6 Departementets vurdering

Konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret gir en beskyttet rett til næringsutøvelse. Produksjonsveksten reguleres i dag av myndighetene gjennom blant annet konsesjoner og fôrkvoter for å gi mer stabilitet og forutsigbarhet for næringsutøverne. Samtidig er mye av den usikkerheten som tidligere var knyttet til driftskonsepter og markedsmuligheter nå redusert. De som tildeles nye konsesjoner i 2001 har større forutsigbarhet på flere områder sammenlignet med etableringer ved tidligere ordinære konsesjonsdelinger.

De siste årene har det dessuten vært gode fortjenestemuligheter innen lakse- og ørretoppdrett, både for små og store selskaper. I dagens marked overdras oppdrettsvirksomhet med konsesjoner mellom næringsutøvere, og en del av kjøpesummen er betaling for selve konsesjonen. En vederlagsfri tildeling av konsesjoner som senere kan omsettes med stor fortjeneste, ville etter departementets oppfatning være uheldig. Det er rimelig at fellesskapet får en del av konsesjonenes reelle verdi. Krav om vederlag for tildeling vil sikre en mer rettferdig fordeling av de verdiene som ligger i selve konsesjonene.

På denne bakgrunn, og under henvisning til Stortingets budsjettvedtak, jf. kapittel 3.1, legger Fiskeridepartementet til grunn at det tas vederlag ved tildeling av nye konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret.

Departementet tar sikte på at framtidig produksjonsvekst skal skje dels gjennom vekst innenfor eksisterende konsesjoner, og dels gjennom tildeling av nye konsesjoner. Denne proposisjonen omhandler imidlertid kun spørsmål knyttet til vederlag for den vekst som skjer gjennom nytildelinger av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret.

Vederlagets størrelse må fastsettes etter en nærmere utredning som knyttes til situasjon ved tildelingstidspunktet. Hvorvidt det skal tas vederlag, og størrelsen på dette, må vurderes ut fra de rammebetingelser som til en hver tid gjelder. Dette kan medføre at vederlaget varierer.

Departementet er enig i at det ved fastsetting av vederlagets størrelse bør ses hen til at lakse- og ørretoppdrett konkurrerer på et internasjonalt marked. Næringen bør ha anledning til å bygge opp egenkapital som medfører at aktørene er rustet til å møte nedgangstider. Departementet vil ved fastsetting av vederlagets størrelse også legge vekt på at vederlaget ikke skal hindre en utvikling av næringen med rom for større og mindre aktører.

Departementet vil imidlertid fremheve at risikoen ved å drive næringsvirksomhet må bæres av næringsutøverne. Næringsutøverne må ta i betraktning muligheten for varierende inntjening og usikre markedsforhold. Uavhengig av vederlagets størrelse vil det alltid være en økonomisk risiko knyttet til å drive oppdrett av laks og ørret. Departementet legger til grunn at aktører som søker om å få tildelt konsesjoner etter en på forhånd fastsatt pris gjør dette etter realistiske bedriftsøkonomiske overveielser.

Fiskeridepartementet mener at det bør være adgang til at vederlaget kan varieres for den enkelte tildeling. Oppdrettsloven skal blant annet ivareta næringspolitiske og distriktspolitiske hensyn. I denne forbindelse kan det være behov for en differensiert praksis i forhold til fastsettelse av størrelsen på vederlaget. Fiskeridepartementet legger vekt på at innføring av vederlag ved tildeling ikke skal være til hinder for å nå havbrukspolitiske mål. Differensiering av vederlaget vil praktiseres i samsvar med Norges til enhver tid gjeldende internasjonale forpliktelser.

I debatten rundt uttak og fordeling av framtidig overskudd fra fiskeri- og havbruksnæringen, har det vært fremmet forslag om særavgifter på oppdrettskonsesjoner som for eksempel arealavgift til stat eller kommune, eller avgift på salg av konsesjonsrettigheter. Fiskeridepartementet vil utrede spørsmål knyttet til innføring av slike særavgifter. I dette arbeidet vil konsekvensene for næringens internasjonale konkurranseevne være en viktig faktor, i tillegg til prinsipielle juridiske, økonomiske og politiske spørsmål knyttet til bruk av kystsonen.

Spørsmålet om vederlag ved tildeling av konsesjoner kan etter departementets oppfatning ikke direkte sammenlignes med særavgifter som for eksempel arealavgift, eller avgift på salg av konsesjonsrettigheter. Arealavgift, eller avgift på salg av konsesjonsrettigheter, vil gjelde for alle aktører i lakse- og ørretoppdrett, også eksisterende bedrifter. Vederlag ved tildeling vil derimot kun gjelde for nye konsesjoner. Nye konsesjoner mot vederlag representerer en mulighet for nye eller etablerte aktører til å få tildelt konsesjon mot et på forhånd fastsatt vederlag. Vederlaget vil således kun innkreves fra aktører som søker om å få tildelt konsesjon.

Konsesjoner tildelt mot vederlag ved framtidige tildelinger, vil få de samme rettigheter og plikter som eksisterende konsesjoner, for eksempel i forhold til fôrkvoteordningen.

Fiskeridepartementet sitt forslag om hjemmel til å ta vederlag ved tildeling av konsesjoner gjelder for matfiskoppdrett av laks og ørret etter oppdrettsloven § 6. Tildeling av konsesjoner for oppdrett av laks og ørret til forsknings- og undervisningsformål reguleres av oppdrettsloven § 12 og omfattes ikke av forslaget i denne proposisjonen.

Tildelingen i 2001 vil foretas ut fra de hovedprinsipper som det gjøres rede for i kapittel 9. Utkast til forskrift med kriterier for tildeling og fastsettelse av vederlag vil bli sendt på høring til berørte instanser. Når det gjelder disponeringen av inntektene for 2001 viser departementet til Stortingets budsjettvedtak, referert under kapittel 3.1.