Prop. 106 S (2011–2012)

Samtykke til ratifikasjon av FN-konvensjonen av 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Til innholdsfortegnelse

2 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i konvensjonen

2.1 Ordvalg i den norske oversettelsen

Innledningsvis er det nødvendig med en kort redegjørelse for valget av visse ord i den norske oversettelsen. Ordet «disability» er helt sentralt i den engelske konvensjonsteksten. I den engelske teksten brukes «disability» både for det norske ordet «funksjonshemming» og begrepet «nedsatt funksjonsevne». I fortalen til konvensjonen står det at

«disability results from the interaction between persons with impairments and attitudinal and environmental barriers that hinders their full and effective participation in society on an equal basis with others».

I den norske oversettelsen av denne setningen er det, i tråd med norsk terminologi og begrepsbruk, valgt «funksjonshemming» for «disability» og «nedsatt funksjonsevne» for «impairment».

Andre steder omtaler konvensjonen målgruppen som «persons with disabilities» også der sammenhengen skulle tilsi at ordene «persons with impairments» heller skulle ha blitt benyttet. Konvensjonsteksten gjør det imidlertid klart at intensjonen er å beskytte alle personer med nedsatt funksjonsevne. I oversettelsen er derfor «disability» oversatt med «nedsatt funksjonsevne» alle andre steder enn i sitatet ovenfor.

2.2 Konvensjonens bestemmelser

I fortalen minner partene om de prinsipper som er fastslått i De forente nasjoners pakt, der det erkjennes at alle medlemmer av menneskeslekten har en iboende verdighet og verdi og like og umistelige rettigheter, og at dette er grunnlaget for frihet, rettferd og fred i verden. Partene erkjenner at De forente nasjoner, i Verdenserklæringen om menneskerettighetene og i de internasjonale menneskerettskonvensjonene, har fastslått og blitt enige om at enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som der er nevnt, uten forskjellsbehandling av noe slag.

Artikkel 1 fastslår at formålet med konvensjonen er å fremme, verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og å fremme respekten for deres iboende verdighet. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er etter artikkel 1

bl.a. mennesker som har langvarig fysisk, mental, intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse som i møte med ulike barrierer kan hindre dem i å delta fullt ut og på en effektiv måte i samfunnet, på lik linje med andre.

Artikkel 2 definerer begrepene «kommunikasjon», «språk», «diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne», «rimelig tilrettelegging» og «universell utforming».

Artikkel 3 fastlegger de generelle prinsippene i konvensjonen, som er respekt for menneskers iboende verdighet, individuelle selvstendighet med rett til å treffe egne valg og uavhengighet, ikke-diskriminering, fullgod og effektiv deltakelse og inkludering i samfunnet, respekt for forskjeller og aksept av mennesker med nedsatt funksjonsevne som en del av det menneskelige mangfold og av menneskeheten, like muligheter, tilgjengelighet, likestilling mellom menn og kvinner, respekt for utviklingsmulighetene til barn med nedsatt funksjonsevne og respekt for deres rett til å bevare sin identitet.

Artikkel 4 forplikter partene til ved lovgivning og andre tiltak å sikre full gjennomføring av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne, uten diskriminering av noe slag. Denne aktivitetsplikten er spesifisert i artikkel 4, 1 (a)-(i). Oppregningen der omfatter lovgivning og andre tiltak for å fremme menneskerettighetene og avskaffe diskriminering, samt å avstå fra alle handlinger og all praksis som bryter rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Partene skal sikre at offentlige myndigheter og offentlige institusjoner handler i tråd med konvensjonen. De skal dessuten treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at privat sektor og enkeltpersoner respekterer rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Videre skal de iverksette eller fremme forskning og utvikling av universelt utformede varer, tjenester, utstyr og anlegg. De skal også gi mennesker med nedsatt funksjonsevne informasjon i en tilgjenglig form om tekniske hjelpemidler og fremme opplæring i rettighetene i denne konvensjonen for fagfolk og personale som arbeider med mennesker med nedsatt funksjonsevne. Organisasjonene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal tas med på råd om lovgivning og politiske beslutninger som angår dem.

I artikkel 5 erkjenner partene at alle er like for loven og forplikter seg til å forby enhver diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Med sikte på å fremme likhet og avskaffe diskriminering skal partene treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre en rimelig tilrettelegging. Særlige tiltak som er nødvendige for å fremskynde eller oppnå faktisk likhet for mennesker med nedsatt funksjonsevne anses ikke som diskriminering.

I artikkel 6 erkjenner partene at kvinner og jenter med nedsatt funksjonsevne opplever multippel diskriminering. Partene forplikter seg til å treffe tiltak for å sikre at kvinner og jenter med nedsatt funksjonsevne kan nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut og på linje med andre.

