3 Høringene i 1999 og 2001

3.1 Høringen i 1999 under den forrige Bondevik-regjeringen

I 1999 sendte den forrige Bondevik-regjeringen på høring forslag om en totalrevidering av likestillingsloven. Høringsnotatet inneholdt blant annet forslag til ulike måter å regulere kjønnsrepresentasjon i styrene i selskaper i offentlig og privat sektor. Det ble lansert ulike forslag som dels gikk ut på å utvide likestillingsloven § 21 om krav om minst 40 prosent representasjon av begge kjønn i offentlige råd og utvalg, og dels gikk ut på en endring av selskapslovgivningen.

Regjeringen framla for det første et forslag om at regler om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i det minste skulle gjøres gjeldende for offentlig heleide foretak. Som et mer omfattende alternativ foreslo man at reglene også skulle gjelde for delvis offentlig eide foretak. Som et tredje, enda mer omfattende, alternativ foreslo man at det i tillegg til de hel- og halvstatlige virksomhetene, også skulle gjøres gjeldende regler om kjønnsrepresentasjon for alle børsnoterte selskaper. Regjeringens siste forslag gikk ut på at det skulle innføres krav om kjønnsrepresentasjon også i styrer i alle andre foretak som driver næringsvirksomhet, dvs. for så vel aksjeselskaper som allmennaksjeselskaper, stiftelser og offentlig eide foretak. I forhold til de private selskapene ble det foreslått krav om en andel av hvert kjønn på 25 prosent for styrer av en viss størrelse, med en gradvis oppjustering etter hvert.

Et forslag til lovtekst ble bare utformet i forhold til likestillingsloven, og ikke den øvrige selskapslovgivningen. For eksempel ble følgende lovtekst foreslått inntatt i likestillingsloven § 21 når det gjaldt forslaget om kjønnsrepresentasjon for de børsnoterte selskapene:

«I styrer i børsnoterte foretak skal begge kjønn være representert. I styrer som har 3 medlemmer skal begge kjønn være representert. Hvis et styre har 4 medlemmer eller flere, skal hvert kjønn være representert med minst 25 prosent av styremedlemmene. Disse reglene gjelder også for varamedlemmer.»

Høringsnotatet kom med en del føringer og alternativer, men gikk ikke detaljert inn på hvordan selskapslovgivningen best kunne endres. Det ble bedt om innspill fra høringsinstansene, og departementet påpekte at det var detaljer rundt de enkelte forslagene som ikke var utredet.

Høringsnotatet omtalte ikke hvorvidt de ansattes representanter skulle omfattes av reglene.

Det ble også lansert ulike alternativer for håndheving av reglene. Ett alternativ gikk ut på at reglene håndheves på tilsvarende måte som likestillingsloven § 21 om offentlige styrer, råd og utvalg. Der styret skal oppnevnes i statsråd eller i et departement, skal en eventuell dispensasjonssøknad forelegges Barne- og familiedepartementet før oppnevning. Ved plassering av reglene i selskapslovgivningen kunne håndhevingen alternativt foretas av de øvrige fagdepartementene. Andre forslag gikk ut på krav om informasjon om kvinnerepresentasjonen i styret inntatt i melding til Foretaksregisteret iht. foretaksregisterloven, eller å underlegge reglene selskapsrettens ordinære håndhevingssystem.

Forslaget om kjønnsrepresentasjon i styrene inngikk i et større høringsnotat om forslag til endringer i likestillingsloven. Høringsnotatet ble derfor sendt ut til et bredt utvalg høringsinstanser. Det vises til Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) om lov om endringer i likestillingsloven mv. kapittel 3, for fullstendig oversikt over høringsinstansene.

3.1.1 Høringsinstansenes merknader

Det kom inn mange synspunkter på forslaget til regler om kjønnsrepresentasjon i styrene. Kun et fåtall uttalte seg konkret om de ulike alternativene i høringsbrevet eller gikk særlig i dybden på forslaget. De fleste uttalte mer generelt at de enten støttet eller ikke støttet forslaget. Hvorvidt det burde gjelde regler om kjønnsrepresentasjon både for offentlige og private virksomheter var det også delte meninger om. Flere høringsinstanser mente at forslaget var for dårlig utredet, og at det derfor var vanskelig å ta stilling til enkelthetene i forslaget.

