2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Bakgrunn for pasientskadeloven
I januar 1987 ble det vedtatt at Justisdepartementet skulle utrede spørsmålet om å lovfeste et objektivt erstatningsansvar for pasientskader. I påvente av en slik lov, ble det etablert en midlertidig erstatningsordning. Ordningen ble etablert på bakgrunn av en avtale mellom staten og landets fylkeskommuner. Regler for midlertidig ordning med pasientskadeerstatning for somatiske sykehus/poliklinikker trådte på grunnlag av avtalen i kraft 1. januar 1988. Fra 1. juli 1992 ble det gitt tilsvarende regler for kommunelegetjenesten og kommunal legevakt og for psykiatriske sykehus og deres poliklinikker.
Ved kgl.res. 11. september 1987 ble det oppnevnt et utvalg for å utrede og foreslå lovbestemmelser om pasientskadeerstatning (Lødruputvalget). Utvalget avga sin utredning i desember 1991 jf. NOU 1992: 6 Erstatning ved pasientskader.
Styret i Norsk Pasientskadeerstatning oppnevnte ved brev 1. september 1993 et utvalg (Evalueringsutvalget), som fikk i oppdrag å evaluere den midlertidige ordningen med pasientskadeerstatning. I februar 1994 avga Evalueringsutvalget sin utredning «Evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning» til styret i Norsk Pasientskadeerstatning.
2.2 Behandling i Stortinget
Regjeringen ved Justisdepartementet la i Ot.prp. nr. 31 (1998-99) frem for Stortinget forslag til lov om erstatning ved pasientskader (pasientskadeloven).
I Ot.prp. nr. 55 (1999-2000) om lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) foreslo departementet enkelte tekniske tilpasninger i utkastet til ny pasientskadelov. Endringene besto hovedsakelig i en harmonisering av lovforslaget til de fire nye helselovene (spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven, helsepersonelloven og pasientrettighetsloven) som ble vedtatt etter at pasientskadeproposisjonen ble lagt frem.
Forslaget til ny pasientskadelov ble behandlet av sosialkomiteen i Innstilling O. nr. 68 (2000-2001) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven).
Under behandlingen i Stortinget ble regjeringens forslag noe endret. Det ble blant annet vedtatt at det er Norsk Pasientskadeerstatning som skal behandle sakene også i de tilfeller der det er et privat forsikringsselskap som står ansvarlig. Denne løsningen legges til grunn i NOU 1992: 6, men var ikke foreslått fra Justisdepartementet som utarbeidet lovproposisjonen.
2.3 Lovens innhold
Pasientskadeloven gir bestemmelser om pasientskadeansvaret, hvem som er ansvarlig etter loven, behandlingen av krav, klage og domstolsprøving, virkeområde, overgangsregler og ikrafttredelse. Som i den midlertidige ordningen, er ansvarsgrunnlaget i pasientskadeloven et objektivisert ansvar. Dette innebærer at pasienten som hovedregel ikke trenger å påvise skyld.
Loven utvider den nåværende midlertidige ordningen. Den midlertidige ordningen inneholder erstatningsregler som dekker offentlige somatiske og psykiatriske sykehus med deres poliklinikker, samt den kommunale legetjenesten. Den nye loven utvider virkeområdet til å gjelde hele helsetjenesten, herunder de kommunale sykehjemmene og den private helsetjenesten. Det innebærer at det objektiviserte ansvaret får anvendelse på hele dette området. Det fremgår av loven at til den offentlige helsetjenesten regnes virksomhet til stat, fylkeskommunene og kommunene. Det samme gjelder virksomhet som drives på oppdrag av eller med driftstilskudd fra noen av disse.
2.4 Høring av forskrifter til ikrafttredelse av loven m.v.
For å kunne la loven tre i kraft utarbeidet departementet utkast til to forskrifter til loven. Det dreide seg om forskrift om Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda og forskrift om forsikringsplikt for helsepersonell og den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten m.v.
