Ot.prp. nr. 82 (2005)

Om midlertidig lov om arbeids- og oppholdstillatelse for vietnamesere på Filippinene med nære slektninger i Norge

Til innholdsfortegnelse

6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1

§ 1 gir anvisning på hvem som omfattes av loven. Vilkårene i første ledd er kumulative, slik at alle vilkårene må være oppfylt for at tillatelse kan gis etter første ledd. Det er et grunnvilkår at personen kom til Filippinene før 1998 og fyller vilkårene for status som ”Remaining Vietnamese National” (RVN), slik dette er definert av filippinske myndigheter. Det er ikke noe krav om at personen faktisk har fått denne statusen, men søkere må sannsynliggjøre at de oppfyller de vilkårene som ble satt av filippinske myndigheter. Personer som ikke kan sannsynliggjøre at de tilhører denne gruppen av lengeværende vietnamesere på Filippinene, kan ikke sies å tilhøre gruppen og faller således utenfor bestemmelsens virkeområde. Også ektefeller og barn av vietnameserne som faller inn under bestemmelsen er omfattet. Med ”barn” menes her både mindreårige barn og barn over 18 år. For arbeids- eller oppholdstillatelse til ektefelle er det et vilkår at ekteskapet besto ved ikrafttredelsen av loven her og på vedtakstidspunktet. Der ekteskapet blir inngått etter ikrafttredelsen av denne særloven, gjelder de alminnelige reglene om familiegjenforening, jf utlendingsloven § 9.

Videre et det et vilkår at personen har et visst slektsforhold til en person i Norge. I loven her er dette slektsforholdet utvidet i forhold til utlendingslovens alminnelige regler om familiegjenforening til også å omfatte slektninger til og med besteforeldre, barnebarn, søsken, nieser nevøer, tanter, onkler og søskenbarn. Både barn over 18 år og halvsøsken omfattes av loven her. For kategoriene ”tanter, onkler, nieser, nevøer” forutsettes det at familietilknytningen er kjødelig og ikke utelukkende skyldes inngått ekteskap. Dette innebærer at det for eksempel ikke gis rett til opphold der tilknytningen til Norge består av en inngiftet tante som bor i Norge, mens den kjødelige onkelen ikke lenger lever eller har flyttet fra Norge. Definisjonen er uttømmende og innebærer at vietnamesere som har fjernere slektninger i Norge ikke har rettigheter etter første ledd.

Lovforslaget innebærer videre at slektningen som bor i Norge må ha utsikter til varig opphold i riket. Slektningen må enten ha bosettingstillatelse eller arbeids- eller oppholdstillatelse som kan lede til bosettingstillatelse, jf. utlendingsloven § 12, eller være norsk statsborger. Eventuelle slektninger som måtte oppholde seg i Norge på for eksempel turistvisum, vil således ikke omfattes.

Etter tredje ledd kan også andre vietnamesere på Filippinene enn dem som faller inn under første ledd omfattes, dersom de som følge av forberedelsen av loven har hatt særlig grunn til å forvente at slik tillatelse vil bli gitt. Det siktes her til de personene som står på Kieu Trans liste, omtalt ovenfor under punkt 4.1, men som faller utenfor personkretsen i første ledd.

Dersom man oppfyller vilkårene som nevnt i § 1 og ingen av unntaksbestemmelsene i loven kommer til anvendelse, har personen rett til arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge.

Til § 2

I § 2 angis rettsvirkningen av at man omfattes av lovens § 1. Det fremgår at tillatelsen har samme rettsvirkninger som om arbeids- eller oppholdstillatelse hadde vært gitt i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd om opphold på humanitært grunnlag.

Til § 3

§ 3 har bestemmelser som spesielt regulerer tillatelse til mindreårige barn som omfattes av loven. Første ledd gjelder i de tilfellene hvor et enslig mindreårig barn søker tillatelse etter loven. I disse tilfellene er det et tilleggsvilkår at slektningen i Norge er egnet som omsorgsperson.

Annet ledd regulerer tilfeller hvor et mindreårig barn som omfattes av loven søker tillatelse etter loven her sammen med andre voksne enn sine foreldre. I disse tilfellene er det et tilleggsvilkår at det godtgjøres at den voksne personen rettmessig har foreldreansvaret for barnet.

For det tilfelle at barnet søker tillatelse etter loven her sammen med bare den ene av foreldrene og begge foreldrene har foreldreansvar for barnet, fremgår det av tredje ledd at den andre forelderen som hovedregel må samtykke til at barnet flytter til Norge.

Til § 4

Etter § 4 oppstilles det flere unntak fra retten til arbeids- eller oppholdstillatelse i medhold av loven. Første ledd oppstiller absolutte unntak fra retten etter lovens § 1, slik at søknad om arbeids- eller oppholdstillatelse skal avslås. Bokstav a) regulerer det tilfellet at utlendingen ”i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder”, mens bokstav b) omhandler det tilfellet at vedkommende ”her i riket er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder eller flere ganger i løpet av de siste tre år er ilagt fengselsstraff”.

Når det gjelder annet ledd, fremgår det at søknad om arbeids- eller oppholdstillatelse kan avslås på disse grunnlagene. Bestemmelsene er identiske med regler i utlendingsloven §§ 27 og 29 og er derfor strengt tatt overflødige i loven, jf lovutkastets § 6 om at utlendingsloven gjelder når ikke annet følger av denne loven. Av pedagogiske hensyn er imidlertid bestemmelsene også inntatt i loven her. Når det gjelder den nærmere forståelsen av bestemmelsen, henvises det til de aktuelle forarbeidene til utlendingsloven.

Til § 5

Lovens § 5 fastslår at søknad om arbeids- eller oppholdstillatelse etter loven må fremmes innen ett år etter ikrafttredelsen av loven. Søknader som fremmes etter denne tid avslås av formelle grunner.

Til § 6

Av første ledd i § 6 fremgår det at utlendingsloven skal gjelde når ikke annet følger av loven her. Det skal imidlertid ikke kreves saksbehandlingsgebyr ved søknad om arbeids- eller oppholdstillatelse etter loven her. Ved fornyelse vil imidlertid de alminnelige reglene om gebyr i utlendingsloven og utlendingsforskriften komme til anvendelse.

Bestemmelsens annet ledd bestemmer at personene som omfattes av særloven gis rettigheter og plikter etter introduksjonsloven.

Til § 7

Lovens §7 fastslår at loven opphører å gjelde når søknadene er endelig avgjort, og senest tre år etter ikrafttredelsen av loven. Rettsstillingen til utlendingene som har fått opphold i medhold av loven vil etter at tillatelse er gitt reguleres av utlendingsloven, jf lovutkastets § 6.