De som var imot forslaget var i mindretall. Dette var hovedsakelig sentrale aktører som representerte finansnæringen og arbeidsgiverorganisasjonene. Ingen av disse bestred direkte behovet for en større kvinneandel i styrene. Målsettingen om å få flere kvinner inn i styrene ble støttet av de fleste, men det ble vist til at man burde benytte andre virkemidler enn lovregulering for å få dette til. Flere foreslo holdningsskapende arbeid og bevisstgjørende tiltak som alternativer. Hovedargumentet til de som var imot forslaget var først og fremst konsentrert rundt hensynet til aksjonærdemokratiet, dvs. at selskapets eiere må få stå fritt til å bestemme hvem som skal ivareta deres interesser. Motstanderne var også opptatt av hvordan regler om kjønnsrepresentasjon ville virke inn på små og mellomstore bedrifter. Flere pekte på at små bedrifter vil ha behov for å rekruttere styremedlemmer som kjenner bedriftens virksomhet, og at minstekrav om kjønnsrepresentasjon vil kunne medføre problemer for disse foretakene. Enkelte var også i tvil om det fantes tilstrekkelig med kompetanse. De fleste som var imot regler om kjønnsrepresentasjon var imot forslaget i sin helhet, det vil si både i forhold til private og offentlige virksomheter. Det ble blant annet vist til at offentlige og private selskaper må ha samme rammebetingelser. Noen pekte også på at lovregulering i statlige selskaper var unødvendig i og med at staten allerede har instruksjonsmyndigheten som virkemiddel for å få flere kvinner inn i styrene. Enkelte høringsinstanser åpnet for at det kunne gjelde regler om kjønnsrepresentasjon for offentlige selskaper fordi dette i tilfelle ville være noe staten som eier påla seg selv, og dermed ikke ville innebære noen tilsidesettelse av prinsippet om aksjonærdemokratiet.

Flertallet av de som uttalte seg var imidlertid positive til forslaget om kjønnsrepresentasjon i styrene. Disse mente også at reglene burde gjelde både for private og offentlige virksomheter. Enkelte tok riktignok forbehold om at bedriftene måtte være av en viss størrelse. Forslaget fikk bred støtte fra kvinne- og likestillingsorganisasjonene, fylkeskommunene, ulike fagorganisasjoner og flere bispedømmer. Kun et fåtall av departementene hadde merknader til den delen av høringsbrevet som omhandlet kjønnsrepresentasjon i styrene. De som uttalte seg støttet enten forslaget ubetinget, eller de var opptatt av at reglene måtte være like for offentlige og private virksomheter, dersom det først skulle innføres lovregler om kjønnsrepresentasjon i styrene. Et synspunkt som gikk igjen blant de som var for forslaget om lovregulering, var at de mente den foreslåtte graden av kjønnsrepresentasjon på 25 prosent som skulle gjelde for de private virksomhetene, var for lav. Flere mente at kravet burde ligge på 40 prosent, likt med det som var foreslått for de offentlige foretakene. De fleste høringsinstansene la til grunn at det finnes nok av kompetente kvinner å velge mellom. De gode erfaringene med likestillingsloven § 21, og dens effekt for å få flere kvinner inn i utvalg, styrer og råd, ble også trukket fram av flere som et argument for hvorfor det burde innføres tilsvarende lovregler for selskapene.

3.2 Høringen i 2001

3.2.1 Forslagene i høringen

Stoltenberg-regjeringen valgte å skille spørsmålet om kjønnsrepresentasjon i styrer fra det øvrige arbeidet med endringene i likestillingsloven, og sendte ut et eget høringsbrev om dette 2. juli 2001. Høringsbrevet inneholdt forslag til endringer i selskapslovgivningen som innebar krav om kjønnsrepresentasjon i offentlig eide virksomheter, samt i alle allmennaksjeselskaper (også privat eide), men ikke i privat eide aksjeselskaper.