Forskriftene ble sendt på høring med høringsfrist 14. oktober 2002.
Blant høringssvarene kom det også inn merknader til bestemmelser i selve loven. Finansnæringens Hovedorganisasjon var i sin høringsuttalelse spesielt opptatt av bestemmelsen om at det er Norsk Pasientskadeerstatning som skal behandle sakene også i de tilfeller der det er et privat forsikringsselskap som står ansvarlig. Organisasjonen mente at selskapene ville miste kontrollen over behandlingen av saker, der de kunne bli ansvarlige for å dekke utbetalinger. Blant annet av den grunn mente organisasjonen at det ikke var tilstrekkelig forretningsmessig grunnlag for å tilby tjenester på dette området.
Flere forsikringsselskaper ga melding til sine kunder, om at de ikke ville forlenge deres avtaler om forsikring, og heller ikke ville tilby nye avtaler. Det medførte at flere helsepersonellforeninger tok kontakt med departementet for å få vite hvordan de skulle oppfylle kravene til å være forsikret når forsikringsbransjen ikke ville tilby forsikringer. Plikten til å ha forsikring fremkommer blant annet i helsepersonelloven § 20.
På det aktuelle tidspunkt lå det an til å være en plikt for private helsetilbydere til å tegne forsikring, samtidig som det ikke var forsikringer å få kjøpt.
2.5 Ot.prp. nr. 22 (2002-2003) om lov om endring i lov om pasientskader mv.
På bakgrunn av den situasjonen som hadde oppstått fremmet departementet Ot.prp. nr. 22 (2002-2003) om lov om endring i lov om pasientskader mv. Lovforslaget åpnet for delvis ikrafttredelse av pasientskadeloven. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2003.
I og med at ansvaret i den offentlige helsetjenesten etter loven er dekket gjennom ordningen i Norsk Pasientskadeerstatning, ble ikke den offentlige helsetjenesten berørt av mangelen på tilbud fra forsikringsselskapene.
Ved delt ikrafttredelse ble det lagt til rette for at forsikringsavtaler som gjaldt kunne forlenges i 2003. De skader som oppstår i privat helsetjeneste, ville være dekket av forsikring på samme måte som før pasientskadeloven trådte i kraft. Således ville uaktsomhetsansvaret som hovedregel, fremdeles gjelde i den private helsetjenesten. Forsikringsplikt for privat helsetjeneste følger av helsepersonelloven § 20 og apotekloven § 1-6.
Det var derfor et alternativ å la loven tre delvis i kraft. I og med at det var en forutsetning for ikrafttredelse av hele loven at forsikringsselskapene tilbød forsikringer, ble det besluttet å la loven kun tre i kraft for den offentlige helsetjenesten. Norsk Pasientskadeerstatning er etter § 6 i pasientskadeloven ansvarlig for skade som kan kreves erstattet etter loven når skaden er voldt i den offentlige helsetjenesten.
I proposisjonen ble det foreslått å komme tilbake til Stortinget med en ny proposisjon våren 2003, med sikte på å gjennomføre lovendringer slik at pasientskadeloven i sin helhet kunne tre i kraft 1. januar 2004.
