Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2010–2011)

FOR BUDSJETTÅRET 2011 — Utgiftskapitler: 1000–1070, 2415 og 2540 Inntektskapitler: 4000–4070, 5575 og 5610

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning til programområde 16 Fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning

1 Mål og utfordringer: Et hav av muligheter

Verdens fremste sjømatnasjon

Et av regjeringas hovedmål er å fornye og forbedre velferdsstaten. Målet krever at vi har et konkurransedyktig næringsliv. Vi må skape for å kunne dele. Regjeringas prosjekt Samarbeid for arbeid inviterer til debatt om hvordan vi kan utvikle et framtidsretta næringsliv i alle deler av landet.

Regjeringas visjon Norge – verdens fremste sjømatnasjon henger nært sammen med dette. Norsk sjømatnæring sysselsetter folk langs hele kysten og setter stadig nye eksportrekorder. Sjømatnæringa skaper anslagsvis 44 000 årsverk, inkludert ringvirkninger i andre næringer, og eksporterte i 2009 sjømat for 44,5 mrd. kroner. Norge er også internasjonalt anerkjent for sin bærekraftige ressursforvaltning og sine marine forskningsmiljøer.

Likevel har næringa store uutnyttede muligheter for økt verdiskaping. Norge er fortsatt en råvarenasjon. Mesteparten av eksporten består av ubearbeidet fisk. Det er en klar ambisjon å øke videreforedlingen av sjømat i Norge. Slik kan sjømatnæringa både skape større verdier og langt flere arbeidsplasser langs kysten.

Norge har gode forutsetninger for å nå visjonen om å bli verdens fremste sjømatnasjon. Vi har et hav av muligheter: Vi har godt forvaltede fiskebestander og kalde og rene farvann, som gir den ypperste råvarekvalitet både for vill fisk og oppdrettede arter. Vi har også internasjonalt ledende marine forsknings- og teknologimiljøer og dyktige folk i næringa som vil og kan utvikle norsk sjømatnæring videre.

Det betyr ikke at vi ikke også har noen utfordringer. Norge har høye lønnskostnader og må derfor finne andre konkurransefortrinn enn pris alene. En nylig gjennomført analyse av innovasjonsevnen i sjømatnæringa viser at norske sjømatbedrifter er flinke til å ta i bruk ny teknologi, men at de har mye å hente når det kommer til å skape nye produkter. For å øke sin verdiskaping trenger bedriftene mer kompetanse om produktutvikling og markedsføring. Skal norske og utenlandske forbrukere ønske å legge mer norsk sjømat i handlekurven, må det skapes nye produkter, som svarer til det forbrukerne foretrekker.

Sesongvariasjoner er ei utfordring for den delen av sjømatnæringa som baserer seg på vill fisk. Det er ei utfordring å sikre en jevnere leveranse av råstoff til fiskeforedlingsbedriftene. Levendelagring av villfanget fisk er én strategi som kan bidra til jevnere leveranse av råstoff. Også tilskudd til føring og til mottaksstasjoner er viktig, for å sikre en desentralisert mottaksstruktur, som ivaretar kystflåten. Dette bidrar også til å opprettholde en mer stabil tilgang på råstoff til fiskeindustrien gjennom hele året.

Fiskeri- og kystdepartementet lanserte høsten 2010 prosjektet Samarbeid for arbeid i sjømatnæringa, for å øke verdiskapinga og sysselsettinga i sjømatnæringa. Prosjektet skal være et forum for diskusjoner om hvordan visjonen om å bli verdens fremste sjømatnasjon, kan realiseres.

En grunnleggende forutsetning for norsk sjømatnæring er et reint hav og en bærekraftig ressursforvaltning. Ansvaret for dette kan ikke hvile på Norge alene, all den stund vi deler 90 pst. av våre fiskebestander med andre stater.

Uavhengige internasjonale studier har kåret Norge til verdens fremste fiskerinasjon i gjennomføringen av FAOs adferdskode for ansvarlig fiske og i kampen mot ulovlig fiske. Det gir oss et stort ansvar i å påvirke hvordan det internasjonale samfunnet utvikler seg når det gjelder bruk og vern av havets ressurser.

Fiskeri- og kystdepartementet legger stor vekt på å få gjennomslag for prinsippene i norsk fiskeripolitikk internasjonalt. Det handler om å sikre at den langsiktige styringa over de marine ressursene baserer seg på best mulig vitenskapelig dokumentasjon og på prinsippene om økosystembasert forvaltning og ei føre-var-tilnærming. Departementet arbeider samtidig for at Norge sikres en rettmessig del ved kvotefordeling av felles regulerte bestander og at det er tilfredsstillende kontroll og håndheving innenfor de forskjellige forvaltningsregimene Norge deltar i.

Norge har gjennom FN arbeidet for å fremme god ressursforvaltning. I 2009 vedtok FAO etter norsk initiativ en global avtale om havnestatskontroll. Dette vil være viktig i kampen mot ulovlig fiske. Det er også et mål å få ulovlig fiske stemplet internasjonalt som ei kriminell handling. For 2011 er det et mål at Norge bidrar til enighet i FAO om internasjonale retningslinjer for å redusere utkast og bifangst.

Verdens fremste sjømatnasjon må kunne dokumentere at havbruksnæringa drives bærekraftig og er miljøtilpasset. For den langsiktige utviklinga i norsk havbruksnæring er det en forutsetning. Målet er at norsk havbruksnæring skal være verdensledende når det gjelder miljøhensyn. Samtidig er det viktig å minne om at all matproduksjon påvirker miljøet.

Oppfølging av bærekraftstrategien for havbruksnæringa er høyt prioritert i 2011. Det skal utvikles indikatorer og mål for hva som er akseptabel miljøpåvirkning og kriterier for lokalisering av oppdrettsanlegg basert på en bredere økosystemtilnærming. Samtidig vil den forvaltningsrettete havbruksforskningen rettes inn mot problemstillinger knyttet til miljøvirkninger av havbruk, som genetisk påvirkning mellom oppdrettsfisk og villfisk, sykdom og smittespredning. Lakselus er et særlig viktig forskningsfelt.

Lakselussituasjonen krever spesiell oppmerksomhet og oppfølging både på kort og lang sikt. Bedre samordning av produksjonssyklus, optimalisering av driftsrutiner og biologisk og mekanisk lusekontroll bør prioriteres framfor medisinbruk. Medikamenter må likevel brukes når det er nødvendig.

Verdens fremste sjømatnasjon må også være kjent for trygge og sunne produkter som har god kvalitet. Det stiller strenge krav til vitenskapelig dokumentasjon av mattrygghet og god merking av produktene. At de er bærekraftig høstet eller produsert er et konkurransefortrinn. Regjeringa følger med i den internasjonale utviklinga i bruk av kvalitets-, klima- og miljømerkeordninger, og bistår sjømatnæringa med nødvendig informasjon slik at de kan hente ut muligheter til verdiskaping som ligger i det å bruke merkeordninger. Det internasjonale arbeidet med miljømerking legger vekt på at kriteriene skal være kjente og at et produkt skal kunne spores. Slik blir informasjonen troverdig og fungerer veiledende for forbrukerne.

Videre vekst i norsk sjømatnæring forutsetter at norske produkter har adgang til de internasjonale markedene. Regjeringa legger stor vekt på å følge opp arbeidet i WTO, som er den viktigste arenaen for arbeidet med markedsadgang, handelshindre som ikke har økonomisk karakter og tvisteløsning. Regjeringa arbeider også for å bedre markedsadgangen gjennom frihandelsavtaler, enten gjennom EFTA-samarbeidet eller gjennom egne bilaterale avtaler. Det pågår for tida forhandlinger med store sjømatmarkeder som India og Kina, og det planlegges å starte forhandlinger med Russland. Dette vil kunne få stor betydning for norsk sjømateksport.

Forskning er alfa omega for en framtidsrettet sjømatnasjon, og regjeringa har som mål at den marine forskningen skal være internasjonalt ledende. For å ivareta våre forvaltningsoppgaver, enten det gjelder kvotefastsetting, helse og velferd hos fisk, bærekraftig havbruk, sjømattrygghet eller miljøet i havet og langs kysten, har vi behov for kontinuerlig kunnskapsoppbygging. Fiskeri- og kystdepartementet prioriterer derfor forskningsinnsatsen høyt.

Norske forskningsmiljøer er tungt inne i internasjonalt samarbeid om marin forskning. Det internasjonale råd for havforskning (ICES) og EUs rammeprogram for forskning er de viktigste arenaene for forskningssamarbeid, i tillegg til samarbeidet med Russland, Nord-Amerika og Asia. En viktig prioritering i det internasjonale forskningssamarbeidet i 2011 vil være å utvikle et stort, europeisk forskningsprogram for havrelaterte problemstillinger - Healthy and Productive Seas and Oceans. Norge er en av initiativtakerne til programmet, som ventes å få stor betydning for europeisk samarbeid om marin forskning.

Nordområdene

Fiskeri- og kystdepartementet har forvaltningsansvar for store havområder i nord. Å sikre at de marine ressursene i nord høstes bærekraftig og at norske interesser blir ivaretatt i de nordlige havområdene, står sentralt i regjeringas nordområdestrategi. Som et viktig ledd i dette har regjeringa gitt Kystverket i oppdrag å forberede etableringen av BarentsWatch, et helhetlig overvåkings- og informasjonssystem for de nordlige hav- og kystområder.

Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet er en suksesshistorie, som har sikret at våre felles fiskebestander i nord nå er i en meget god forfatning. Den norsk-russiske enigheten om grenselinja i Barentshavet og Polhavet vil også bidra til å åpne for å drive økonomisk aktivitet i det som tidligere var et omstridt havområde. Enigheten bekrefter det gode samarbeidet om fiskeriene.

Det forventes høyere aktivitet i de nordlige havområdene i åra som kommer. Klimaendringer og issmelting øker den strategiske betydningen av nordområdene, både når det gjelder transport og olje- og gassvirksomhet. Voksende sjøtransport og mulig utvinning av energi i området gir nye muligheter for næringsutvikling. Samtidig vil en slik utvikling skape utfordringer både for fiskeriene og for arbeidet med sjøsikkerhet og beredskapen mot akutt forurensning. Fiskeri- og kystdepartementet arbeider for å styrke sjøsikkerheten i nord og for å ivareta norske kyststatsinteresser internasjonalt når regelverk skal utvikles.

Fiskeri- og kystdepartementet har oppfølgingsansvar for store deler av regjeringas nordområdestrategi, Nye byggesteiner i nord. Status for oppfølginga av strategien er omtalt i kapittel 5.

