4 Rettstilstanden i andre land

Som nevnt er det ganske få land som har innført partnerskapsordninger. I tillegg til Danmark, Norge, Sverige og Island, er det foreløpig bare Nederland (1998) og Frankrike (1999) som nå har en partnerskapslov. Finland, Portugal, Sveits, Tyskland, Luxembourg, Belgia og Spania diskuterer innføring av partnerskapslov eller liknende lovgivning.

I alle de nordiske partnerskapslover har det, inntil de nevnte lovendringene i Danmark og Sverige, vært stilt nokså likelydende krav til tilknytning for registrering av partnerskap. Vilkåret har vært at en av partene måtte ha både statsborgerskap og bopel i registreringslandet. Den norske loven skilte seg noe fra de andre ved at det i Norge er tilstrekkelig at en av partene har norsk statsborgerskap og at en av dem har bopel her.

Etter den danske lovendringen, som også er omtalt under pkt. 2, er det altså i dag adgang til å la sitt partnerskap registrere dersom en av partene har bopel i Danmark og dansk statsborgerskap eller dersom begge partene har hatt bopel i Danmark de siste to år før registreringen. I tillegg er norsk, svensk, eller islandsk statsborgerskap likestilt med dansk, og det er gitt muligheter til ved forskrift å utvide dette til å gjelde andre land med tilsvarende lovgivning.

De svenske lovendringer ble vedtatt 24. mai 2000. Som nevnt ovenfor under pkt. 2, går disse lenger enn de danske reglene for så vidt gjelder adgangen til å registrere partnerskap for personer som ikke er borgere i landet. Dersom en av partene har hatt bopel i Sverige de siste to år før registreringen er det tilstrekkelig for registrering. Adgangen dersom en av partene er svensk statsborger med bopel i landet gjelder som før. I tillegg er dansk, islandsk, nederlandsk og norsk statsborgerskap likestilt med svensk. En eventuell utvidelse til å gjelde også andre land med tilsvarende lovgivning kan som nevnt av konstitusjonelle grunner ikke gjøres ved forskrift, men må eventuelt avgjøres av Riksdagen. Lovendringen trer i kraft 1. juli 2000.

Den islandske partnerskapsloven tilsvarer i dag den norske. I Island vurderer man en lovendring. I Finland er det utarbeidet et forslag til partnerskapslov av en arbeidsgruppe under Justisdepartementet. Forslaget er i samsvar med den danske ordningen.

Den nederlandske og franske modellen skiller seg vesentlig fra den nordiske ettersom de har åpnet for å registrere både homofilt og heterofilt partnerskap. Det stilles heller ikke like sterke krav til tilknytning.

Rettsvirkningene av et registrert partnerskap har tidligere vært de samme i de fire nordiske landene. Et registrert partnerskap har hatt de samme rettsvirkninger som et inngått ekteskap med unntak av retten til adopsjon. Ved lovendringen i Danmark ble også rettsvirkningene endret slik at registrerte partnere nå har fått adgang til stebarnsadopsjon.