7 Andre bestemmelser

7.1 Endring av beregningsregelen i likestillingsloven § 21

Likestillingsloven § 21 første ledd stiller krav om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent av medlemmene når et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder mv.

Departementet foreslår å endre beregningsregelen i likestillingsloven § 21 slik at denne, etter mønster av forslagene til selskapsrettslige regler om kjønnsrepresentasjon i styret, utformes som et krav til et konkret antall styremedlemmer, i stedet for som et prosenttall som tilfellet er nå.

Grunnen til at man har valgt denne løsningen for foretakene er at for styrer på 4, 6 eller 8 medlemmer, innebærer et 40-prosentkrav i realiteten et 50-prosentkrav. Det vil derfor være en lovteknisk bedre løsning at man angir det reelle antall av hvert kjønn som kreves for å oppfylle lovens vilkår. Departementet anser det også som hensiktsmessig at reglene som gjelder på området for kjønnsrepresentasjon blir mest mulig like. Det vises for øvrig til det som er skrevet i kapittel 6.2 om innholdet i kravet til kjønnsrepresentasjon.

Det vil imidlertid ikke være aktuelt å gjøre endringer i likestillingsloven § 21 for så vidt gjelder ansattevalgte representanter. For allmennaksjeselskapene og statsaksjeselskapene derimot, er det stilt krav om kjønnsrepresentasjon også for de representantene til styret som skal velges av og blant de ansatte. Ved oppnevning til offentlige utvalg, styrer, råd, nemnder mv. vil det ikke være særlig praktisk å ha regler om ansattes representasjon i styret. Grunnen til dette er at ansatte normalt ikke vil ha krav på å være representert i offentlige oppnevnte utvalg, styrer, og råd.

7.2 Vurderinger av om likestillingslovens dispensasjonsadgang bør oppheves

Likestillingsloven § 21 annet ledd gir hjemmel for å fravike hovedregelen om 40 prosent kjønnsrepresentasjon dersom det foreligger «særlige forhold som gjør det åpenbart urimelig å oppfylle kravene».

Lovens ordlyd innebærer at det skal mye til før dispensasjon kan innvilges, og regelen praktiseres strengt. Det vises til det som er sagt i punkt 4.1.1 foran om praktiseringen av bestemmelsen. Departementet tar imidlertid sikte på å vurdere nærmere om man bør fjerne dispensasjonsadgangen. Begrunnelsen for hvorfor man eventuelt bør oppheve dispensasjonsadgangen er for det første hensynet til likhet i regelverket. Lovforslaget om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper mv. inneholder ingen tilsvarende bestemmelse om dispensasjon jf. omtalen under punkt 6.4.3. Det er vanskelig å begrunne at det offentlige skal kunne nyte godt av en rettighet som ikke kommer foretakene til gode. Utviklingen går også mot stadig færre dispensasjonssøknader. Dette kan indikere at man ved de fleste oppnevninger greier å oppfylle kravene til kjønnsrepresentasjon, hvilket kan bety at dispensasjonsbestemmelsen er i ferd med å bli overflødig.

Spørsmålet om å fjerne dispensasjonsbestemmelsen i likestillingsloven har ikke vært ute på høring, og det foreslås derfor ingen endringer i dette nå. Departementet vil sende forslaget ut på høring før det tas endelig stilling til om man bør oppheve dispensasjonsadgangen.