Transport, sjøsikkerhet og beredskap

Regjeringa har som mål at mer frakt av gods skal overføres fra vei til sjø. For å stimulere til økt sjøtransport vil regjeringa styrke infrastruktur og rammebetingelser og sørge for sikkerhet og framkommelighet i farvannet. I denne sammenhengen er det også viktig at havnene utvikles til mer effektive knutepunkt i godstransporten.

Mål og prioriteringer i transportpolitikken er forankra i Nasjonal transportplan for åra 2010–2019. Regjeringa prioriterer å følge opp planen i 2011. På Fiskeri- og kystdepartementets område foreslås det nye investeringer i fiskerihavner, farleier, navigasjonsinstallasjoner og navigasjons- og meldingstjenester. Det foreslås også en reduksjon i kystavgiften.

I sjøsikkerhetsarbeidet prioriteres forebyggende tiltak, for å sikre trygg ferdsel i norske kyst- og havområder. Dermed reduseres også sannsynligheten for hendelser med forurensning, som kan true marint liv og vår høsting av havets ressurser. Slepebåtberedskapen er en viktig del av det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet. Regjeringa foreslår i 2011 å styrke slepebåtberedskapen på Vestlandet gjennom en tilstedeværelseskontrakt som gir en bedret tilgjengelighet av sleperessurser i regionen.

Et annet viktig forebyggende arbeid er innføringen av risikoreduserende rutetiltak, som innebærer at trafikken av tankfartøy og andre store fartøy i internasjonal fart flyttes lenger ut fra kysten. Et anbefalt seilingsleisystem ble etablert for strekningen Vardø-Røst i 2007 etter godkjenning i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO). Norge har foreslått å etablere tilsvarende risikoreduserende rutetiltak utenfor Sørlandet og Vestlandet. Hvis IMO vedtar forslagene i desember 2010, vil de nye seilingsleiene kunne tre i kraft andre halvår 2011.

Til tross for gode sjøsikkerhetstiltak vil det alltid være en risiko for ulykker. Det er derfor nødvendig med god beredskap for å kunne håndtere uhell og ulykker som truer mennesker, miljø og næringsvirksomhet langs kysten. Investeringsplanen for oljevernmateriell fra 2006 er fulgt opp, men det er fortsatt behov for teknologiutvikling på utstyrssiden. Evalueringer etter tidligere aksjoner mot akutt forurensning viser at det også er forbedringspotensial når det gjelder ulykkeshåndtering. Utfordringene gjelder organisering av aksjoner, samordning av aktørene, opplæring og øvelser. Dette er prioriterte områder i oljevernberedskapen framover.

Det er også utfordringer knyttet til mulig miljøforurensning fra vrak langs kysten. Regjeringa prioriterer å følge opp Kystverkets vrakrapport fra 2006.

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2011 har ei utgiftsramme på 4 370,3 mill. kroner og ei inntektsramme på 1 166,5 mill. kroner under programområde 16. Dette innebærer en nominell reduksjon i utgiftsramma på 446,5 mill. kroner eller -9,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2010. Nedgangen skyldes i all hovedsak at deler av midlene til den planlagte hevingen av U-864 er justert ut av Fiskeri- og kystdepartements rammer i påvente av konseptutvalgsutredning og kvalitetssikring av hevingsprosjektet. Justert for tekniske endringer har Fiskeri- og kystdepartementet hatt en økning i utgiftsramma fra 2010 til 2011.

Inntektsramma foreslås redusert med 405,2 mill. kroner eller -25,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

I tillegg foreslås det ei utgiftsramme på 30 mill. kroner knyttet til Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde under programområde 33, kap. 2540 post 70 tilskudd, som omfatter a-trygd for fiskere og fangstmenn. Dette er ei nominell videreføring av nivået i 2010.

De prioriterte områdene omtales i det følgende under de respektive programkategoriene.

2.1 Programkategori 16.10 Administrasjon

Bevilgningene under programkategori 16.10 går til å dekke Fiskeri- og kystdepartementets driftsutgifter, tilskudd til kystkultur, tilskudd til samarbeidstiltak med Russland og medlemskontingent til internasjonale organisasjoner.

2.1.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2011 innebærer en nominell reduksjon under programkategori 16.10 på 1,4 mill. kroner eller -1,1 pst. i forhold til saldert budsjett for 2010. Reduksjonenen skyldes at prosjekter under Nordisk ministerråd på kap. 1000 post 21 avsluttes.

2.2 Programkategori 16.20 Forskning

Forskning og utvikling er et sentralt virkemiddel i utviklinga av marin sektor og utgjør en tredjedel av Fiskeri- og kystdepartementets totale budsjettramme i 2011.

Det foreslås å videreføre forskningsinnsatsen på om lag samme nivå som i 2010. Bevilgningen til Marint verdiskapingsprogram foreslås redusert med 25 mill. kroner, som følge av at udisponerte midler tidligere år har medført betydelige overføringer. Videre foreslås det å redusere kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak med 9,6 mill. kroner.

Det foreslås å videreføre garantiavtalene som Innovasjon Norge inngikk i 2009 med henholdsvis Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag i ett år til, slik at lån med garanti kan avvikles i løpet av året, og senest 31. desember 2011. De inngåtte garantiavtalene er en midlertidig ordning som skal bidra til å bedre kredittilgangen for deler av fiskerinæringa. Avtalene har vært et viktig bidrag til å holde fisket og mottaket i gang vinteren 2009 og 2010, og det er fortsatt behov for forlengede og utvidede kreditter til deler av fiskeindustrien ved inngangen til 2011. Samtidig foreslås det at garantiavtalerammene tilpasses noe for å ta høyde for realiserte tap innenfor avtalene i 2009 og 2010.

2.2.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2011 innebærer en nominell reduksjon under programkategori 16.20 på om lag 15,9 mill. kroner eller -1,1 pst. i forhold til saldert budsjett for 2010. Reduksjonen er i all hovedsak knyttet til kap. 2415 post 75 Marint verdiskapingsprogram og kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak.

2.3 Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning

Fiskeri- og kystdepartements hovedprioritering under programkategori 16.30 er ei bærekraftig og lønnsom sjømatnæring.

I budsjettet for 2011 foreslår regjeringa å redusere kap. 1050 post 75 tilskudd til næringstiltak i fiskeriene med 4 mill. kroner, grunnet hensynet til realistisk budsjettering.

2.3.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2011 innebærer en nominell økning under programkategori 16.30 på om lag 5,1 mill. kroner eller 1,2 pst. i forhold til saldert budsjett for 2010.

2.4 Programkategori 16.60 Kystforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioritering under programkategori 16.60 er å legge til rette for at Norge har en konkurransedyktig infrastruktur for sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer, et høyt sjøsikkerhetsnivå og en god beredskap mot akutt forurensning.

Kystverkets utskiftingsplan for oljevernutstyr 2006–2010 er sluttført. Regjeringa foreslår å øke bevilgningen til beredskap mot akutt forurensning med 25 mill. kroner i 2011. Økningen skal blant annet gå til å styrke kompetansen hos Kystverket og IUAene og til en rammeavtale for fiskefartøy og andre egnede fartøy tilknyttet de statlige depotene langs kysten.

Regjeringa vil foreta en ny og samlet vurdering av den nasjonale slepebåtberedskapen, herunder ekstern kvalitetssikring i tråd med statens kvalitetssikringssystem for store anskaffelser. I påvente av utredningen foreslås det at den etablerte slepebåtberedskapen i Nord-Norge og på Sørlandet videreføres. Det foreslås videre at slepebåtberedskapen på Vestlandet styrkes gjennom en tilstedeværelseskontrakt som gir en bedret tilgjengelighet av sleperessurser i regionen. Det foreslås satt av til sammen 257 mill. kroner til den statlige slepebåtberedskapen i 2011. Dette innebærer en økt bevilgning på 30 mill. kroner i forhold til faktiske kostnader i 2010. Nasjonal transportplan 2010–2019 varslet ei stor satsing på sjøtransporten i den neste tiårsperioden. I 2011 foreslår regjeringa å øke bevilgningen med 88,8 mill. kroner til NTP-formål under Fiskeri- og kystdepartementets område. Styrkingen fordeles med 8,8 mill. kroner til fiskerihavner og farleier, 22,9 mill. kroner til tilskudd for kommunale fiskerihavnetiltak, 4,5 mill. kroner til vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner, 20 mill. kroner til navigasjons- og meldingssystemer og 1,7 mill. kroner til fornying av utstyr ved sjøtrafikksentralene og 0,9 mill. kroner til transportplanlegging. For å ta høyde for sluttfinansiering av et nytt anleggs- og oljevernfartøy foreslås det å øke bevilgningen til fartøy med 30 mill. kroner til 75 mill. kroner i 2011.

I tillegg foreslår regjeringa å redusere kystavgiften fra 30 pst. til 20 pst. i 2011. Dette innebærer en avgiftreduksjon for næringa på 29,2 mill. kroner.

Regjeringa foreslår å bevilge 30 mill. kroner til oppfølging av Kystverkets vrakrapport fra 2006.

Kystverket har fått i oppdrag å forberede etableringen av BarentsWatch, et helhetlig overvåkings- og informasjonssystem for de nordlige hav- og kystområder. Regjeringa foreslår å bevilge 20 mill. kroner til dette formålet i 2011.

2.4.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2011 innebærer en nominell reduksjon under programkategori 16.60 på 434,3 mill. kroner eller -15,5 pst. i forhold til saldert budsjett i 2010. Justert for endringer knyttet til håndtering av ubåtvraket U-864, fjerning av vraket ”Murmansk” og sluttføring av utskiftingsplan oljevernutstyr, er det en netto realøkning på 193,8 mill. kroner på programkategori 16.60.

