Politiet og påtalemyndigheten står i dag ovenfor et grenseløst, mangefasettert og digitalt kriminalitetsbilde, som blir stadig mer profesjonalisert. Sammen med en teknologisk utvikling som gir utfordringer når det gjelder avgrensing av sakens omfang, tilgang til bevis, analyser og fremstilling av faktum, vil den enkelte straffesak i dag kunne være svært arbeidskrevende sammenlignet med hva som var situasjonen for bare noen år tilbake. Kriminalitetsbildet krever kompetente etterforskere og påtalejurister og riktig utnyttelse av de tilgjengelige ressursene.

For regjeringen er det viktig å legge til rette for tilstrekkelig kvalitet og rettsikkerhet i etterforskingen og strafforfølging av straffesakene. Kompetanseheving, normering og kontroll er viktige stikkord i denne sammenheng. For å unngå at saker med oppklaringspotensiale blir henlagt, eller trekker unødig langt ut i tid, må politiet og påtalemyndigheten også ha tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelig kompetanse. Et trygt samfunn krever en god balanse mellom lokalt tilstedeværende politi og sterke, kompetente fagmiljøer som kan etterforske også den alvorligste kriminaliteten på en god og rettssikker måte.  

Regjeringens politiske plattform, Hurdalsplattformen, slår fast at regjeringen skal gjennomføre et etterforskingsløft og styrke påtalemyndigheten. I Arbeiderpartiregjeringens politiske prioriteringer er det gjentatt at regjeringen vil gjennomføre satsingen på flere ansatte i politiet og økt etterforskningskapasitet i de store byene og sørge for en langsiktig og helhetlig styring av politiet.

I denne planen er det gitt en samlet fremstilling av de tiltakene regjeringen har foreslått for å bedre måloppnåelsen i straffesaksbehandlingen i perioden 2024 og 2025.