Ot.prp. nr. 87 (2008-2009)

Om lov om voksenopplæring (voksenopplæringsloven)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Behovet for ny lov for studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner

Gjeldende voksenopplæringslov trådte i kraft 1. august 1977. Til grunn for loven lå et mangeårig utredningsarbeid. Allerede i 1970 ble det nedsatt en komité til å utrede spørsmålet om en egen lov. Innstillingen ble avgitt i 1972 – NOU 1972:41 Vaksenopplæring for alle. I Ot.prp. nr. 7 (1975-1976) Om lov om voksenopplæring ble det fremhevet at voksenopplæringsloven, sammen med andre tiltak, skulle være et redskap for økt likestilling mellom individer og grupper, mellom kjønnene, ulike generasjoner, funksjonshemmede og andre og mellom ressurssvake og ressurssterke distrikter.

Gjeldende voksenopplæringslov regulerer opplæringstiltak som er spesielt organisert for voksne. I NOU 1995:18 Ny lovgivning om opplæring heter det:

«At opplæringen er spesielt organisert for voksne innebærer bl.a. at den egner seg for deltidsstudium i visse perioder og annen virksomhet i mellomliggende perioder, for eksempel arbeid i eller utenfor hjemmet.»

Voksenopplæringsloven av 1976 innførte regler om godkjenning av tilskuddsberettigede opplysningsorganisasjoner – studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner. I dag er det 20 offentlig godkjente studieforbund med rundt 440 medlemsorganisasjoner, mens det er 12 offentlig godkjente fjernundervisningsinstitusjoner.

Voksenopplæringsloven var da den ble vedtatt i 1976 den første i verden av sitt slag. På de drøye 30 årene som er gått siden loven trådte i kraft har det skjedd store endringer på utdannings- og opplæringsfeltet i Norge, og lovens virkeområde er blitt betydelig redusert på grunn av overføring av oppgaver til andre lover. Deler av loven ble opphevet i 1998, da opplæringsloven ble vedtatt og erstattet en del av bestemmelsene i voksenopplæringsloven om grunn- og videregående opplæring for voksne. Gjeldende voksenopplæringslov har dermed få gjenstående aktive bestemmelser, og er i dag primært en tilskuddslov som regulerer organisasjonsstrukturen i studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner. Det er i dag i kraft totalt ni forskrifter som er gitt i medhold av loven.

Kunnskapsministeren oppnevnte høsten 2006 et offentlig utvalg som skulle vurdere hvilken rolle studieforbundene har for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet (Tronutvalget). Utvalget avga sin innstilling høsten 2007 (NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet). Utvalget anbefaler blant annet at det utarbeides en ny lov som regulerer en mer samlet sektor for frivillig, fortjenestefri opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet:

«Utvalget foreslår at en endring i lovverket resulterer i opphevelse av dagens voksenopplæringslov. Denne erstattes av en ny lov som regulerer opplæring i regi av aktører utenfor det offentlige utdanningssystemet, hovedsakelig knyttet til frivillig sektor. Det vil si studieforbundene, fjernundervisningsinstitusjonene, folkehøyskolene og enkelte av [de skoler] som i dag er regulert i kap. 6A i privatskoleloven.»

Tronutvalget uttaler videre:

«Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner er regulert i voksenopplæringsloven i dag. Utvalget ser det som naturlig at disse institusjonene også omfattes av ny lov. Regelverket som regulerer tilskudd til fjernundervisning og opplæringstiltak i studieforbund, bør samordnes fordi det i dag er unaturlig å betrakte de fleksible og ulike arbeidsmetodene i opplæringen hver for seg. Ofte er det vanlig å kombinere nettstøttet undervisning med fysiske samlinger i ett og samme opplæringstiltak.»

NOU 2007:11 ble sendt på offentlig høring høsten 2007 med høringsfrist i januar 2008. Flertallet av de høringsinstansene som uttalte seg til utvalgets forslag om en ny lov støttet fremlegget.

Etter en samlet vurdering foreslår departementet ikke å innlemme folkehøyskolene i ny lov.

Etter departementets oppfatning vil ny voksenopplæringslov gi studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner en bedre og mer tidsmessig ramme for virksomheten. Samtidig vil ny lov gjøre det enklere for både brukere og offentlige myndigheter å forholde seg til tilbydere av opplæring ved siden av det formelle utdanningssystemet, hovedsakelig knyttet til frivillig sektor.

Departementet vil senere sende på høring forslag til forskrift som vil bli fastsatt i medhold av kap. 2 Studieforbund og kap.3 Nettskoler i ny lov. Denne vil erstatte de ni forskriftene til gjeldende voksenopplæringslov som i dag gjelder. Tilsvarende vil det senere bli sendt på høring forslag til forskrift i medhold av kap. 4 Diverse skoler i ny lov. Slik er departementets siktemål å skape et mer oversiktelig og lettere tilgjengelig regelverk på dette feltet.

2.2 Behovet for ny lovmessig forankring for enkelte skoler som i dag er regulert i kapittel 6A i privatskoleloven

Kapittel 6A i privatskoleloven regulerer videregående skoler som gir yrkesrettet opplæring som ikke blir gitt ved videregående offentlige skoler. Mens enkelte av skolene tilbyr yrkesrettet opplæring på videregående skoles nivå, er det også en del kapittel 6A-skoler som reelt sett befinner seg over videregående skoles nivå, det vil si på dagens fagskolenivå. Dette er bakgrunnen for at departementet i Ot.prp.nr.37 (2006-2007) foreslo en opprydning i forholdet mellom privatskoleloven kapittel 6A og fagskoleloven. I samsvar med departementets forslag vedtok Stortinget ved lov 29. juni 2007 nr. 92 at kapittel 6A i privatskoleloven oppheves fra 1. juli 2010, jf. § 8-2. Innen denne dato må de skolene som er godkjent etter kapittel 6A innrette seg etter vilkårene i enten lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven) eller de ordinære vilkårene i privatskoleloven. Skolene vil få beholde like gode rammebetingelser i de lover de kommer inn under, jf. flertallets merknad i Innst.O.nr.88 (2006-2007). Det følger videre av flertallsinnstillingen at for de skolene som ikke er i stand til å innrette seg etter fagskoleloven eller privatskoleloven i løpet av overgangsperioden, vil departementet utrede nærmere hvilken lovmessig ramme som vil sikre disse skolene uendrede rammevilkår også etter at kapittel 6A i privatskoleloven er opphevet.

Departementet har foretatt en vurdering som nevnt ovenfor, og foreslår at de skoler som ikke har innrettet seg etter fagskoleloven eller privatskoleloven innen 1. juli 2010, reguleres i et eget kapittel (kapittel 4) i ny voksenopplæringslov. Departementet foreslår at de aktuelle skolene får beholde like gode rammebetingelser i ny lov, og at de beholder mulighet for fremtidig tilskudd for faktiske elever begrenset til det elevtallet de i dag har godkjenning for. Etter forslaget vil det også være hjemmel for godkjenning av nye skoler etter kapittel 4 i ny lov.

2.3 Forholdet til utdanningsstøtte fra Statens lånekasse for utdanning

Det er ikke departementets intensjon at lovforslaget skal føre til endringer når det gjelder rett til utdanningsstøtte for elever og deltagere ved skoler og virksomheter som omfattes av lovforslaget. Departementet tar sikte på å følge dette opp med nødvendige tekniske endringer i tildelingsforskriften til lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven).

Til forsiden