3 Oversiktstabeller

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

Administrasjon

1000

Fiskeri- og kystdepartementet

123 092

122 446

120 770

-1,4

1001

Deltakelse i internasjonale organisasjoner

6 698

9 260

9 500

2,6

Sum kategori 16.10 129 790 131 706 130 270 -1,1

Forskning og innovasjon

1020

Havforskningsinstituttet

647 705

587 850

605 700

3,0

1021

Drift av forskningsfartøyene

189 969

181 900

181 350

-0,3

1022

NIFES

114 995

138 200

142 200

2,9

1023

Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

464 277

493 931

481 730

-2,5

2415

Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

68 779

75 000

50 000

-33,3

Sum kategori 16.20 1 485 725 1 476 881 1 460 980 -1,1

Fiskeri- og havbruksforvaltning

1030

Fiskeridirektoratet

352 549

338 150

346 820

2,6

1050

Diverse fiskeriformål

264 041

72 540

68 980

-4,9

Sum kategori 16.30 616 590 410 690 415 800 1,2

Kystforvaltning

1062

Kystverket

2 098 163

2 748 330

2 320 548

-15,6

1070

Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

45 425

49 200

42 680

-13,3

Sum kategori 16.60

2 143 588

2 797 530

2 363 228

-15,5

Sum programområde 16 4 375 693 4 816 807 4 370 278 -9,3

Arbeidsliv - Folketrygden

2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

28 000

30 000

30 000

0,0

Sum kategori 33.40

28 000

30 000

30 000

0,0

Sum programområde 33

28 000

30 000

30 000

0,0

Sum utgifter

4 403 693

4 846 807

4 400 278

-9,2

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

01-20

Driftsutgifter

2 203 843

2 323 016

2 364 828

1,8

21-23

Andre driftsutgifter

741 093

1 181 980

634 170

-46,3

30-49

Nybygg, anlegg

544 345

586 530

652 370

11,2

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

346 300

358 220

361 390

0,9

60-69

Overføringer til kommuner

228 462

31 800

55 650

75,0

70-89

Overføringer til private

339 650

365 261

331 870

-9,1

Sum under departementet

4 403 693

4 846 807

4 400 278

-9,2

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

Administrasjon

4000

Fiskeri- og kystdepartementet

2 858

6 452

10

-99,8

Sum kategori 16.10 2 858 6 452 10 -99,8

Forskning og innovasjon

4020

Havforskningsinstituttet

352 496

280 700

289 400

3,1

4021

Drift av forskningsfartøyene

78 127

55 730

57 460

3,1

4022

NIFES

59 967

81 586

84 110

3,1

4023

Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

42 842

4 284

-90,0

5610

Renter av lån til Nofima AS

4 471

1 000

1 292

29,2

Sum kategori 16.20 495 061 461 858 436 546 -5,5

Fiskeri- og havbruksforvaltning

4030

Fiskeridirektoratet

36 391

384 267

23 205

-94,0

5575

Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

56 756

Sum kategori 16.30 93 147 384 267 23 205 -94,0

Kystforvaltning

4062

Kystverket

816 516

9 453

9 750

3,1

4070

Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

3 351

4 588

4 729

3,1

5575

Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

705 016

692 215

-1,8

Sum kategori 16.60

819 867

719 057

706 694

-1,7

Sum programområde 16

1 410 933

1 571 634

1 166 455

-25,8

Sum inntekter

1 410 933

1 571 634

1 166 455

-25,8

Kan overføres

Under Fiskeri- og kystdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2010

Forslag 2011

1000

21

Spesielle driftsutgifter

4 701

4 860

1000

70

Tilskudd diverse formål

437

500

1000

71

Tilskudd til kystkultur

970

9 250

1001

70

Tilskudd

3 975

9 500

1023

50

Tilskudd Norges forskningsråd

321 060

1023

71

Tilskudd til utviklingstiltak

18 282

13 250

1023

72

Tilskudd Nofima

70 760

1023

74

Tilskudd marin bioteknologi mv.

8 900

32 800

1050

71

Sosiale tiltak

2 000

1050

74

Erstatninger

2 887

2 140

1050

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

49 273

50 000

1050

76

Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning

6 797

1050

79

Informasjon ressursforvaltning

594

1 440

1062

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

38 467

55 650

2415

75

Marint verdiskapingsprogram

150 114

50 000

3.1 Aksjekapital og fond

Tabell 3.1 Oversikt over Fiskeri- og kystdepartementets eierinteresser per 17. september 2010

Virksomhet

Selskapets samlede aksjekapital

Fiskeri- og kystdepartementes aksjepost (pari kurs)

Eksportutvalget for fisk

50 000 000

50 000 000

Nofima AS

21 092 000

11 980 000

Polarmiljøsenteret

122 000

7 000

Bergen teknologioverføring

100 000

20 000

Eksportutvalget for fisk AS (EFF) er fiskeri- og havbruksnæringas felles markedsorganisasjon, og har som mål å øke verdiskapinga i næringa ved å bidra til økt etterspørsel og kunnskap om norsk sjømat i Norge og resten av verden. Aksjekapitalen er 50 mill. kroner, og selskapet eies 100 pst. av staten ved Fiskeri- og kystdepartementet. Driften av selskapet finansieres fullt ut av sjømatnæringa gjennom en markedsavgift, hjemlet i lov om eksportavgift på fiskevarer.

Fiskeri- og kystdepartementet forvalter statens eierandeler i forskningskonsernet Nofima AS (tidligere, Fiskeriforskning AS, Norconserv AS, Matforsk AS og Akvaforsk AS) i samråd med Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartementet. De øvrige eierne er Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning med 33,2 pst. og Akvainvest Møre og Romsdal med 10 pst. For nærmere omtale av Nofima AS vises det til egen omtale under programkategori 16.20, kap. 1023 post 72.

Polarmiljøsenteret AS er et driftsselskap for Polarmiljøsenteret i Tromsø som skal ivareta fellesfunksjoner og -aktiviteter. Selskapet ble etablert i 1994. Fiskeri- og kystdepartementets eierinteresser er knyttet til Kystverkets beredskapsavdeling.

Bergen teknologioverføring AS eies 40 pst. av Universitetet i Bergen, 40 pst. av Helse Bergen og 20 pst. av Havforskningsinstituttet på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet. Selskapet ble etablert i desember 2004 og formålet er å fremme kommersiell utnyttelse av forskningsresultater og teknologioverføring fra forskningsinstitusjonene i Bergen. Selskapet har samarbeidsavtaler med Høyskolen i Bergen, Christian Michelsen Research AS (CMR), Nofima AS, NIFES, Innovest AS og Unifob AS.

4 Status for sjømatnæringa, hav- og kystforvaltningen

I dette kapittelet presenteres status og nøkkeltall for sjømatnæringa, hav- og kystforvaltningen. Kapittelet innledes med en oversikt over havmiljøet og ressurssituasjonen, selve grunnlaget for norsk fiskeri- og havbruksnæring. Deretter kommer tall for eksport og import av norsk sjømat og utvikling i flåte, fiske og fangst. Etter dette presenteres nøkkeltall for omsetning, miljø og helse i havbruksproduksjonen. Omtalen av fiskeindustrien omfatter produksjon basert på råstoff fra både havbruk og tradisjonelle fiskeressurser. Videre gis det en presentasjon av mattrygghet og kvalitet. Avslutningsvis presenterer vi status for sjøtransport, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning.

4.1 Havmiljø

Tilstanden for havmiljøet er grunnlaget for livet i havet og for verdiskapinga i fiskeri- og havbruksnæringa. Det er derfor viktig å overvåke miljøtilstanden for å kunne tilpasse seg eventuelle endringer og, om mulig, sette inn mottiltak. Sentrale indikatorer er blant annet havtemperatur, havforsuring og nivå av fremmedstoffer.

Utviklinga i havklima

Havklimaet i våre tre viktigste marine økosystemer og fiskeriområder, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, utvikler seg ulikt fra sesong til sesong og fra år til år, jf. figur 4.1.

Figur 4.1 Langtidsutviklingen i temperatur for våre tre viktigste
marine økosystemer, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Figur 4.1 Langtidsutviklingen i temperatur for våre tre viktigste marine økosystemer, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

På lengre tidsskalaer er det i større grad likhet mellom de ulike havområdene. De er preget av klimaperioder på omkring ti år, og disse opptrer med ganske lik fase i de tre områdene. På en enda lengre tidsskala kan det sees parallelle endringer i alle tre områder fra det kaldere tidsrommet på 1960 – og 1970-tallet fram til den rekordvarme klimatilstanden etter årtusenskiftet. I de aller siste åra er det igjen blitt noe kaldere. Det er også viktig å merke seg at før midten av det 20. århundret var det et tidsrom fra 1930–1950-tallet da det også var svært varmt i norske havområder, mens det igjen på begynnelsen av det 20. århundret var et kaldt klima. Disse lengste svingningene trer ikke bare fram i våre egne havområder, faktisk kan samme langperiodiske klimamønstre ses i hele Nordatlanteren.

Utviklinga i havforsuring

Økning av CO2 i atmosfæren fører til økt opptak av CO2 i sjøvann. Økte mengder oppløst CO2 i havet fører til at sjøvannets pH reduseres. Dette gjør havet mindre basisk og omtales som forsuring av havet.

Fordi kaldt vann løser mer CO2 enn varmt vann vil polare farvann først merke virkninger. Målinger i norske farvann bekrefter økt opptak av CO2 og dermed redusert pH. Økt CO2-opptak i havet vil først og fremst ha betydning for organismer som danner kalkskall; det vil si enkelte arter av planteplankton, enkelte dyreplanktonarter og bunnlevende organismer som skjell og koraller. Skalldyr som hummer, krabber, krill og hoppekreps har skall av polysakkarid herdet med kalk. Derfor kan også denne type organismer bli påvirket som følge av de økte CO2-opptakene. Eksempelvis er det vist at herdingen av hummerskall kan svekkes av forsuring. Sammensetning i mattilbudet til fiskelarvene kan også bli endret, men vi vet foreløpig lite om hvilken påvirkning forsuringa vil ha på fiskebestandene.

Miljøforurensning

De viktigste kildene til radioaktiv forurensning i norske kyst- og havområder er nedfall fra tidligere kjernefysiske prøvesprengninger, Tsjernobyl-ulykken og utslipp fra gjenvinningsanlegg for brukt kjernefysisk brensel. Resultater fra årlige undersøkelser av radioaktiv forurensning viser en nedadgående trend for nivåene i det marine miljøet.

Organiske miljøgifter utgjør ei sammensatt gruppe med global spredning. Typisk for stoffene er at de er lite nedbrytbare i naturen, har evne til å anrikes i marine næringskjeder og er giftige for mennesker og dyr. Analysene viser at det har vært en nedgang i miljøgifter som PCB og klorerte plantevernmidler i Barentshavet og Nordsjøen fra år 2000 til 2009. Bromerte flammehemmere som polybromerte difenyletere (PBDE) er nyere miljøgifter som fremdeles er i bruk i enkelte land. Nivåene deres øker derfor i naturen, også i marint miljø.

Når det gjelder tungmetaller, er nivåene i sediment generelt lave i Lofoten og Barentshavet. Det er registrert noe forhøyede verdier av bly og kvikksølv i overflatesediment som trolig er et resultat av langtransport med hav- og luftstrømmer. Målinger av atmosfærisk tilførsel, som er hovedkilden til kvikksølvforurensning i norske kyst- og havområder, viser at nivåene av kvikksølv har vært stabile i ei årrekke.

Når det gjelder miljøforurensningens betydning for sjømattryggheten, se omtale under kap. 4.8 Trygg sjømat.

4.2 Ressurssituasjonen

Bestandssituasjonen

Bestandssituasjonen er for tida meget god for flere av de viktigste fiskebestandene, spesielt for nordøst-arktisk torsk og nordøst-arktisk hyse. Et langsiktig forvaltningsregime har i stor grad bidratt til god rekruttering og historisk høye gytebestander. Bestandene av sei, torsk og hyse i Barentshavet høstes bærekraftig.

Innsatsen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) i Barentshavet har vist resultater, og anslagene til Det internasjonale råd for havforskning (ICES) viser at det registrerte UUU-fisket etter torsk har blitt redusert fra 166 000 tonn i 2005 til null i 2009.

Figur 4.2 Gytebestand. Barentshavslodde, makrell, norsk vårgytende
sild, nordsjøsild og kolmule. 1985–2010.

Figur 4.2 Gytebestand. Barentshavslodde, makrell, norsk vårgytende sild, nordsjøsild og kolmule. 1985–2010.

Kilde: Havforskningsinstituttet/ICES

Norsk vårgytende sild (NVG-sild) er verdens største sildebestand og veksten i bestanden har vært sterk de siste åra. Det er resultat av gunstige forhold i havet, en stor gytebestand og en godt fungerende forvaltningsplan. Når det gjelder makrell har bestanden vokst de siste åra, men denne utviklinga kan trues av fiske utenfor det avtalte forvaltningsregimet.

Figur 4.3 Gytebestand for nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk
hyse, nordøstarktisk sei og nordøstarktisk blåkveite nord for
62°N. 1985–2010.

Figur 4.3 Gytebestand for nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, nordøstarktisk sei og nordøstarktisk blåkveite nord for 62°N. 1985–2010.

Kilde:  Havforskningsinstituttet/ICES

Figur 4.4 Gytebestand for torsk, hyse og sei i Nordsjøen og Skagerrak.
1985–2010.

Figur 4.4 Gytebestand for torsk, hyse og sei i Nordsjøen og Skagerrak. 1985–2010.

Kilde:  Havforskningsinstituttet/ICES

Situasjonen for torskebestanden i Nordsjøen er fremdeles alvorlig, men viser en forbedring de siste årene. Sei- og hysebestandene er i god forfatning, med gytebestander godt over føre-var-nivå.

Bestandene av vanlig uer og snabeluer har vært på et lavt nivå i mange år. Ueren lever lenge og reproduserer seg sent, derfor ventes det at denne situasjonen vil vedvare ennå noen år.

Vågehvalbestanden er fortsatt i meget god forfatning. Bestanden av grønlandssel i Østisen og Vestisen er i vekst, og bestandene har nådd et høyt nivå. Situasjonen for klappmyss er usikker.

Les mer om bestandsforvaltningen i Meld. St. 18 (2009–2010) Dei årlege fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2010 og fisket etter avtalane i 2008 og 2009.

Det gis en kvantitativ statusoppdatering på bestandsforvaltningen i tabell 4.1 under. Rapporteringa er basert på et omfattende arbeid fra Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet, og trekker inn parametre som blant annet økologisk tilstand, fiskepress, kommersiell betydning og forvaltningsmål.

Alle bestander som det høstes av inngår i oversikten, men noen bestander er gruppert sammen. Bestandene er inndelt i tre kategorier:

A: Bestander som forvaltes i tråd med forvaltningsprinsippet, og hvor det ikke er behov for nye tiltak. I denne kategorien inngår bestander hvor det er etablert langsiktige og bærekraftige beskatningsstrategier eller høstingsregler, bestander som Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) vurderer til å bli høstet innenfor føre-var-nivåer eller bestander hvor høstingen har svært liten eller ingen betydning og bestandssituasjonen vurderes som trygg.

B: Bestander hvor det er innført tiltak, men hvor bestandssituasjonen eller beskatningsnivået tilsier at det kan være behov for en revidering av tiltakene eller nye tiltak. Dette omfatter også bestander hvor kunnskapsnivået er for tynt til at en kan si noe om bestandssituasjonen eller vurdere om det er behov for nye tiltak.

C: Bestander som det ut i fra en vurdering av bestandssituasjonen, beskatningsnivået eller betydning for økosystemet er et særlig behov for nye forvaltningstiltak og/eller større kunnskap. Kategorien omfatter bestander som sannsynligvis er vesentlig påvirket av menneskelig høsting, uten at det er etablert effektive forvaltningstiltak som kan regulere uttaket og redusere risikoen for overbeskatning.

Status for bestander

Klassifisering

Antall

A

52

B

16

C

12

Fiskeri- og kystdepartementets bestandsforvaltning er omtalt i kategoi 16.30.

4.3 Eksport og import av sjømat

Figur 4.5 Norsk eksport av sjømat, 1988–20091.

Figur 4.5 Norsk eksport av sjømat, 1988–20091.

1 Tallene for 2009 er foreløpige.

Kilde: Eksportutvalget for fisk.

I 2009 ble det eksportert norsk sjømat til om lag 140 ulike land, til en verdi av 44,5 mrd. kroner, jf. figur 4.5. Dette er en økning på 6 mrd. kroner fra 2008. Eksporten av oppdrettet sjømat hadde i 2009 en verdi på 26 mrd. kroner, mens eksporten av sjømat fra fiskeriene beløp seg til 18,5 mrd. kroner. Eksporten av sjømat utgjorde seks pst. av den totale vareeksporten fra Norge i 2009.

Oppdrettet laks utgjør 53 pst. av eksporten, og er det klart største sjømatproduktet. Andre viktige eksportprodukter er torsk (omfatter klippfisk, saltfisk, tørrfisk, fersk torsk med mer), sild og makrell.

EU er Norges største sjømatmarked, og i 2009 utgjorde eksporten til EU 60 pst. av den totale sjømateksporten (målt i verdi). Frankrike og Russland handlet norsk sjømat for henholdsvis 4,7 og 4,6 mrd. kroner i 2009, og var dermed våre to største enkeltmarkeder. Deretter fulgte Danmark og Polen, som i stor grad videreforedler produkter til EU-markedet. Eksporten til USA økte med hele 95 pst. i 2009, og USA ble dermed vårt niende største enkeltmarked. Økning skyldes i all hovedsak økt eksport av fersk laksefilet til det amerikanske markedet.

Verdien av sjømateksporten har økt 17 pst. de første sju månedene i 2010, og det er særlig lakseeksporten som er økende. Eksporten av torsk har også gått opp etter et vanskelig år i 2009.

Importen av marine produkter til Norge var på omlag 7,4 mrd. kroner i 2009, en økning på ni pst. fra året før. Målt i verdi importerer Norge mest fra Peru, Danmark, Island og Storbritannia. Fiskemel- og fiskeolje som er innsatsvarer i fiskefôr utgjør en stor del av importen. Andre store produkter er torsk, reker og makrell, som dels selges på innenlandsmarkedet og dels reeksporteres.

4.4 Fiske og fangst

Figur 4.6 Utvikling i driftsmargin1 og totale driftsinntekter
for fartøy i størrelsen 8 meter og over, 1980–20082

Figur 4.6 Utvikling i driftsmargin1 og totale driftsinntekter for fartøy i størrelsen 8 meter og over, 1980–20082

1 Driftsmargin = (Driftsresultat/Driftsinntekter) * 100

2 Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse er endret fra og med 2008 fra samfunnsøkonomisk til bedriftsøkonomisk perspektiv. Alle tidsseriene presentert her er regnet på nytt basert på bedriftsøkonomisk perspektiv.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Gjennomsnittlig driftsmargin i 2008 for alle helårsdrevne fartøy over åtte meter er regnet til 12,5 pst. Dette er noe lavere enn i 2007 (14,1 pst.). Totalrentabiliteten til helårsdrevne fartøy i størrelsen 8 meter og over er beregnet til 6,2 pst., som også er noe lavere enn i 2007 (8,8 pst.).

Utviklingen i driftsmarginen var positiv i perioden fra 1990 til 2005, jf. figur 4.6. I løpet av perioden er det åra 1998, 2001 og 2005–2007 som har pekt seg ut som toppår.

Lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten i 2008 bekrefter trenden som er registrert siden 1990 knyttet til økning i fiskerienes bidrag til verdiskaping. Mens gjennomsnittlig driftsmargin i den helårsdrevne fiskeflåten lå på litt under én pst. i 1990, har den siden steget jevnt.

De underliggende årsakene til dette er flere. Tre av våre viktigste fiskebestander er i langt bedre forfatning nå enn i 1990 (norsk vårgytende sild, nordøstarktisk torsk og nordøstarktisk sei). I løpet av perioden 1990–2008 har også prisen for viktige fiskeslag steget. Samtidig er tallet på fiskefartøy redusert, noe som har bidratt til lavere kostnader og økt produktivitet.

Figur 4.7 Samlet landet kvantum og førstehåndsverdi norske fartøy
1990–20091 (ekskl. tang og tare).

Figur 4.7 Samlet landet kvantum og førstehåndsverdi norske fartøy 1990–20091 (ekskl. tang og tare).

1 Tallene for 2009 er foreløpige.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Fangstuttaket i norske fiskerier (ekskl. tang og tare) har siden 1992 variert mellom 2,3 og 2,9 mill. tonn, jf. figur 4.7. Kvantum har økt fra 2008 til 2009. Både kvantum av pelagisk fisk og bunnfisk har økt.

På 1990-tallet var det en jevn og solid vekst i førstehåndsomsetningen etterfulgt av et stort fall fra 2002 til 2003. I perioden fra 2004 til 2008 har førstehåndsomsetningen igjen økt jevnt, mens den fra 2008 til 2009 ble redusert fra 12,2 mrd. kroner til 11,3 mrd. kroner. Prisene på de fleste fiskeslag sank fra 2008 til 2009, og for viktige fiskeslag som torsk og makrell var prisreduksjonen spesielt stor.

Prisen for torsk har vist ei positiv utvikling så langt i 2010, mens prisutviklinga for sei har vist en kraftig økning. Prisutviklinga for hyse og sild er så langt negativ i 2010, mens prisutviklinga for lodde og kolmule er positiv.

Figur 4.8 Utvikling i fangst, antall fiskere og fangst per fisker,
1945–2009

Figur 4.8 Utvikling i fangst, antall fiskere og fangst per fisker, 1945–2009

Kilde: Fiskeridirektoratet

Mens 20 475 personer hadde fiske som hovedyrke i 1990, var dette tallet redusert til 14 264 personer i 2000 og 10 200 personer i 2009. Nedgangen i antall fiskere og fartøy er en langsiktig utvikling som har pågått siden 2. verdenskrig. Fiskerinæringa skaper imidlertid ringvirkninger i annet næringsliv, og Sintef fiskeri og havbruk har beregnet at den totale sysselsettinga i fiskerinæringa i 2008 (inkludert ringvirkninger) var på 25 900 årsverk. I figur 4.8 sammenstilles opplysninger om utvikling i kvantum med utvikling i antall fiskere og fangst per fisker. Variasjoner i ressurstilgang vil påvirke fangst per fisker, men figuren sier likevel noe om effektivitetsutviklinga i norsk fiskerinæring. I 1990 var gjennomsnittlig fangst per fisker i underkant av 60 tonn. Tilsvarende for 2009 er i underkant av 200 tonn fangst per fisker.

Figur 4.9 Utvikling i totalt antall fartøy fordelt på over og
under 28 meter, 1990–2009

Figur 4.9 Utvikling i totalt antall fartøy fordelt på over og under 28 meter, 1990–2009

Kilde:  Fiskeridirektoratet

I perioden 1990 til 2000 er tallet på merkeregistrerte fiskefartøy redusert med 25 pst., fra 17 391 til 13 017 fartøy. I perioden 2000 til 2009 gikk tallet på merkeregistrerte fartøy ytterligere ned med 50 pst., til 6 510 fartøy.

Det har vært en noe sterkere reduksjon blant fartøy under 28 meter enn de over. Spesielt blant de minste kystfartøyene skyldes reduksjonen for en vesentlig del at det i 2004 ble innført et årsgebyr for å stå registrert i Merkeregisteret. Fartøy som ikke hadde vært aktive i fisket ble også slettet fra Merkeregisteret, og dette gjaldt i stor grad mindre kystfartøy.

Fartøy i lukkede fiskerier kan byttes ut med nye fartøy, og fornyingstakten i fiskeflåten, definert som forholdet mellom antall fartøy og antall nybygde fartøy levert i året, har variert de siste ti åra. De siste fem åra har det vært lite fornying innenfor havfiskeflåten, mens det før 2005 var en periode hvor det var relativt stor fornying innenfor ringnotflåten og større fartøy som kombinerer tråling etter bunnfisk og reketråling. Etter 2005 har nybygginga skjedd innenfor den minste kystflåten (under 15 meter).

Strukturkvoteordningene, som tillater å samle flere tillatelser på ett fartøy, er i dag tilgjengelig for fartøy med kvotelengder over 11 meter. Tabell 4.2 viser utvikling i tallet på tillatelser på fem tidspunkter: 30.12.2006 (under strukturpausen), 30.12.2007 (rett etter strukturpausen), og åra 2008–2010. Tabellen viser at antall tillatelser har gått ned i alle gruppene.

Tabell 4.1 Oversikt over utvikling i antall tillatelser (aktive/passive), utvalgte grupper

Type tillatelser

30.12.2006.

30.12.2007

30.06.2008

30.06.2009

30.06.2010

Ringnotgruppa > 90 fot

85

83

80

80

80

Pelagisk trålgruppa

40

40

36

35

33

Torsketrålgruppa

61

55

51

42

41

Seitrålgruppa

10

10

9

9

7

Konvensjonelle havfiskefartøy

47

45

40

37

36

Konvensjonelle kystfartøy

2 354

2 325

2 071

1 998

1 973

Kilde: Fiskeridirektoratet

4.5 Havbruk

I 2009 ble det produsert 860 000 tonn atlantisk laks, en økning på 16 pst. fra året før. Produksjonen av regnbueørret var 76 000 tonn i 2009, en nedgang på ti pst. fra 2008. I 2009 ble det tildelt 65 nye tillatelser til oppdrett av laks og regnbueørret. Fem av disse var øremerket økologisk produksjon.

Det ble produsert 20 700 tonn torsk i oppdrett i 2009, en liten volumøkning fra 2008. Torskeoppdrettsnæringa ble hardt rammet av prisfallet på torsk i 2008 og 2009. Næringa sliter med produksjonskostnader som er vesentlig høyere enn inntektene, og i løpet av 2009 har ei rekke bedrifter innstilt driften. Det er få bedrifter som har satt ut yngel i 2009, og det ventes derfor at produksjonen vil gå videre ned de neste åra.

I tilegg ble det produsert 2 200 tonn andre marine arter, som kveite, røye og piggvar. Dette er en halvering av produksjonen i 2008. Produksjonen av nye arter skjer i stor grad på forsøksbasis, og svinger mye fra år til år.

Produksjonen av skalldyr var på 1 700 tonn i 2009, en nedgang på 320 tonn fra året før. Den norske skjell- og skalldyrproduksjonen består i all hovedsak av blåskjell. Blåskjellproduksjonen i Norge har blitt halvert de siste to åra på grunn av manglende lønnsomhet og frafall av aktører i næringa.

Figur 4.10 Totalt produsert mengde og førstehåndsverdi av fisk
i havbruksnæringa 1998–20091. Laks og ørret og andre
marine arter.

Figur 4.10 Totalt produsert mengde og førstehåndsverdi av fisk i havbruksnæringa 1998–20091. Laks og ørret og andre marine arter.

1 Tallene for 2009 er foreløpige.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Fiskeridirektoratet.

I 2009 var om lag 5 000 personer direkte sysselsatt i havbruksnæringa. I overkant av 4 100 personer var direkte sysselsatt i lakse- og ørretnæringa, mens de øvrige var sysselsatt innenfor oppdrett av skjell og andre marine arter. I tilegg til direkte arbeidsplasser skaper havbruksnæringa ringvirkninger i annet næringsliv, for eksempel utvikling og produksjon av utstyr, videreforedling, transport og salg. Sintef fiskeri og havbruk har beregnet at den totale sysselsettinga i havbruksnæringa i 2008 (inkludert ringvirkninger) var i overkant av 20 000 årsverk.

Det drives havbruksvirksomhet langs hele kysten – fra sør til nord. Figur 4.11 viser den geografiske fordelingen av tildelte tillatelser for lakse-, regnbue- og ørretoppdrett.

Figur 4.11  Antall tillatelser med produksjon av laks, regnbueørret
og ørret, fordelt på fylke/region.

Figur 4.11 Antall tillatelser med produksjon av laks, regnbueørret og ørret, fordelt på fylke/region.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

4.6 Miljømessig bærekraft i havbruksnæringa

Det er en forutsetning for langsiktig utvikling og vekst i havbruksnæringa at produksjonen er miljømessig bærekraftig og at miljøvirkningene holdes innenfor akseptable rammer. Helse- og miljøtilstanden i norsk havbruksnæring er generelt god, men det er knyttet utfordringer særlig til lakselus og rømming.

Lakselus har vært ei av de største miljøutfordringene for næringa i 2009. Nivået av lakselus i oppdrett utgjør ikke et helseproblem for oppdrettsfisken, men store totalmengder av lakselus i oppdrettslokalitetene kan utgjøre en trussel for villfisken, særlig for utvandrende laksesmolt. Høsten 2009 meldte Mattilsynet om forverring i lakselussituasjonen langs deler av kysten. I tilegg ble det meldt om økt forekomst av lus som var resistent mot enkelte av midlene som brukes i behandlingen av lakselus. I løpet av vinteren og våren 2010 har næringa fra Rogaland til Nordland gjennomført to samordnede avlusninger. Dette, sammen med bruk av lusemidler som ikke har vært i bruk på en del år, førte til et svært lavt lusenivå i oppdrettsanleggene på den tiden villakssmolten var forventet å vandre ut i havet.

Figur 4.12 Utvikling i antall lus januar 2006–juli 2010.

Figur 4.12 Utvikling i antall lus januar 2006–juli 2010.

Kilde: Mattilsynet.

Figur 4.12 viser utviklingen i antall lus de siste årene og skiller mellom kjønnsmoden hunnlus og bevegelige lus på tidligere stadier. Det er bare den kjønnsmodne hunnlusa som kan produsere egg og dermed fremme spredning av lakselus. De bevegelige lusene på tidlige stadier er imidlertid en viktig indikator for hvilke lusenivåer vi kan vente framover.

Rømming er en annen prioritert miljøutfordring innen norsk havbruk. De innrapporterte rømmingstallene for laks og ørret i 2008, 2009 og hittil i 2010 har gått noe ned sammenlignet med 2005, 2006 og 2007, jf. figur 4.13. Det samme viser tall på innslag av rømt oppdrettsfisk i flere av de elvene som overvåkes. Rømmingstallene for torsk er, sammenlignet med produksjonen, generelt høyere enn for laks og ørret. Omfanget av rømt oppdrettstorsk viser imidlertid noe nedgang fra 304 000 i 2008, til 175 000 i 2009 og 139 000 per 20. juli 2010.

Figur 4.13 Rømming av laks og regnbueørret 1993–20101

Figur 4.13 Rømming av laks og regnbueørret 1993–20101

1 Tall for 2010 inkluderer innrapportert rømming per 20. juli.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Fiskeridirektoratet

Sykdom er fortsatt en stor tapsfaktor i norsk havbruksnæring. Svinnprosenten (tap i sjø på grunn av dødelighet) er høy og synes å være økende, noe som er bekymringsfullt. Dette er et helse- og velferdsproblem, samtidig som det fører til økonomiske tap for havbruksnæringa.

Norge er fritt for mange av sykdommene som i internasjonal sammenheng betraktes som de alvorligste for fisk, skjell og krepsdyr. Av de 22 sykdommene på fisk, skjell og krepsdyr som Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) definerer som særlig alvorlige, forekommer fem i Norge; Viral hemorragisk septikemi (VHS), Infeksiøs lakseanemi (ILA) og Gyrodactylus salaris på fisk; krepsepest på krepsdyr, Bonamiose på skjell. Bonamiose ble for første gang påvist i Norge i Agder i en populasjon viltlevende østers i 2009. Sykdommen har ikke spredd seg til andre områder. Infeksiøs lakseanemi (ILA) gir utbrudd hvert år, i 2008 var det 17 tilfeller, redusert til ti i 2009. Seks av disse var i Troms, i et område der det har vært vedvarende problemer i en treårsperiode.

Forekomsten av pankreassykdom (PD) i lakseoppdrett økte fram til 2008, men viste i 2009 en tilbakegang, som følge av en samlet innsats fra næring og myndigheter. Påvisninger av nye tilfeller utenfor PD-sonen på Vestlandet er bekjempet med utslakting og brakklegging av lokalitetene. Andre tapsbringende sykdommer, som hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og kardiomyopatisyndrom (CMS) har betydelig utbredelse og ligger på samme nivå som året før. Nye forskningsresultater kan bidra til å forklare årsakene til disse sykdommene, og gi grunnlag for utvikling av mer effektive forebyggende tiltak.

Medisinforbruket i norsk oppdrett er fremdeles svært lavt, sammenliknet med produksjonen. I 2009 var forbruket av antibiotika 1 313 kg, som er en økning fra året før. Det var imidlertid en stor økning av forbruket av midler mot lakselus, fra omlag 200 til 5 000 kg i 2009. I tillegg kommer bruk av hydrogenperoksyd. Økningen skyldes dels mer lakselus i oppdrett høsten 2009, og dels de storstilte avlusningskampanjene vinteren og våren 2009/2010 for å redusere belastningen på utvandrende laksesmolt.