2.6 Høring av lovendringsforslaget
Helsedepartementet sendte ut høringsnotat med forslag til lovendringer på høring ved brev datert 6. februar 2003. Høringsnotatet ble sendt til følgende institusjoner og organisasjoner med frist 17. mars 2003:
Statlig administrasjon:
Departementene
Sametinget
Arbeidsgiver-/arbeidsorganisasjoner:
Akademikerne
Ambulansehelsetjenesten KFO
Arbeidsgiverforeningen NAVO
BFI, NITO
Den Norske Advokatforening
Den Norske Dommerforening
Den Norske Jordmorforening
Den Norske Lægeforening
Den Norske Tannlegeforening
Det Norske Diakonforbund
Farmasi Forbundet
Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Flerfaglig Fellesorganisasjon
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Helseansattes yrkesforbund
Helsetjenestens Lederforbund
KFO
Kliniske ernæringsfysiologers forening
Kommunal Landspensjonskasse
Kommunenes Sentralforbund
Landsgruppen av psykiatriske sykepleiere
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Legemiddelindustriforeningen
Norges Ambulanseforbund
Norges Apotekerforening
Norges Farmaceutiske forening
Norges Juristforbund
Norges Kristelige Legeforening
Norges Optikerforbund
Norges Tannteknikerforbund
Norsk Audiografforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Helse- og Sosialforbund
Norsk Helse- og Sosiallederlag
Norsk helsesekretærforbund
Norsk Kiropraktor forening
Norsk Kommuneforbund
Norsk ortopedisk forening
Norsk Psykiatrisk forening
Norsk psykoanalytisk forening
Norsk Psykologforening
Norsk Radiografforening
Norsk Skolelederforbund
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tannpleierforening
Norsk Tjenestemannslag
Norsk Vernepleierforening
Norske Fotterapeuters forbund
Norske Fysioterapeuters Forbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Private helseinstitusjoners landsforbund (PHL)
Reseptarforbundet
Røntgeninstituttenes Fellesorganisasjon
Skolenes Landsforbund
Sosialtjenestemennenes Landsforbund
Statstjenestemannsforbundet
Universitets- og høyskoleutdannedes forbund
Yngre legers forening
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Statlige, regionale og kommunale instanser:
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landets fylkeskommuner
Landets fylkesleger
Landets kommuner
Landets pasientombud
Landets regionale helseforetak
Landets sykehus
Riksrevisjonen
Sosial- og helsedirektoratet
Statens helsetilsyn
Undervisning- og forskningsinstitusjoner:
Landets universiteter
Landets høyskoler
Sentrale statlige organ:
Datatilsynet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)
Pasientskadenemnda
Regjeringsadvokaten
Rikstrygdeverket
Riksrevisjonen
Rådet for funksjonshemmede
Rådet for psykisk helse
Statens legemiddelverk
Statens næringsmiddeltilsyn
Statens strålevern
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Andre:
Norsk Pasientforening
Quality Assurance Service (QA Service)
Tilbakemelding på utsendelsen ble mottatt fra:
Aker universitetssykehus HF
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Bioteknologinemda
Datatilsynet
Den norske Advokatforening
Den norske lægeforening
Den norske tannlegeforening
Finansdepartementet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Fiskeridepartementet
Forbrukerrådet
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Helse Nord RHF
Helse Sør RHF
Helse Vest RHF
Helse Øst RHF
Helsetilsynet i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Harstad
Høgskolen i Ålesund
Justis- og politidepartementet
Klepp kommune
Kliniske ernæringsfysiologers forening
Kommunal- og regionaldepartementet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landbruksdepartementet
Legemiddelindustriforeningen
Likestillingsombudet
Miljøverndepartementet
Nasjonalt folkehelseinstitutt
NAVO - Arbeidsgiverforeningen
Nittedal kommune
Norges Apotekerforening
Norges Juristforbund
Norges Optikerforbund
Norsk Kiropraktikerforening
Norsk Kommuneforbund
Norsk Pasientforening
Norsk Pasientskadeerstatning
Norsk Psykologforening
Norsk Sykepleierforbund
Norsk tannpleierforening
Norske Fysioterapeuters Forbund
Norske ortoptisters forening
Nærings- og handelsdepartementet
Næringslivets hovedorganisasjon
Oslo kommune
Pasientskadenemda
Quality Assurance Service
Rikstrygdeverket
Rokkansenteret
Røntgeninstituttenes Fellesorganisasjon
Sametinget
Samferdselsdepartementet
Sosial- og helsedirektoratet
Sosialdepartementet
Statens helsetilsyn
Statens strålevern
Sørlandet sykehus HF
Sykehuset Østfold HF
Ullevål universitetssykehus HF
Utdannings- og forskningsdepartementet
Utenriksdepartementet
Vestre Toten kommune
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund