6 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget

Til § 1

Bestemmelsens første punktum slår fast at formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Etter bestemmelsens annet punktum skal loven bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet.

Til § 2

Bestemmelsens første ledd slår fast at loven gjelder godkjenning for statstilskudd for godkjente studieforbund og godkjente nettskoler, og vilkår for slikt tilskudd, jf. kapittel 2 og kapittel 3 i loven.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter at loven videre gjelder vilkår for statstilskudd for skoler som 30. juni 2010 er godkjent og i drift etter kapittel 6A i privatskoleloven, jf. kapittel 4 i loven og skoler som blir godkjent etter § 17 annet ledd i denne loven. Skoler som er godkjent etter kap. 6A for oppstart skoleåret 2010/2011, er å anse som i drift 30. juni 2010.

Bestemmelsens tredje ledd fastsetter at Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

Til § 3

Bestemmelsen definerer sentrale begrep i loven.

Bokstav a) definerer «studieforbund» som ideell og demokratisk organisasjon godkjent etter lovens § 5, som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som har flere medlemsorganisasjoner.

Bokstav b) definerer «samisk studieforbund» som studieforbund av og blant samer.

Bokstav c) definerer «medlemsorganisasjon i studieforbund» som organisasjon som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som er medlem av et studieforbund, jf. § 5 bokstav f.

Bokstav d) definerer «nettskole» som ideell virksomhet godkjent etter lovens § 13 som har fjernundervisning som hovedformål.

Bokstav e) definerer «fjernundervisning» som opplæring ved fjernkommunikasjon hvor lærer og deltager er adskilt i rom eller tid.

Til § 4

Bestemmelsen angir overordnede mål for studieforbundenes opplæringsaktivitet, og må sees i sammenheng med formålsbestemmelsen i § 1. Det følger av bestemmelsen at studieforbundene skal drive sin opplæringsaktivitet på grunnlag av følgende overordnede mål:

Etter bokstav a) skal studieforbundet bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.

Etter bokstav b) skal studieforbundet gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon.

Etter bokstav c) skal studieforbundet bekjempe utstøting og bidra til inkludering.

Etter bokstav d) skal studieforbundet bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.

Etter bokstav e) skal studieforbundet styrke kulturelt mangfold og øke deltagelse i kulturlivet, herunder bidra til overføring av tradisjonskunnskap mellom generasjonene.

Etter bokstav f) skal studieforbundet være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.

At målene er overordnede innebærer blant annet at det ikke kreves at hvert studieforbund fullt ut oppfyller samtlige mål.

Til § 5

Bestemmelsen fastsetter vilkår for godkjenning av studieforbund.

Det følger av bestemmelsens første ledd at departementet etter søknad kan godkjenne et studieforbund for tilskudd etter loven. Paragraf 5 er ikke en rettighetsbestemmelse, men angir de vilkår som må være oppfylt for at godkjenning for tilskudd skal kunne gis. Søknad om godkjenning av nytt studieforbund vil i det enkelte tilfelle bli avgjort på bakgrunn av en helhetsvurdering, hvor departementet blant annet vil legge vekt på strukturen innenfor godkjente studieforbund. I vurderingen vil departementet også legge vekt på om det er rom for godkjenning av et nytt studieforbund i budsjettet.

Det følger av bestemmelsens annet ledd at et studieforbund, i tillegg til å drive sin opplæringsvirksomhet i samsvar med § 4, må oppfylle angitte vilkår.

Etter annet ledd bokstav a) må det ha opplæring som hovedformål, og ellers ha et ideelt formål.

Etter annet ledd bokstav b) må det ha betegnelsen «studieforbund» i navnet.

Etter annet ledd bokstav c) må det ha en demokratisk oppbygning. Med dette forstås at styret i studieforbundet må være valgt etter vanlige demokratiske prinsipper. Stiftelser, aksjeselskaper og offentlige organer kan ikke godkjennes som studieforbund.

Etter annet ledd bokstav d) må det ha virksomhet over hele landet, herunder en regional organisasjonsmessig forankring. Med «virksomhet over hele landet» forstås at studieforbundet må rapportere virksomhet i minst 15 av landets fylker. Kravet om en regional organisasjonsmessig forankring innebærer at studieforbundet må ha minst ett organisasjonsnivå under sentralleddet. Regionalnivået skal dekke alle de fylker der studieforbundet har virksomhet.