4.7 Fiskeindustri

Lønnsomhet

Etter et meget vanskelig år for store deler av fiskeindustrien i 2008, var det en liten bedring i lønnsomheten i 2009. Foreløpige tall i fiskeindustrien viser at konsumindustrien totalt sett fikk et driftsresultat på omkring 2,6 pst. av driftsinntektene i 2009 mot 1,2 pst. i 2008. Ordinært resultat før skatt er regnet til omlag fem pst. mot minus 4,9 pst. i 2008. Bedringen skyldes i stor grad at en vesentlig del av de bokførte valutatapene i 2008 ble tjent inn igjen i 2009. I hvitfiskindustrien tapte mange bedrifter store beløp på produksjon av saltfisk og tørrfisk, og begge disse sektorene hadde svakere tall enn året før og negativ inntjening. Klippfiskindustrien opplevde derimot en bedring i sin lønnsomhet, samt at de fleste bedriftene tjente inn igjen tapene på valutaprodukter som ble bokført året før. Også filetindustrien hadde en bedring i lønnsomheten i 2009, men tapte fortsatt penger på driften.

Pelagisk konsumindustri hadde igjen et sterkt år, selv om driftsresultatet ble noe mindre enn i 2008. Resultatet før skatt økte kraftig i 2009 fordi tallene i 2008 var preget av valutatap.

Figur 4.14 Ordinært resultat før skatt (pst. av driftsinntekter)
i konsumindustrien, veid gjennomsnitt1.

Figur 4.14 Ordinært resultat før skatt (pst. av driftsinntekter) i konsumindustrien, veid gjennomsnitt1.

1 Tallene for 2009 er foreløpige.

Kilde:  Nofima

Antall bedrifter og sysselsetting

For første gang på lenge økte sysselsettinga i fiskeindustrien i 2009. Økningen var på vel 250 personer, eller omkring to pst. sammenlignet med året før. Troms og Trøndelag opplevde størst økning, mens sysselsettinga gikk ned i Rogaland og på Sør- og Østlandet. Fiskeindustrien sysselsetter imidlertid færre i dag enn for få år tilbake. I løpet av de siste åtte åra er tallet på sysselsatte i fiskeindustrien redusert med nærmere 4 000, fra vel 14 000 i år 2001 til i overkant av 10 000 i 2009.

Tabell 4.2 Antall bedrifter1 i fiskeindustrien

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Konsumindustri

655

633

616

600

566

554

522

512

497

482

458

448

Mel og olje

24

21

21

21

21

21

20

18

18

19

21

19

Tran og raffinerte oljer

12

10

11

10

11

11

11

12

12

11

12

12

Totalt

691

664

648

631

598

586

553

542

527

512

491

479

1 Et selskap kan bestå av flere bedrifter. Enheten bedrift er knyttet til én fysisk lokalitet. Konsumindustri omfatter også bedrifter som ikke kjøper fisk fra flåten over egen kai, som fiskematfabrikker, røykerier etc. Konsumindustri inkluderer slakterier for oppdrettsfisk.

Kilde: Nofima

Flere forhold har bidratt til redusert sysselsetting i norsk fiskeindustri. Alle sektorer i fiskerinæringa har vært preget av omfattende struktureringer, som igjen har ført til betydelig færre bedrifter. I hvitfisksektoren er tallet på bedrifter de siste ti åra redusert fra rundt 350 til 230, mens sysselsettinga er halvert til vel 3 400. Størst er reduksjonen av mindre, konvensjonelle anlegg. De mest synlige endringene er imidlertid i den tradisjonelle filetindustrien. I perioden 1996–2008 ble 24 filetbedrifter lagt ned, mens sysselsettinga i samme periode ble redusert med om lag 70 pst. I dag finnes det bare ti større filetbedrifter igjen og seks-syv mindre bedrifter som i hovedsak produserer fersk filet i deler av året.

Den store nedbygginga av filetanlegg i Norge i de seinere åra har ført til økt eksport av ubearbeidet råvare, halvfabrikat og konvensjonelle produkter (klippfisk, saltfisk og tørrfisk). De siste åra har over 70 pst. av eksportverdien av hvitfisk vært konvensjonelle produkter, når vi ser bort fra eksporten av ombordfryst råstoff. En konsekvens av utviklinga innen hvitfisksektoren er et snevrere produktspekter og større avhengighet av enkelte markeder.

Den strukturelle utviklinga i produksjonsleddet gjør hvitfisknæringa særlig sårbar for prisutvikling på saltfisk og klippfisk til Portugal og tørrfisk til Italia.

Tabell 4.3 Geografisk fordeling av bedrifter i fiskeindustrien

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Skagerak

54

53

49

46

45

43

39

38

40

43

42

41

Vestlandet

273

262

259

253

241

233

222

218

208

199

191

184

Trøndelag

60

59

57

54

44

45

43

45

43

43

41

41

Nord-Norge

304

290

283

278

268

265

249

241

236

227

217

213

Totalt

691

664

648

631

598

586

553

542

527

512

491

479

Kilde: Nofima

Overkapasitet har lenge vært ei utfordring, men i 2008 og 2009 var det først og fremst markedsproblemer som bidro til svak lønnsomhet. Til tross for kvoteøkning og økt eksportvolum for hyse og torsk, falt eksportverdien for hvitfiskprodukter både i 2008 og 2009.

I pelagisk konsumindustri er tallet på aktive anlegg i hovedsak det samme som for ti år siden. Automatisering og effektivisering har imidlertid bidratt til at kvantum produsert per ansatt er fordoblet i perioden. Sysselsettinga i sektoren er redusert fra nærmere 1 700 i 1995 til om lag 1 600 i 2009, selv om produsert kvantum var mer enn to ganger større i 2009 enn i 1995.

Pelagisk konsumindustri hadde i 2009 et godt år med høye kvoter og markedspriser. Det ble eksportert sild for 4 mrd. kroner, noe som er ny rekord. For pelagisk konsumindustri øker også bearbeidingsgraden som følge av økt eksport av filetprodukter.

Utvikling i sysselsetting i slakting og foredling av laks og ørret er vanskelig å tallfeste nøyaktig. Det skyldes at mange aktører har integrert all virksomhet i samme selskap, og at det kan være vanskelig å skille mellom sysselsetting i slakting og foredling i disse selskapene. Samme problemstilling gjelder også i en del bedrifter som driver slakting/foredling av laks i kombinasjon med produksjon av hvitfisk eller sild og makrell. Det antas at det i 2009 var om lag 2 000 personer sysselsatt i slakting av laks og ørret, mens tallet i 1995 var over 2 100 personer. Tallet på slakterier er betydelig redusert de siste åra.

Figur 4.15 Forholdet mellom eksportverdi og førstehåndsverdi
for fangst og havbruk 1992–20091

Figur 4.15 Forholdet mellom eksportverdi og førstehåndsverdi for fangst og havbruk 1992–20091

1 Foreløpige tall for 2009

Kilde: Fiskeridirektoratet og Eksportutvalget for fisk

Forholdet mellom eksportverdi og førstehåndsverdi tar ikke hensyn til innenlandsmarkedet eller import for reeksport. Det er også en svakhet at all fisk ikke blir eksportert samme år førstehåndsomsetningen skjer. Men siden rundt 90 pst. av alt kvantum eksporteres, kan forholdstallet tas som en grov indikator på utvikling i verdiskaping og foredling i andrehånd for villfisk og oppdrett. En økning i forholdstallet innebærer økt verdiskaping innenlands.

For villfisk varierte forholdstallet mellom 1,6 og 1,9 fram til 2000, deretter har trenden vært nedadgående fram til 2006, jf. figur 4.15. I perioden fra 2006 til 2009 har forholdstallet igjen økt. For oppdrettsfisk er bearbeidingsgraden vesentlig lavere, men forholdstallet viser en økning i perioden 2006–2009.

4.8 Trygg sjømat

Norge har en gunstig situasjon sammenlignet med andre land når det gjelder matbårne sykdommer og fremmedstoffer i mat. Dette gjelder også for sjømat.

Det er gjennomført systematisk overvåking av fremmedstoffer i sjømat fra våre tre viktige havområder Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet siden 1994. Overvåkinga har tidligere vært utført som stikkprøver, men de siste tre åra har det også vært utført større og mer grunnleggende basisundersøkelser for enkelte viktige arter. Det generelle bildet er at det er lave konsentrasjoner av miljøgifter i sjømat fra alle de tre havområdene. Gjennom internasjonalt regelverk for handel med mat er det blitt satt ei rekke grenseverdier for ulike miljøgifter i sjømat. Med få unntak ligger funnene i norsk sjømat lavere enn disse grenseverdiene.

Basisundersøkelser av NVG-sild viser at det for denne arten, som er størst i volum av viltfanget fisk til humant konsum, gjennomgående er lave verdier av fremmedstoffer.

Basisundersøkelse av blåkveite (påbegynt i 2006) ble sluttført i 2009. Totalt 1 288 blåkveiteprøver er analysert for ei rekke miljøgifter. Resultatene viser at gjennomsnittsverdier av både kvikksølv og sum dioksiner og dioksinlignende PCB er under grenseverdiene, men enkeltfisk i enkeltområder overstiger grenseverdiene. Det er ikke lov å omsette fisk som overstiger grenseverdiene, og som en følge av dette ble det ikke gjennomført noen fangst i de berørte områdene.

Det ble tatt prøver av makrell, ål, svolværpostei og fiskeoljer som kosttilskudd i forhold til bestemmelse av fremmedstoffer i 2008, og fiskeoljer som kosttilskudd i 2009. Det ble funnet lite dioksiner i marine oljer både i 2008 og 2009.

Makrellprøver tatt i Grenlandsfjordene viste lavt innhold av alle de undersøkte fremmedstoffene. Analysene av ål viste derimot høye verdier av dioksiner og furaner. Spesielt var dette tilfellet for ål fanget i Eidangerfjorden. Her var konsentrasjonen mer enn ti ganger høyere enn EUs øvre grenseverdi for dioksiner og furaner.

I 2009 ble det også kjørt et overvåkningsprosjekt på torskelever. Lever fra 49 stasjoner i 15 havner og fjorder langs norskekysten, er analysert for dioksiner og dioksinlignende PCB. Totalt ble omlag 600 torsk samlet inn. Av prøvene som er analysert så langt overstiger 83 pst. grenseverdien. Mattilsynet har allerede gitt generelle kostholdsråd for torskelever. I forbindelse med forvaltningsplan Barentshavet ble det også tatt prøver, analysert og rapportert torsk fra fire stasjoner. Selv om torsken i Barentshavet har mye lavere verdier, er også analyser av disse såpass nær grenseverdien av det ikke kan avskrives som et problem.

Overvåking av fremmedstoffer og algegifter i skalldyr foregår også både i EØS-basert program og i stikkprøveform. I 2009 var det ingen overskridelser av kjemiske fremmedstoffer i skjell, med unntak av to av syv østersprøver, der kadmiumkonsentrasjonene var 1,2 og 1,3 mg/kg våtvekt. Disse østersprøvene ble tatt i 2008, men analysert i 2009.

Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES) kartlegger årlig innholdet av ulovlige legemidler, lovlig brukte veterinære legemidler og andre fremmedstoffer i norsk oppdrettsfisk. Det ble i 2009 tatt prøver fra et statistisk tilfeldig utvalg av oppdrettsanleggene som representerer om lag ti pst. av anleggene spredt langs hele kysten. Det ble ikke funnet rester av ulovlige legemidler, inkludert hormonliknende stoffer (vekstfremmere), i noen av de analyserte prøvene. Innholdet av fremmedstoffer, bromerte flammehemmere, og metallene arsen, kadmium, kvikksølv og bly i oppdrettsfisk ble også målt. Analyserte prøver viste ingen overskridelser av tillatte grenseverdier der disse er fastsatt, og verdiene var jevnt lave.

4.9 Sjøtransport og havner

Sjøtransportens andel av innenriks godstransport (eksklusiv petroleum) målt i tonn var ti pst. i 2009, mens det målt i transportarbeid (tonn/km) var 44 pst. av det totale transportarbeidet i Norge i 2009. Dette nivået har holdt seg stabilt siden 2005.

Figur 4.16 Sjøtransportens andel av godstransport til import/eksport
(tonn) 2005–2009

Figur 4.16 Sjøtransportens andel av godstransport til import/eksport (tonn) 2005–2009

Kilde:  Kystverket

Figur 4.16 viser andel av godstransport til import/eksport målt i tonn. Andelen for samlet eksport av varer på skip var 57 pst. i 2009, og som vist i figuren har denne andelen gått ned fra 62 pst. siden 2005. Når det gjelder eksport av varer eksklusiv petroleum var andelen i 2009 på 86 pst. og denne har vært stabil over tid. Andelen importerte varer på skip var 71 pst. i 2009, en liten nedgang fra 2008.

Godsvolum over norske havner var for 2009 på 159 255 489 tonn, en nedgang på 6,4 pst. fra 2008 til 2009. I perioden 2005–2009 har godsvolum over norske havner sunket med 13 pst. Noe av årsaken til reduksjonen i 2009 er finanskrisen, som har ført til redusert aktivitet og derigjennom mindre fraktegods.

Tabell 4.4 Antall ISPS-godkjente havneterminaler 2006–2010

2006

2007

2008

2009

2010

Kystverket Sørøst

142

127

135

138

140

Kystverket Vest

172

177

184

187

192

Kystverket Midt-Norge

75

97

106

112

114

Kystverket Nordland

64

67

74

78

78

Kystverket Troms og Finnmark

73

83

78

81

85

Sum

526

551

577

596

609

Kilde: Kystverket

Tabell 4.5 viser oversikt over ISPS-godkjente havneterminaler fra 2006 til 2010. Dette er terminaler som i kraft av å betjene internasjonal trafikk oppfyller regelverket om sikkerhet og terrorberedskap. Årsak til endringene i antall havneterminaler fra 2006 til 2010 skyldes i hovedsak at Kystverket har trukket godkjenningen tilbake grunnet manglende oppfylling av regelverket eller at havnene ikke lenger betjener ISPS-skip.

4.10 Forebyggende sjøsikkerhet

Navigasjonsinfrastruktur

Navigasjonsinstallasjonene og de elektroniske navigasjonshjelpemidlene skal gjøre navigasjon i norske farvann enklere og tryggere. Det er derfor et mål at tilgjengeligheten (oppetida) er så høy som mulig. Målet for oppetida for navigasjonsinnretningene med lys er 99,8 pst. I 2009 var oppetida tilfredsstillende i store deler av landet. Unntaket var Midt-Norge og Troms og Finnmark, der noen innretninger har vært slukket gjennom hele året. Resultatene her var derfor noe lavere enn målet.

Tabell 4.5 Kystverkets egne navigasjonsinnretninger med lys, 2009.

Region

Anlegg

Slukninger

Slukkedøgn

Resultat

Mål

Sørøst

480

17

110

99,81 pst.

99,8 pst.

Vest

1 704

60

132

99,94 pst.

99,8 pst.

Midt-Norge

1 311

49

1 134

99,28 pst.

99,8 pst.

Nordland

1 426

56

269

99,84 pst.

99,8 pst.

Troms og Finnmark

624

38

638

99,15 pst.

99,8 pst.

Svalbard

11

0

0

100 pst.

99,8 pst.

Kilde: 

Kystverket.

Resultatene var svakere for de elektroniske navigasjonshjelpemidlene. DGPS-installasjonene, som sender korreksjoner til GPS-signaler og gir høyere posisjonsnøyaktighet, hadde ei oppetid på bare 54,6 pst. De landbaserte AIS-stasjonene hadde også litt for lav oppetid målt opp mot de internasjonalt nedfelte kravene. Dette er nærmere omtalt i kategori 16.60 Kystforvaltning.

Hendelser i norsk farvann (med lospliktige fartøy)

Det ble i 2009 registrert åtte ulykker med fartøy som hadde los om bord, mot 15 i 2008. Ved slike ulykker gjennomføres det undersøkelser i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet for å finne årsaken til hendelsen. Tallet på ulykker med fartøy som seiler med farleisbevis var 28 i 2009, mot 25 i 2008. Det har ikke vært ulykker med fartøy som har seilt på dispensasjon fra plikten til å ha los om bord. Antall grunnstøtinger eller kollisjoner i 2009 med los var seks, mens det var 22 med navigatør med farleisbevis.

Tabell 4.6 Ulykker mer lospliktige fartøy i 2009

2009

Los om bord

Farleisbevis

Dispensasjon

Sum lospliktige

Antall seilas

42 168

39 711

2 853

84 732

Antall ulykker

8

28

0

36

Andel ulykker i pst.

0,02 pst

0,07 pst.

0,00 pst.

0,04 pst.

Trafikksentraltjenester

Sjøtrafikksentralene er et sentralt verktøy for overvåking og kontroll av skipstrafikk i norske farvann. Trafikksentralene skal samvirke med fartøy og respondere på trafikksituasjoner som kan utvikle seg til uønskede hendelser. Kvitsøy trafikksentral har størst trafikk i sitt ansvarsområde og også flest inngrep for å avklare trafikksituasjoner. Brevik trafikksentral har flest inngrep i forhold til antall seilingsklareringer, jf. tabell 4.8.

Tabell 4.7 Antall inngrep fra trafikksentraler

Trafikksentral

Brevik

Horten

Kvitsøy

Fedje

Sum/ gjennomsnitt

Inngrep for å avklare trafikksituasjoner

427

871

3 757

807

5 862

Seilingsklareringer

6 484

96 660

103 224

48 297

254 665

Antall inngrep i prosent av seilingsklareringer

6,6 pst.

0,9 pst.

3,6 pst.

1,7 pst.

2,3 pst.

Inngrep per døgn per trafikksentral (gjennomsnitt)

1,19

2,42

10,44

2,24

4,07

Kilde:  Kystverket.

4.11 Beredskap mot akutt forurensning

I løpet av året mottar Kystverkets beredskapsvaktlag ei rekke meldinger om akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. De siste åra har tallet på hendelser meldt inn til vakta vært i overkant av 1 300 per år. Ei rekke av hendelsene som meldes inn håndteres uten at det oppstår forurensning (fartøy i drift, grunnstøtinger og annet). Disse hendelsene synliggjøres ikke i statistikken for akutt forurensning, men medfører bruk av personellressurser, slepefartøy og annet.

Samlet antall registrerte hendelser med utslipp har vært forholdsvis stabilt siden 2003, jf. figur 4.17. Tallet på landbaserte og skipsbaserte hendelser har også vært stabilt. I offshorevirksomheten gikk antall hendelser ned til og med 2007, men har steget igjen de siste to åra. Statlige aksjoner mot akutt forurensning er bare iverksatt etter kystnære skipsulykker. Øvrige utslipp er håndtert gjennom private eller kommunale aksjoner. Erfaringene fra perioden viser at kystnære skipsulykker med større utslipp av olje krever omfattende opprydningsaksjoner.

Figur 4.17 Antall hendelser 2003–2009

Figur 4.17 Antall hendelser 2003–2009

Kilde: Kystverket

Det er ingen entydig utvikling i utslippsmengden fra 2003 til 2009, jf. figur 4.18. Årlig utslippsmengde påvirkes sterkt av enkelthendelser med store utslipp. Ulykkene med skipene ”MS Server” i 2007 og ”MV Full City” i 2009, utslippet fra Statfjord A-plattformen i 2007 og kloakkutslippet i Mjøsa i 2009 er typiske eksempler på store hendelser.

Figur 4.18 Mengde utslipp i kubikkmeter 2003–2009

Figur 4.18 Mengde utslipp i kubikkmeter 2003–2009

Kilde: Kystverket.

5 Oppfølging av Nye byggesteiner i nord.

Regjeringa la i mars 2009 fram Nye byggesteiner i nord som andre trinn i nordområdesatsinga. Fiskeri- og kystdepartementet har fulgt opp satsingsområdene i nordområdestrategien og Nye byggesteiner på ei rekke tiltaksområder:

Utvikling av kunnskap om klima og miljø i nordområdene

I statsbudsjettet for 2010 for Fiskeri- og kystdepartementet er det satt av 8 mill. kroner i økt bevilgning til forskning på klimavirkninger på fiskebestander, økosystemer og havbruk, medregnet forsuring av havet. Denne satsinga foreslås videreført i 2011.

Framsenteret (High-North Research Centre on Climate and the Environment) er etablert i 2010. I senteret inngår alle relevante fagmiljø i Tromsø, og Havforskningsinstituttet vil få en sentral rolle. Den faglige hovedsatsinga foregår innenfor de fem tematiske flaggskipene:

  • Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk.

  • Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkologi i nord.

  • Effekter av klimaendringer på økosystemer på land, landskap, samfunn og urfolk, herunder også klimatilpasning.

  • Havforsuring og økosystemeffekter i nordlige farvann.

  • Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatsforskning (NIFES) overvåker fremmedstoffer i fisk fra de nordlige havområdene og fra oppdrettsnæringa.

Som ledd i oppfølginga av St.meld. nr. 8 (2005–2006) er det opprettet ei rådgivende gruppe for overvåking av det marine økosystem i Barentshavet og områdene utenfor Lofoten. Havforskningsinstituttet leder gruppa. Formålet med gruppa er å samordne overvåking og sammenstille overvåkingsresultater.

