Ot.prp. nr. 63 (2001-2002)

Om lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven)

Til innholdsfortegnelse

8 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

8.1 Lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag

Til § 13 femte ledd nytt pkt. f:

Forslaget innebærer en utvidelse av kretsen som kan kjøpe andeler i borettslag selv om vedtekter og andre interne bestemmelser inneholder forbud mot slike kjøp. Etter forslaget kan selskaper, stiftelser eller andre som har inngått samarbeidsavtale med staten, en fylkeskommune eller en kommune om å skaffe boliger til vanskeligstilte gis slik rett. Siktemålet med bestemmelsen har vært å tilrettelegge for at sosiale institusjoner som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og liknende organisasjoner får mulighet til å kjøpe andeler. Bestemmelsen er likevel ikke avgrenset til slike organisasjoner. Også andre kan benytte retten, forutsatt at de har inngått samarbeidsavtale med staten, en fylkeskommune eller en kommune om å skaffe boliger til vanskeligstilte.

Kravet om samarbeidsavtale er satt for å hindre at useriøse aktører får rett til å erverve slike andeler. Ingen kan kreve å få inngått slik samarbeidsavtale. Det er tvert om forutsatt at det skal foretas en nøye vurdering av hvem det inngås denne type samarbeidsavtaler med, idet man særlig må være oppmerksom på at inngåelse av slike avtaler gir den aktuelle samarbeidspartneren rett til å tilsidesette lovlig fattede beslutninger i borettslag om hvem som kan være andelseier der. Det er også viktig at de som velges har et tilstrekkelig apparat til å sørge for at beboerne ikke blir en urimelig belastning for øvrige brukere av eiendommen. Kommunens samarbeidspartner kan også forplikte seg til å ta hånd om leietakere som har behov for annen oppfølging, men slike avtaler vil ikke frata kommunen sitt tilsvarende ansvar etter sosialtjenesteloven. Ansvaret for å velge samarbeidspartnere er overlatt til staten, en fylkeskommune eller en kommune. Hvem som kan inngå slike avtaler på vegne av disse organene må avgjøres etter de til enhver tid gjeldende bestemmelser som regulerer slike kompetansespørsmål. For kommunenes del vil dette for eksempel være kommunestyret, men kompetansen kan delegeres til underordnet organ i henhold til kommuneloven.

Bestemmelsen er ikke til hinder for at det stilles vilkår for å inngå samarbeidsavtale. Det kan for eksempel stilles krav om at oppkjøp av andeler skal spres på ulike bydeler, eller at samarbeidspartneren ikke skal kjøpe boliger i bestemte strøk med overrepresentasjon av vanskeligstilte eller i områder med generelt dårlige boforhold. Grensene for hvilke vilkår som kan stilles, følger vanlige krav til forsvarlig offentlig myndighetsutøvelse.

Det er videre et krav for bruk av kjøperetten at boligen skal disponeres av vanskeligstilte. «Vanskeligstilte» skal tolkes på samme måte som i sosialtjenesteloven § 3-4.

8.2 Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven)

Til § 22 fjerde ledd nytt pkt. f:

Bestemmelsen gjelder rett til kjøp av seksjoner i eierseksjonssameier. Bestemmelsen tilsvarer forslaget til nytt pkt. f i borettslagsloven § 13 femte ledd, jf. omtalen ovenfor. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

8.3 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.