Etter annet ledd bokstav e) må studieforbundets kursvirksomhet utgjøre et minimumsnivå. Departementet fastsetter minimumsnivået, samt regler for rapportering, i forskrift.

Etter annet ledd bokstav f) må det ha et minimum antall medlemsorganisasjoner. Departementet fastsetter minimumstallet i forskrift. Opptak av medlemsorganisasjoner i studieforbund er det enkelte studieforbundets eget ansvar.

Bestemmelsens tredje ledd første punktum fastsetter at hva gjelder bestemmelsene i bokstavene d, e og f i annet ledd, fastsetter departementet i forskrift egne krav for samiske studieforbund. Bestemmelsens tredje ledd annet punktum fastsetter at hva gjelder bestemmelsen i bokstav e i annet ledd, fastsetter departementet i forskrift egne krav for politiske partiers studieforbund.

Til § 6

Bestemmelsen har regler om statstilskudd til studieforbund.

Det følger av bestemmelsens første ledd at studieforbund som er godkjent etter § 5 i loven, kan få statstilskudd.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter at statstilskuddet består av følgende komponenter:

1. Grunntilskudd. Grunntilskuddet skal dekke utgifter til pedagogisk utviklingsarbeid, universell tilrettelegging, medarbeiderutvikling mv.

2. Opplæringstilskudd. Opplæringstilskuddet vil utgjøre hoveddelen av det totale tilskuddet, og fastsettes på grunnlag av studieforbundets innrapporterte opplæringsaktivitet.

3. Tilretteleggingstilskudd. Tilretteleggingstilskuddet er et tillegg til opplæringstilskuddet, og skal sette studieforbundene i stand til å motvirke hindringer for deltakelse i opplæring. Tilretteleggingstilskuddet fastsettes på grunnlag av innrapportert opplæringsaktivitet med særskilt tilrettelegging i tidligere år.

Bestemmelsens tredje ledd første punktum fastsetter at departementet gir forskrift om kriterier for tilskudd, beregningsregler, rapportering og kontroll.

Bestemmelsens tredje ledd annet punktum bestemmer at departementet i forskrift kan fastsette at andre organisasjoner enn godkjente studieforbund kan få statstilskudd i en overgangsperiode etter at denne loven trer i kraft.

Bestemmelsens fjerde ledd fastsetter at departementet i forskrift fastsetter egne bestemmelser om tilskudd for samiske studieforbund.

Til § 7

Bestemmelsen har regler om gratis bruk av undervisningslokaler.

Bestemmelsens første punktum fastsetter at undervisningslokaler der driftsutgiftene dekkes av det offentlige, etter søknad skal stilles vederlagsfritt til disposisjon for studieforbund og medlemsorganisasjoner ved avholdelse av kurs med tilskudd etter kapittel 2 i loven. Bestemmelsens annet punktum fastsetter at departementet gir nærmere forskrifter.

Til § 8

Bestemmelsen fastsetter at fellesorgan for studieforbund etter søknad få tilskudd til drift, samt til samordningsoppgaver overfor studieforbundene og oppgaver for departementet. Fellesorgan for studieforbund er i dag Voksenopplæringsforbundet (VOFO).

Til § 9

Bestemmelsen fastsetter at betegnelsen studieforbund kan bare benyttes som navn av organisasjoner som er godkjent som studieforbund etter loven, jf. § 5. Betegnelsen kan også brukes av studieforbund som er godkjent etter gjeldende voksenopplæringslov innenfor den overgangsordningen som følger av § 27 i lovforslaget.

Til § 10

Bestemmelsens første punktum slår fast at deltagere på kurs med tilskudd etter kapittel 2 i loven skal ha dokumentasjon på gjennomført opplæring. Bestemmelsens annet punktum fastsetter at departementet gir nærmere forskrifter.

Til § 11

Bestemmelsen fastsetter at departementet fører tilsyn og kontroll med virksomhet som hører under kapittel 2, og at departementet i den sammenheng skal ha tilgang til relevant dokumentasjon. Departementets tilsyn vil være knyttet til forvaltningen av statstilskuddet, det vil si å kontrollere om forutsetningene for tilskudd slik disse følger av lov, forskrift og godkjenningsvilkår, er oppfylt.