Nytt isgående forskningsfartøy

Den gjennomførte eksterne kvalitetssikringa (KS1) støtter at det er behov for et nytt isgående forskningsfartøy. I statsbudsjettet for 2010 er det bevilget 5,5 mill. kroner til detaljprosjektering og KS2-kvalitetssikring av prosjektet. Det arbeides med å etablere samarbeidsavtaler mellom Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø som regulerer drift og forvaltning av et slikt fartøy.

Kartlegging av havbunnens mangfold

Systematisk kartlegging av havbunnen gjennom MAREANO-programmet ble igangsatt i 2005. Så langt har MAREANO kartlagt 48 000 km2 i forvaltningsplanområdet for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten, herunder områdene Troms II, Troms III, Nordland VII og Eggakanten. MAREANO genererer viktig kunnskap for forvaltningen gjennom kartlegging av topografi og bunntyper, artsmangfold og sårbare naturtyper, miljøgiftinnhold i sedimenter og effekter av fiskeri på havbunnen. Dette er grunnleggende data som er nyttig i forvaltningens vurdering av arealbruk og tilrettelegging for ulike næringsaktiviteter i området. En fullstendig kartlegging av de prioriterte havområdene i det sørlige Barentshavet fra Lofoten til grensen til Russland vil være fullført i 2014 med dagens bevilgningsnivå. I 2011 skal blant annet Nordland VI kartlegges, og det foreslås ei samlet budsjettramme for programmet i 2011 over Fiskeri- og kystdepartementets, Miljøverndepartementets og Nærings- og handelsdepartementets budsjetter på 52,4 mill. kroner.

Etablering av helhetlig overvåkings- og varslingssystem - BarentsWatch

Regjeringa har gitt Kystverket i oppdrag å forberede etableringen av BarentsWatch, et helhetlig overvåkings- og informasjonssystem for de nordlige hav- og kystområder. Etableringen forutsetter et nært samarbeid med en rekke andre institusjoner. Basert på foreløpige planer vil systemet bestå av en åpen og en lukket del. Den åpne delen vil være en offentlig tilgjengelig informasjonsportal for havområdene, som skal formidle informasjon til allmennheten knyttet til områdene klima og miljø, sjøtransport, marine ressurser og olje og gass. Det er den åpne delen som nå planlegges etablert, mens en lukket, operativ del skal utredes nærmere. Den lukkede delen er tenkt å være et operativt system for relevante myndigheter som skal kunne kombinere informasjon for å gjøre det lettere å håndtere spesielle situasjoner som forurensning, ulykker mv. Det arbeides for at en eventuell lukket del av systemet skal knyttes til sjøtrafikksentralen i Vardø.

Driftsorganisasjonen for den åpne delen vil bli lagt til Tromsø. Det foreslås å øke Kystverkets budsjett i 2011 med 20 mill. kroner for å gjennomføre nødvendige forberedelser med sikte på oppstart av den åpne delen av BarentsWatch i 2012. Stortinget vil bli holdt orientert om utviklingen i saken på egnet måte.

Styrking av beredskapen mot sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning

Fra juli 2010 ble fem nye arktiske områder for navigasjonsvarsling (NAVAREA) satt i prøvedrift. Kystverket har ansvaret for navigasjonsvarslinga i ett av de fem områdene, som dekker havområdet mellom Grønland og grensen til Russland, og strekker seg fra midt på norskekysten og opp til Nordpolen. Navigasjonsvarslinga sendes skipstrafikken fra trafikksentralen i Vardø.

Det er etablert et godt samarbeid med Russland om utvikling av et meldings- og informasjonssystem for skipstrafikk. Særlig er arbeidet under Barents VTMIS (Vessel Traffic Managment and Information System) videreutviklet, blant annet med samarbeid om automatisk innmelding av skipstrafikk mellom norsk og russisk del av Barentshavet. Et norsk-russisk samarbeid om bedre navigasjonsdekning i Barentshavet gjennom bruk av Loran-C og det tilsvarende russiske radionavigasjonssystemet Chayka, er også under etablering.

Samarbeidet med britiske, danske, færøyske, irske og islandske myndigheter om utveksling av trafikkinformasjon fra nasjonale AIS-system, er videreført. Kanadiske myndigheter er også invitert inn i dette arbeidet.

Kystverket utarbeidet i 2006 en statusrapport for oljevernmateriell i statlige depot langs kysten, med en tilrådd plan for utskifting fram til og med 2010. Gjennom budsjettene for 2006–2010 har regjeringa fullt ut oppfylt Kystverkets utskiftingsplan. Som en videre oppfølging av en styrket beredskap mot akutt forurensning foreslår regjeringa å øke bevilgningen til oljevernberedskapen med 25 mill. kroner i 2011. Erfaringer fra aksjoner de siste årene har vist at det blant annet er behov for økt kompetanse hos Kystverkets ansatte og hos interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA) som blir satt inn ved aksjoner. Videre foreslås det avsatt midler til en rammeavtale for fiskefartøy og andre egnede fartøy tilknyttet de statlige depotene langs kysten.

I 2010 ble slepebåtberedskapen i Nord-Norge styrket ved at det ble inngått kontrakt om innleie av tre helårs slepefartøy. Innleie av tre slepefartøy i Nord-Norge sendes ut på nytt anbud høsten 2010.

I statsbudsjettet for 2010 ble det bevilget 5 mill. kroner til etablering av et kompetansesenter for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og overvåkning i tilknytning til sjøtrafikksentralen i Vardø. Bevilgningen foreslås videreført i 2011. Senteret vil bli tillagt prosjekter innenfor oljevern i arktiske strøk og oppgaver innenfor havovervåkning. Senteret skal også utrede og holde oversikt over risikolast.

Regjeringa vil opprette et beredskapsforum, som vil inkludere aktører som er involvert i oljevernberedskap i nordområdene. Beredskapsforumet skal styrke oljevernberedskapen gjennom å legge til rette for godt samspill og samarbeid mellom offentlige og private aktører.

I forbindelse med St. meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten ble det opprettet et eget forum for risiko under ledelse av Kystverket – risikogruppa. Risikogruppa har som formål å styrke arbeidet med risikovurderinger og bidra til en bedre forståelse av utvikling av risiko i havområdet for alle aktører og opinionen generelt, knyttet til akutt forurensning. Gruppa skal bidra til å håndtere denne risikoen på en best mulig måte både sektorvis og samlet.

Muligheten for å innføre pliktig los- eller kjentmannstjeneste på Svalbard er til vurdering i departementet. Dette forventes å være avklart inne seilingssesongen 2011.

Utvikling av marin næringsvirksomhet

Torskeoppdrettere sliter med svak økonomi, og i løpet av 2009 har ei rekke bedrifter innstilt driften. Det er bare noen få bedrifter som har satt ut yngel i 2009, og det forventes derfor at produksjonen vil gå ned de neste årene. Det arbeides med å få ned produksjonskostnadene, blant annet gjennom utvikling av avlsprogrammet ved Nofima i Tromsø. Torskeavlsprogrammet får et tilskudd fra Fiskeri- og kystdepartement på om lag 30 mill. kroner i 2010. Det foreslås at tilskuddet videreføres på dette nivået i 2011. Fiskeri- og kystdepartementet støtter et initiativ fra nettverket Sats på torsk som ser på mulige tiltak for å redusere sykdomsproblemet i torskeoppdrett.

Regjeringa la i februar 2009 fram en nasjonal strategi for bærekraftig torskeoppdrett, og torsk i oppdrett er et prioritert område i marint verdiskapingsprogram. Denne prioriteringa foreslås videreført i 2011.

Av de 65 nye tillatelsene for oppdrett av laks og ørret i 2009 ble 30 tildelt de tre nordligste fylkene.

Marin bioprospektering er systematisk leting etter verdifulle, biologisk aktive komponenter fra organismer i havet. Regjeringa lanserte i 2009 en nasjonal strategi for marin bioprospektering. Den samlede bevilgningen til oppfølging av dette programmet over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett i 2010 er 25 mill. kroner, blant annet gjennom den nasjonale marine biobanken i Tromsø og FUGE-programmet. Bevilgningen foreslås videreført i 2011.

Fiskeri- og kystdepartementet finansierte i 2009 en utredning for dyrking og bruk av tare, med spesiell vekt på bioenergi i nordområdene. I 2010 er det innenfor tilskuddet til Norges forskningsråd satt av 2 mill. kroner til økt forskning på bioenergiproduksjon fra marine kilder. Satsinga foreslås videreført i 2011.

Tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert (UUU) fiske

Bevilgningen til innsats mot UUU-fiske er økt betydelig de siste årene, og nivået foreslås videreført i 2011. Kontrollinnsatsen er økt, og arbeidet med fiskerikriminalitet er gitt høy prioritet i politiet og hos påtalemyndigheten. Det har vært lagt stor vekt på internasjonalt arbeid, blant annet et tett samarbeid med russiske myndigheter. En milepæl i norsk fiskeriforvaltning kom i 2009, da det ikke var registrert ulovlig fiske i Barentshavet.

Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen har innført havnestatsregime, og nasjonale lovendringer for skjerpet kontroll med landinger av frossen fisk har kommet på plass. Det er også inngått bilaterale avtaler om kontroll med EU-kommisjonen og med 16 stater.

I FNs matvareorganisasjon FAO ble det i november 2009, etter norsk initiativ, undertegnet en global bindende avtale om havnestatskontroll som et tiltak mot UUU-fiske. Avtalen vil få stor betydning i bekjempelsen av denne typen fiske. I tillegg til dette innførte EU nye regler om fangssertifikat i januar 2010, som sammen med norsk regelverk skal bidra til å sikre at fisk og fiskevarer som omsettes, ikke er fanget eller omsatt i strid med nasjonale regler.

Utvikling av maritim næringsvirksomhet

Fiskeri- og kystdepartementet har gitt Kystverket i oppgave å koordinere et samarbeid mellom havnene i nord. Kystverket har i tillegg kartlagt hvilke havner i Øst-Finnmark som er egnet for lokalisering av en eventuell oljebase. Kirkenes er eneste havn som egner seg uten større utbygging.

Styrking av transportnettet

Som et faglig innspill til arbeidet med Nasjonal transportplan 2014–2023 har transportetatene satt i gang en utredning om framtidig infrastrukturbehov i nord. Utredningen skal vurdere det framtidige transportbehovet i nordområdene og analysere om eksisterende planer og regionale initiativer samsvarer med ambisjonene om et hensiktsmessig transportsystem. De nordlige fylkeskommunene og transportmyndighetene i Sverige, Finland og Russland er involvert i utredningsarbeidet.

Til toppen
Til dokumentets forside