3 Konklusjon

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har etter en samlet vurdering av de store samfunnsmessige skadevirkninger en utvidelse av konflikten ville medføre, kommet til at arbeidstvisten mellom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening må løses uten ytterligere arbeidskamp. I vurderingen er det spesielt lagt vekt på at betalingsformidlingen utgjør samfunnskritisk infrastruktur som det er av vesentlig betydning å opprettholde uten avbrudd. I og med at konflikten fra mandag 12. juni ville medføre nedstenging av de aller fleste bankfunksjonene, ville dette umiddelbart medføre alvorlige problemer for den enkelte forbruker, for næringslivet og for mottakere av trygdeytelser fra det offentlige. En opptrapping som varslet ville i løpet av kort tid gripe direkte inn i husholdningenes mulighet til å dekke sine daglige grunnleggende behov, og få slike ringvirkninger for næringsliv og tjenesteyting at den ville bringe landet inn i en situasjon med kaos og uro og hvor mange viktige funksjoner ville bli lammet.

Departementet er derfor av den oppfatning at det ville vært nødvendig å stanse konflikten i løpet av svært kort tid. Det var videre klart at det etter en nedstengning ville ta noe tid å få systemene operative igjen. I tillegg har statsrådens møter med partene de siste dagene klart vist at situasjonen var fastlåst og at det dermed var svært begrenset utsikt til at partene ville komme til en løsning. Departementet fant det på denne bakgrunn ikke forsvarlig å la partene iverksette den varslede opptrappingen.

Norge har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten (konvensjon nr. 87, 98 og 154). Slik konvensjonene har vært tolket av ILOs organer stilles det strenge krav for inngrep i streikeretten. Inngrep anses bare forenlig med konvensjonene dersom arbeidskampen rammer særlig viktige tjenester eller virksomheter i samfunnet («essential services»), dvs. tjeneste eller virksomhet hvis avbrudd setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen. Sosialpakten under Europarådet har i artikkel 6 nr. 4 også en bestemmelse som verner retten til arbeidskamp. Artikkel 6 må imidlertid ses i sammenheng med artikkel G, som på tilsvarende måte som for ILO-konvensjonene åpner for at det ved lov kan foretas begrensninger i retten til streik og lockout som er nødvendige i et demokratisk samfunn til vern av andre menneskers frihet og rettigheter, eller til vern av offentlige interesser, den nasjonale sikkerhet og moral i samfunnet.

Etter Arbeids- og inkluderingsdepartementets syn ville konsekvensene av den varslede utvidelsen av arbeidskonflikten mellom partene i finansnæringen ført til avbrudd i tjenester og virksomhet som umiddelbart ville gitt svært alvorlige konsekvenser for samfunnet og befolkningen. Departementet er av den oppfatning at et vedtak om tvungen lønnsnemnd i den omhandlede arbeidskonflikten dermed er innenfor rammen av de konvensjoner Norge har ratifisert. Dersom det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener departementet at det uansett er nødvendig å gripe inn i konflikten.