Til § 12

Bestemmelsen har regler om reaksjonsformer.

Første ledd fastsetter at departementet kan gi pålegg om å rette på forholdet dersom det oppdages forhold i strid med loven, med forskrifter gitt i medhold av loven eller med forutsetningene for godkjenningen.

Annet ledd fastsetter at departementet kan holde tilbake statstilskuddet eller trekke tilbake godkjenningen dersom vilkår i loven, vilkår i forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen ikke blir oppfylt. Leddet fastsetter videre at departementet kan kreve tilbake for mye utbetalt tilskudd, og tilskuddsmidler som er brukt i strid med loven, forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen.

Til § 13

Bestemmelsen fastsetter vilkår for godkjenning av nettskoler og overordnede mål for nettskolenes virksomhet.

Bestemmelsens første ledd fastsetter at departementet etter søknad kan godkjenne en nettskole for tilskudd etter loven. Bestemmelsen er ingen rettighetsbestemmelse, men angir de vilkår som må være oppfylt for at godkjenning for tilskudd skal kunne gis. Ved vurderingen av om godkjenning skal gis vil departementet også legge vekt på om det er rom for det i budsjettet.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter at vilkårene for godkjenning etter første ledd er at nettskolen har et ideelt formål, og at den har fjernundervisning som hovedformål. En nettskole som er eid av eller er en del av en offentlig (utdannings-) institusjon eller organisasjon, kan ikke godkjennes.

Bestemmelsens tredje ledd fastsetter at en godkjent nettskole skal drive på grunnlag av følgende overordnede mål:

Etter bokstav a) skal den utvikle fjernundervisning som opplæringsmetode.

Etter bokstav b) skal den gi tilgang til fleksibel og kvalitetssikret opplæring for å møte den enkeltes behov i samfunns- og arbeidsliv.

Etter bokstav c) skal den utvikle opplæringstilbud tilrettelagt for den enkelte ut fra forutsetninger og behov.

Til § 14

Bestemmelsen har regler om tilskudd til nettskoler

Nettskoler som er godkjent etter § 13 i loven, og fellesorgan for disse, kan få statstilskudd til utvikling av undervisningsløsninger og læringsressurser, og til drift av fellesorgan.

Fellesorgan for nettskoler er i dag Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift om kriterier for tilskudd, behandling av tilskuddssøknader, rapportering og kontroll.

Til § 15

Bestemmelsen fastsetter at departementet fører tilsyn og kontroll med virksomhet som hører under kapittel 3, og at departementet i den sammenheng skal ha tilgang til relevant dokumentasjon. Departementets tilsyn vil være knyttet til forvaltningen av statstilskuddet, det vil si å kontrollere om forutsetningene for tilskudd slik disse følger av lov, forskrift og godkjenningsvilkår, er oppfylt.

Til § 16

Bestemmelsen har regler om reaksjonsformer.

Første ledd fastsetter at departementet kan gi pålegg om å rette på forholdet dersom det oppdages forhold i strid med loven, med forskrifter gitt i medhold av loven eller med forutsetningene for godkjenningen.

Annet ledd fastsetter at departementet kan holde tilbake statstilskuddet eller trekke tilbake godkjenningen dersom vilkår i loven, vilkår i forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen ikke blir oppfylt. Leddet fastsetter videre at departementet kan kreve tilbake for mye utbetalt tilskudd, og tilskuddsmidler som er brukt i strid med loven, forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen.

Til § 17

Bestemmelsen har regler om godkjenning av skoler etter kapittel 4.

Første ledd fastsetter at skoler som 30. juni 2010 er godkjent og i drift etter kapittel 6A i privatskoleloven, har rett til statstilskudd og til å drive virksomhet etter kapittel 4. Det vises også til merknaden til § 2 annet ledd.

Annet ledd fastsetter at departementet på grunnlag av søknad etter en samlet vurdering kan godkjenne driftsendringer og nye skoler etter kapittel 4. Godkjenningen faller bort dersom ikke skolen starter opp sin virksomhet i løpet av tre skoleår etter at godkjenningen er gitt. Det samme gjelder dersom driften etter loven blir nedlagt.

