kirurgiske avdelingene (inkludert ortopedisk kirurgi ) utgjorde de utskrivningsklare pasientene ca. 10% av belegget. På grunnlag av det tallmaterialet som ble fremskaffet, var et forsiktig anslag at ca. 800-900 senger på landsbasis var belagt med utskrivningsklare pasienter.

I oktober 1995 sendte Sosial- og helsedepartementet et spørreskjema til alle landets fylkeskommuner. Formålet med undersøkelsen var bl.a. å kartlegge om eventuelle utskrivningsproblemer hindret de somatiske sykehusene i å behandle flere pasienter. Fylkeskommunenes tilbakerapportering viste at pr. 30. september 1995 ventet 518 utskrivningsklare pasienter på utskrivning. Det viste seg å være store fylkesmessige variasjoner. I eksempelvis Vestfold var 10% av de effektive sengeplasser belagt med utskrivningsklare pasienter, mens det i Aust-Agder ikke var noen. Kartleggingen ble gjennomført for et bestemt tidspunkt, og resultatet kan avvike fra gjennomsnittstall for en lengre periode. Av samme grunn er tallene ikke direkte sammenlignbare med resultatene i undersøkelsen fra 1990.

Når det gjelder de psykiatriske sykehusene, er det anslått at rundt 280 plasser eller ca. 9,5% av plassene, er belagt med utskrivningsklare pasienter.

Moderne medisinske metoder og mer effektiv drift i sykehussektoren generelt har medført kortere liggetid og muliggjort reduksjon i antall sengeplasser. Samtidig har antallet behandlede pasienter økt. Antallet effektive senger ved de somatiske sykehus er i perioden 1980 til 1995 redusert fra 21.099 til 14.447. Parallelt er gjennomsnittlig liggetid redusert fra 11,0 til 6,7 døgn. Også i psykiatriske sykehus og klinikker er det i samme periode skjedd en betydelig reduksjon av antall sengeplasser, mens antallet institusjonsopphold har vært tilnærmet konstant. Selv om andelen av utskrivningsklare pasienter på sykehusene har sunket fra 1990 til 1995, representerer dette derfor ikke en tilsvarende reduksjon av problemet.

For å avhjelpe på denne situasjonen ble det i St. meld. nr. 50 (1993-94)»Samarbeid og styring», foreslått å innføre kommunal betalingsplikt. Forslaget innebærer at kommunen pålegges å dekke kostnader forbundet med utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud.

Ved behandling av St. meld. nr. 50 (1993-94) (Innst. S. nr 165 (1994-95), side 54), uttalte komiteens flertall følgende:

«Komiteen har merket seg at det foreslås å skaffe lovhjemmel for kommunal betalingsplikt av utskrivningsklare pasienter og bruke denne når en ellers ikke kommer til enighet mellom nivåene. Komiteen støtter dette, men vil understreke at den enkelte fylkeskommune i samarbeid med kommunene bør finne praktiske løsninger med omforente avtaler om når betalingsplikt skal inntre.»