Grunnen til at det ikke ble foreslått regler om kjønnsrepresentasjon for de privat eide aksjeselskapene var at de fleste aksjeselskaper i Norge er små familiebedrifter hvor eierne selv sitter personlig i styret. I allmennaksjeselskapene derimot er det normalt en bredere spredning av aksjene, og disse selskapene har også normalt ikke det samme personlige preget over ledelsen som i den typiske familiebedriften.

Høringsbrevet inneholdt forslag om at hvert kjønn skal være representert med et visst antall medlemmer i selskapets styre (et antall tilsvarende ca. 40 prosent av styrets medlemmer). Tre ulike modeller ble presentert:

Den første modellen gikk ut på at regler om kjønnsrepresentasjon bare skal gjøres gjeldende for offentlig eide virksomheter. Videre ble det foreslått at likestillingsloven § 21 skal komme til anvendelse der staten oppnevner medlemmer til styrer i stiftelser.

Den andre modellen gikk ut på at reglene i tillegg til de offentlig eide virksomhetene, også skal gjøres gjeldende for privat eide allmennaksjeselskaper.

En tredje modell som ble nevnt, men som departementet ikke anbefalte i høringsbrevet, baserte seg på et forslag fra NHO etter høringen i 1999. Modellen gikk ut på å innføre et system hvor det før styrevalget skal foreslås et visst minimumsantall av hvert kjønn, men uten noen krav til den endelige styresammensetningen. Forslaget var altså basert på krav om kjønnsrepresentasjon i en nominasjonsprosess forut for styrevalget. Siden det i dagens selskapslovgivning ikke finnes regler om nominasjonen før valget av styret, fant departementet at dette ville innebære en selskapsrettslig reform som ikke er utredet så langt, og som kan ha viktige konsekvenser som strekker seg langt ut over forholdet til kjønnsrepresentasjonen. På denne bakgrunn ble denne «nominasjonsmodellen» ikke anbefalt av departementet.

Høringsinstansene ble videre særskilt bedt om å vurdere om samvirkeselskaper, herunder boligbyggelag, bør være omfattet av kravene til kjønnsrepresentasjon.

Nedenfor gis en oversikt over høringsinstansene. Det kom inn 83 uttalelser totalt. Blant disse uttalte 19 at de ikke hadde merknader til forslaget. De høringsinstansene som har avgitt realitetsuttalelse er merket med * i listen nedenfor.

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet*

• Finansdepartementet*

• Fiskeridepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Justisdepartementet*

• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet*

• Kulturdepartementet

• Landbruksdepartementet*

• Miljøverndepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet*

• Olje- og energidepartementet

• Samferdselsdepartementet*

• Sosial- og helsedepartementet*

• Utenriksdepartementet*

• Aglow - tverrkirkelig Fellesskap for kvinner

• Akademikerne

• Akademikernes Fellesorganisasjon

• Aksje- og obligasjonsfondenes Forening

• Aksjonærforeningen i Norge*

• Aksjon Hvitt Bånd

• Aleneforeldreforeningen

• Alternativ til Vold

• Ammehjelpen

• Ammehjelpen Care Norge

• Arbeidernes ungdomsfylking

• Arbeidsgiverforeningen for skip og offshorefartøyer

• Arbeidsretten

• Arktisk urfolks kvinnenettverk

• Avdeling for kvinnerett, Universitetet i Oslo

• Barneombudet

• Bispedømmene*

• Brønnøysundregistrene*

• COOP NKL BA*

• Delta Kappa Gamma Society International, avd. Norge

• Den eritreiske kvinneunion

• Den Norske Advokatforening*

• Den norske Bankforening

• Den norske jordmorforening

• Den norske lægeforening

• Den norske presteforening

• Den norske Revisorforening

• Den norske tannlegeforening

• Det norske Arbeiderparti

• Det norske Arbeiderparti, Kvinnepolitisk utvalg

• Det norske Veritas

• Diakonhjemmets internasjonale senter

• Elevorganisasjonen i Norge

• Europeisk Kvinneunion

• Fellesaksjonen mot Pornografi og Prostitusjon

• Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere

• Finansnæringens Arbeidsgiverforening*

• Finansnæringens Hovedorganisasjon*

• FOKUS-forum for kvinner og utviklingsspørsmål

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet*

• Foreningen 2 foreldre

• Forsikringsselskapenes Arbeidsgiverforening

• Forskningsstiftelsen FaFo

• Forum for kvinnelig militært personell i sjøforsvaret

• Frelsesarmeens Kvinneorganisasjon

• Fremskrittspartiet

• Fremskrittspartiets ungdomsorganisasjon

• FUNK - Funksjonshemmede Norske kvinner

• Fylkeskommunene*

• Fylkesmennene*

• Fødsel i fokus

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon*

• Human-etisk forbund

• Høgskolen i Alta

• Høgskolen i Lillehammer

• Høgskolen i Nord-Trøndelag

• Høyre*

• Incestsenteret for menn

• Inner Wheel Norge

• Institutt for klinisk sexologi og terapi

• Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser

• Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet

• Invitasjon til ansvar

• Islamsk kvinnegruppe Norge

• Jenter i skogbruket

• Jernbaneverket

• Juridisk rådgivning for kvinner*

• KILDEN

• KIM - Kvinner i mannsyrker

• Kirkens Kvinneutvalg

• Kirkerådet*

• Klagenemnda for likestilling

• Kommunenes Sentralforbund*

• Konkurransetilsynet*

• Kredittilsynet

• Krise- og rådgivningstelefonen for menn

• Krisesenterbevegelsen i Norge

• Kristelig Folkeparti

• Kristelig Folkepartis Kvinner*

• Kristelig Folkepartis Ungdom

• Kvinnefronten i Norge

• Kvinnegruppa i Framtiden i våre hender

• Kvinnegruppa Ottar

• Kvinner mot fundamentalisme

• Kvinner og miljø

• Kvinner Viser Vei

• Kvinners Frivillige Beredskap

• Kvinneuniversitetet i Løten*

• Kvinneuniversitetet Nord

• Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring

• Landsorganisasjonen i Norge*

• Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

• Latinamerikagruppa

• Likestillingsombudet*

• Likestillingssenteret*

• Luftfartsverket*

• Mannskomiteen av 1988

• Maskinentreprenørenes Forbund

• MIRA-ressurssenter

• Mosaisk kvinneforbund

• Nasjonalt nettverk for kvinner og næringsutvikling

• Nettverk for forskning om menn

• Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning

• Nordisk koordinator for mannsforskning

• Nordisk samisk kvinneorganisasjon

• Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening*

• Norges Bank

• Norges Blindeforbund

• Norges Blindeforbund, Kvinnepolitisk utvalg

• Norges Bonde- og småbrukarlag

• Norges Bonde- og småbrukarlags kvinneutvalg

• Norges Bondekvinnelag*

• Norges Bondelag*

• Norges Fiskarkvinnelag

• Norges Fiskarlag

• Norges Fondsmeglerforbund*

• Norges forskningsråd*

• Norges Ingeniørorganisasjon

• Norges Juristforbund

• Norges Kreditorforbund

• Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag

• Norges Kristelige Studentforbund

• Norges kvinne- og familieforbund

• Norges Lastebileier-Forbund

• Norges lotteforbund

• Norges Rederiforbund*

• Norges Venstrekvinnelag

• Norges Yrkeskvinners landsforbund

• Norgesunionen av soroptimistklubber

• Norsk arbeidsgiverorganisasjon for virksomheter med offentlig tilknytning*

• Norsk Helse- og Sosialforbund*

• Norsk institutt for by- og regionforskning

• Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

• Norsk Investorforum

• Norsk Jernbaneforbund

• Norsk Kommuneforbund

• Norsk krisesenterforbund

• Norsk kvinneforbund

• Norsk kvinnelig teologforening

• Norsk Kvinnesaksforening*

• Norsk Lokomotivmannsforbund

• Norsk Lærerlag

• Norsk Post- og kommunikasjonsforbund

• Norsk Psykologforening

• Norsk Studentunion*

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk økumenisk kontaktforum for kvinner

• Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)*

• Norske Finansanalytikeres Forening

• Norske Finansmegleres Forening

• Norske Inkassobyråers Forening

• Norske kvinnelige akademikere

• Norske Kvinnelige Juristers Forening

• Norske Kvinners Sanitetsforening

• Norske Regnskapsøkonomers forening

• Norske Sivilingeniørers Forening*

• Norske Siviløkonomers Forening

• Norske reindriftssamers Landsforbund

• Norske reindriftssamers Landsforbunds kvinneutvalg

• NSB

• Nyfeministene

• Næringslivets Hovedorganisasjon*

• Oslo Børs*

• Oslo kommune*

• Palestinakomiteens kvinneutvalg

• PION Prostituertes interesseorganisasjon

• Postansattes Landsforening

• Posten Norge BA*

• RadiOrakel

• Rederienes Landsforening

• Regjeringsadvokaten

• Revisorrådet

• Riksrevisjonen

• Rød Ungdom

• Rød Valgallianse

• Rød Valgallianse, Kvinneutvalget

• Sametinget

• SamFo, Samvirkeforetakenes Forhandlingsorganisasjon

• Sarahkka - Samisk kvinneorganisasjon

• Senter for kvinneforskning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim

• Senterkvinnene*

• Senterpartiet

• Senterpartiets Ungdom

• Sosialistisk Ungdom

• Sosialistisk Venstreparti

• Sparebankforeningen i Norge*

• Statens Jernbanetilsyn

• Statens nærings- og distriktsutviklingsfond*

• Statistisk Sentralbyrå

• Støtteringen for kvinneuniversitetet

• SVs kvinnepolitisk utvalg

• Søren Wiig, Stipendiat ved Universitetet i Bergen*

• Unge Høyre

• Unge Venstre

• Universitetet i Bergen*

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Tromsø

• Velferdsalliansen

• Venstre

• Verdipapirsentralen

• Vinmonopolet AS*

• Yngre legers forening

• Yrkesorganisasjonens Sentralforbund*

• Økokrim

Forslaget til kjønnsrepresentasjon i styrene fikk en blandet mottakelse også denne gang. Størsteparten av de som uttalte seg var positive til forslaget. Representantene for arbeidstakerorganisasjonene og kvinne- og likestillingsorganisasjonene var generelt positive til innføring av regler om kjønnsrepresentasjon i styrene. Forslaget fikk også bred støtte fra de fleste fylkeskommunene og mange av departementene. De fleste støttet både modell 1 og 2, det vil si regler om kjønnsrepresentasjon både for offentlige virksomheter og for allmennaksjeselskaper (både offentlig og privat eide). Få støttet nominasjonsmodellen. Mange av de som støttet forslaget, gjorde dette uten å kommentere det nærmere, eller de sluttet seg til departementets begrunnelse.

Forslaget vakte mest motstand hos representantene for finansnæringen og arbeidsgiverorganisasjonene. Ingen bestred direkte behovet for en større kvinneandel i styrene. Flere understreket tvert imot dette behovet eksplisitt. Hovedargumentasjonen blant motstanderne var hensynet til aksjonærdemokratiet, hensynet til at kvalifikasjoner og kompetanse må være avgjørende, ønske om å unngå mer «byråkrati» og at små og mellomstore bedrifter vil få problemer med å oppfylle kravet. Mange mente at holdningsskapende tiltak vil være bedre egnet for å oppnå formålet. Noen støttet at kjønnsrepresentasjon skal gjelde for offentlige foretak fordi dette vil være noe staten som eier pålegger seg selv. De fleste høringsinstansene var skeptiske til nominasjonsmodellen.

Hvilke innspill de enkelte høringsinstansene konkret hadde, er behandlet nærmere i forbindelse med redegjørelsen for forslaget nedenfor i kapittel 6.