Tredje ledd fastsetter at departementet i forskrift kan fastsette frister i forbindelse med søknad om godkjenning av driftsendringer og nye skoler.

Fjerde ledd fastsetter at reglene i dette kapittelet ikke gjelder fjernundervisning og kjøp av opplæringstjenester.

Til § 18

Bestemmelsen har regler om krav til innhold og vurdering i opplæringen.

Første ledd fastsetter at skolen skal drive etter læreplaner godkjent av departementet. Det må gå frem av planene hvilke vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal benytte. Skolen skal ha læreplaner som er på nivå over grunnskoleopplæring. Opplæringen skal være på norsk eller samisk. Dersom særlige grunner tilsier det, kan en skole, helt eller delvis, få godkjent annet undervisningsspråk enn norsk og samisk.

Annet ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift om vurdering av elever, klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon.

Tredje ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Til § 19

Bestemmelsen har regler om inntak av elever.

Første ledd fastsetter at skolene skal ha hele landet som inntaksområde.

Annet ledd fastsetter at skolene skal ha et inntaksreglement som viser prioriteringen av søkere dersom søkningen til skolen er større enn skolens kapasitet. Skolen kan i inntaksreglementet sette vilkår for inntak til skolen. Regler for prioritering av søkere og vilkår for inntak må være begrunnet ut fra saklige hensyn. Skolen avgjør i samsvar med reglementet hvilke av søkerne som skal tas inn.

Tredje ledd fastsetter at forvaltningsloven gjelder ved avgjørelse etter disse reglene. Avgjørelse om inntak er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2. Departementet er klageinstans.

Til § 20

Bestemmelsen har regler om kompetansekrav til undervisningspersonalet.

Første ledd bestemmer at styret fastsetter krav til kompetanse, med mindre departementet i det enkelte tilfellet fastsetter noe annet.

Annet ledd fastsetter at dersom det ikke er søkere som fyller kompetansekravene etter første ledd, kan andre ansettes midlertidig. Med mindre det er avtalt en kortere ansettelsesperiode, skal ansettelsen vare til og med 31. juli.

Tredje ledd fastsetter at arbeidsmiljøloven §§ 13-3 og 13-4 og diskrimineringsloven §§ 4 og 7 gjelder ved ansettelse.

Til § 21

Bestemmelsen bestemmer at styret fastsetter de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Til § 22

Bestemmelsen har regler om bortvisning.

Første ledd fastsetter at skolen i ordensreglementet kan fastsette at elever som alvorlig eller flere ganger bryter reglementet, kan bortvises fra undervisningen. Elever kan bortvises i inntil fem dager. Daglig leder ved skolen vedtar bortvising etter å ha rådført seg med elevens lærere.

Annet ledd fastsetter at når en elev over tid har vist en opptreden som i alvorlig grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når en elev alvorlig forsømmer sine plikter, kan eleven etter vedtak av styret bortvises fra resten av det kurset eleven er tatt inn på.

Tredje ledd fastslår at skolen skal vurdere andre hjelpe- eller refsingstiltak før det blir gjort vedtak om bortvising,

Fjerde ledd bestemmer at forvaltningsloven gjelder ved vedtak etter denne paragraf. Avgjørelse om bortvisning er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2. Departementet er klageinstans.

Til § 23

Bestemmelsen har regler om offentlige tilskudd, skolepenger mv.

Første ledd fastsetter at alt offentlig tilskudd og skolepenger for elevene skal komme elevene til gode. Dette innebærer blant annet at skolen ikke kan

a) gi utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eierne eller deres nærstående, verken når skolen er i drift eller når driften blir nedlagt

b) pådra seg kostnader i form av leieutgifter for eiendom eller lokale som tilhører skolens eiere eller deres nærstående, eller på annen måte pådra seg kostnader som kan innebære at alle offentlige tilskudd eller eiendeler fra elevene ikke kommer elevene til gode. Første ledd siste punktum fastsetter at departementet kan gi nærmere forskrift om forbud mot utbytte eller annen overføring som nevnt i bokstav a.

