2 Nærmere om direktivene

Rådsdirektiv 89/552/EØF (fjernsynsdirektivet) hadde som hovedformål å samordne den europeiske reguleringen av fjernsynsfeltet og dermed legge til rette for fri bevegelse av fjernsynssendinger, slik at programmene kan mottas direkte og samtidig av seerne.

Virkeområdet til direktiv 2007/65/EF og direktiv 2010/13/EU omfatter i tillegg til fjernsyn også tjenester hvor seerne selv kan velge tidspunktet for når et program skal sees (audiovisuelle bestillingstjenester). Videre inneholder direktivene en rekke materielle endringer som skal bidra til å forenkle og liberalisere regelverket for fjernsyn. Direktiv 2010/13/EU (direktivet om audiovisuelle medietjenester) innebærer en kodifisering av rådsdirektiv 89/552/EØF (fjernsynsdirektivet) og direktiv 2007/65/EF (endringsdirektivet). Direktivet om audiovisuelle medietjenester opphever samtidig fjernsynsdirektivet, herunder endringsdirektivet, som det av formelle grunner allikevel er nødvendig å ta inn i EØS-avtalen.

Direktivets kapittel II viderefører senderlandsprinsippet og prinsippet om fri videreformidling, men inneholder unntaksprosedyrer. Konsultasjonsprosedyren innebærer at mottakerstaten via senderstatens myndigheter kan anmode et fjernsynsselskap i senderstaten om å rette seg etter regelverket i mottakerstaten. Dersom anmodningen ikke fører frem, kan mottakerstaten iverksette egnede tiltak i medhold av omgåelsesprosedyren, forutsatt at det foreligger et omgåelsestilfelle, og at ESA godkjenner tiltaket.

Direktivets kapittel III inneholder blant annet regler for identifikasjonsplikt for tjenestetilbydere, tilgjengelighet for syns- eller hørselshemmede, grunnkrav til markedsføring samt utvidelse av regelverket for sponsing til også å gjelde bestillingstjenester. Kapittelet inneholder videre et generelt forbud mot produktplassering, men åpner for at medlemsstatene gjør unntak fra forbudet i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester for visse programkategorier etter nærmere regler.

Kapittel IV inneholder særbestemmelser for audiovisuelle medietjenester på bestilling. Bestemmelsene omfatter beskyttelse av mindreårige og tiltak for å fremme europeisk innhold.

Direktivets kapittel V pålegger medlemsstatene med egnede midler å sikre at fjernsynsselskap får rett til å sende korte nyhetsutdrag fra begivenheter av stor interesse som et annet fjernsynsselskap har ervervet eksklusive rettigheter til.

Direktivets kapittel VII åpner for en liberalisering og forenkling av reklameavbruddsreglene for fjernsyn.

Direktivet er et minimumsdirektiv, slik at den enkelte stat har adgang til å fastsette strengere eller mer detaljerte bestemmelser enn direktivet, forutsatt at regelverket samsvarer med alminnelige prinsipper for felleskapsretten.

EU-statenes frist for å gjennomføre direktiv 2010/13/EU var 19. desember 2009.