Ot.prp. nr. 80 (2001-2002)

Om lov om endring i lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogn gjer (bilansvarslova) og lov om endring i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven)

Til innholdsfortegnelse

5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det antas at ordningen i liten grad vil berøre staten.

Det organ som får ansvaret for å ilegge administrative sanksjoner ved brudd på reglene som gjennomfører direktivet vil få noe økt arbeidsbyrde. Det antas ikke hensiktsmessig å opprette et nytt organ til å ta seg av denne oppgaven, da det trolig ikke blir tale om særlig mange saker. Oppgaven vil derfor bli lagt til et eksisterende organ som har eller lett kan opparbeide seg nødvendig kompetanse på området.

Det kreves ikke at informasjonssenteret må etablere en egen database med den informasjonen som skal formidles. Det er tilstrekkelig at opplysningene kan skaffes fra informasjonssenteret. Mengden av opplysninger fra det sentrale motorvognregisteret vil ikke øke i nevneverdig grad som følge av direktivet. Oppgavene som informasjonssenter og erstatningsorgan vil kun få mindre økonomiske og administrative konsekvenser for Trafikkforsikringsforeningen. Informasjon som foreningen har innhentet fra alarmsentraler som bistår norske forsikringsselskaper i forbindelse med trafikkuhell i utlandet, indikerer at antall skader, som vil omfattes av skadebehandlingsrepresentantenes mandat, vil begrense seg til ca. 1000 skader per år. Trafikkforsikringsforeningen vil følgelig kunne behandle de aktuelle skader med dagens organisasjon. Foreningen har likviditet til å kunne forestå eventuelle utbetalinger som følge av oppgaven som erstatningsorgan. Trafikkforsikringsforeningen vil få investeringskostnader knyttet til en utvidet database for å møte opplysningskravene i direktivet, men disse kostnadene vil være av begrenset størrelse.

Forslaget innebærer for øvrig ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.