Annet ledd fastsetter at skolene får statstilskudd til godkjent opplæring. Skolene får dekket 75 prosent av de driftsutgiftene som kommer inn under tilskuddsgrunnlaget ved statstilskudd. Tilskuddet blir regnet ut fra en normalsats. Forutsetningen er at elevene får undervisning som minst tilsvarer til et halvt skoleår. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon for og om rapportering av elevtall.

Tredje ledd fastsetter at skolene kan kreve inn skolepenger. Styret fastsetter størrelsen på skolepengene. Skolepengene kan utgjøre inntil 25 prosent av tilskuddsgrunnlaget, med et beløp fastsatt av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleie eller kapitalkostnader. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre tidsavgrenset unntak fra kravet.

Fjerde ledd fastsetter at skolene kan pålegge elevene å holde seg med undervisningsmateriell og utstyr til eget bruk som opplæringen normalt gjør det nødvendig å ha, og de kan kreve betaling fra elevene for utgifter til å kopiere slikt materiell. Skolene kan ikke kreve noen form for betaling for opplæringen fra elever eller foreldre utover det som følger av denne bestemmelsen.

Til § 24

Bestemmelsen fastsetter at nærmere angitte bestemmelser i privatskoleloven gjelder så langt de passer for skoler etter kapittel 4.

Til § 25

Bestemmelsen har regler om tilsyn.

Første ledd fastsetter at departementet fører tilsyn med skoler som driver sin virksomhet etter kapittel 4, og i den sammenheng skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon.

Annet ledd fastsetter at ved opphør av skoledriften kan departementet i alle tilfeller kreve tilbakeført gjenstående midler som skriver seg fra det offentlige tilskuddet.

Tredje ledd bestemmer at departementet kan gi forskrift som pålegger de ansvarlige for opplæringsvirksomheten og de som får opplæring, å gi opplysninger og delta i evalueringer og rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsvirksomheten.

Til § 26

Bestemmelsen har regler om reaksjonsformer.

Første ledd fastsetter at dersom det blir oppdaget forhold i strid med kapittel 4, med forskrifter gitt i medhold av kapittel 4 eller med forutsetningene for godkjenningen, kan departementet gi pålegg om å rette på forholdet.

Annet ledd fastsetter at departementet kan holde tilbake statstilskuddet eller trekke tilbake godkjenningen dersom vilkår i kapittel 4, vilkår i forskrifter gitt i medhold av kapittel 4 eller forutsetningene for godkjenningen ikke blir oppfylt. Departementet kan også kreve tilbake for mye utbetalt tilskudd, og tilskuddsmidler som er brukt i strid med kapittel 4, forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen.

Tredje ledd fastsetter at første og annet ledd også gjelder dersom det er oppdaget forhold i strid med andre lover og forskrifter, og forholdet svekker tilliten til skolen.

Til § 27

Bestemmelsen fastsetter overgangsregler.

Første ledd første punktum fastsetter at studieforbund som er godkjent etter gjeldende voksenopplæringslov, beholder sin godkjenning i 3 år etter at denne loven har trådt i kraft. Innen utløpet av denne overgangsperioden må de aktuelle studieforbundene få godkjenning for tilskudd etter loven her, jf. § 5. Første ledd annet punktum fastsetter at departementet etter søknad kan gi særskilt tilskudd til sammenslåing av studieforbund. Formålet med bestemmelsen er å gi økonomisk insentiver til hensiktsmessige sammenslåinger av studieforbund.

Annet ledd fastsetter at frittstående fjernundervisningsinstitusjoner som er godkjent etter gjeldende voksenopplæringslov, skal betegnes godkjente nettskoler etter at denne loven trer i kraft, jf. § 31, men for øvrig beholder sin godkjenning.

Til § 28

Bestemmelsen fastsetter at loven trer i kraft 1. januar 2010, med unntak av kapittel 4 som trer i kraft 1. juli 2010. Sistnevnte beror på at privatskoleloven kap. 6A oppheves fra samme dato, jf. privatskoleloven § 8-2.

Til § 29

Bestemmelsen fastsetter at voksenopplæringsloven av 1976 oppheves fra det tidspunkt loven trer i kraft. Bestemmelsen fastsetter videre endringer i opplæringsloven og privatskoleloven som følge av lovforslaget.