Etter artikkel 7 skal partene treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne kan nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut og på lik linje med andre barn.

Etter artikkel 8 skal partene treffe øyeblikkelige, effektive og hensiktsmessige tiltak for å øke bevisstheten om og respekten for personer med nedsatt funksjonsevne, fremme respekten for deres rettigheter og bekjempe stereotypier, fordommer og skadelig praksis.

Etter artikkel 9 skal partene treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre får tilgang til samfunnets tilbud. Dette gjelder det fysiske miljøet, transport, informasjon og kommunikasjon (herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi og -systemer) og andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten.

Artikkel 10 bekrefter ethvert menneskes rett til livet og forplikter partene til alle nødvendige tiltak for at også mennesker med nedsatt funksjonsevne faktisk skal kunne nyte denne rettigheten på lik linje med andre.

Etter artikkel 11 skal partene treffe alle nødvendige tiltak for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne beskyttelse og sikkerhet i risikosituasjoner.

I artikkel 12 bekrefter partene at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre, på alle livets områder. Partene skal treffe hensiktsmessige tiltak for å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne tilgang til den støtte de kan trenge for å kunne bruke sin rettslige handleevne.

Etter artikkel 13 skal partene sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har effektiv tilgang til rettssystemet på lik linje med andre.

Artikkel 14 forplikter partene til å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne har rett til frihet og personlig sikkerhet og ikke berøves friheten på ulovlig eller vilkårlig måte, samt at nedsatt funksjonsevne ikke i noe tilfelle i seg selv skal rettferdiggjøre frihetsberøvelse. Personer med nedsatt funksjonsevne har krav på tilsvarende rettssikkerhetsgarantier som andre dersom de berøves sin frihet.

Etter artikkel 15 må ingen utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Etter artikkel 16 skal partene treffe alle egnede tiltak for å beskytte mennesker med nedsatt funksjonsevne mot alle former for utnytting, vold og misbruk.

Etter artikkel 17 har ethvert menneske med nedsatt funksjonsevne rett til respekt for sin fysiske og psykiske integritet, på lik linje med andre.

Etter artikkel 18 skal partene anerkjenne at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til å bevege seg fritt, til fritt å velge bosted og til et statsborgerskap, på lik linje med andre. Barn med nedsatt funksjonsevne skal registreres, ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap og, så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.

Etter artikkel 19 erkjenner partene at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve i samfunnet, med de samme valgmuligheter som andre når det gjelder blant annet boform og bosted.

Etter artikkel 20 skal partene treffe effektive tiltak for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne en personlig mobilitet som gir størst mulig uavhengighet.

Etter artikkel 21 skal partene treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan bruke retten til ytringsfrihet og meningsfrihet, herunder frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag, på lik linje med andre, og ved alle former for kommunikasjon etter eget valg.

Etter artikkel 22 skal ingen person med nedsatt funksjonsevne utsettes for vilkårlige eller ulovlige inngrep i sitt privat- eller familieliv, sitt hjem eller sin korrespondanse eller andre former for kommunikasjon, eller ulovlige inngrep mot ære eller omdømme.

Etter artikkel 23 skal partene treffe effektive og hensiktsmessige tiltak for å avskaffe diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i alle saker som gjelder ekteskap, familie, foreldrerollen og personlige relasjoner. Rettighetene i forbindelse med vergemål, formynderskap, omsorg, adopsjon av barn og fertilitet skal sikres. Hensynet til barna skal komme i første rekke. Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier skal gis støtte.

Etter artikkel 24 forplikter partene seg til å sikre et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer samt livslang læring for personer med nedsatt funksjonsevne.

Etter artikkel 25 erkjenner partene at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til den høyest oppnåelige helsestandard uten diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til helsetjenester som tar hensyn til de to kjønns egenart, herunder helserelatert rehabilitering.

Etter artikkel 26 skal partene sikre habilitering og rehabilitering, særlig innen områdene helse, sysselsetting, utdanning og sosiale tjenester, med sikte på at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan oppnå størst mulig selvstendighet, utnytte sitt fysiske, mentale, sosiale og yrkesmessige potensial fullt ut og oppnå full inkludering og deltakelse på alle livets områder. Bruken av tekniske hjelpemidler skal fremmes.

I artikkel 27 erkjenner partene at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med andre; dette omfatter muligheten til å tjene til livets opphold ved et arbeid som man selv fritt velger eller påtar seg i et arbeidsmarked og arbeidsmiljø som er åpent, inkluderende og tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Partene skal treffe hensiktsmessige tiltak for å virkeliggjøre retten til arbeid, også for dem som får nedsatt funksjonsevne mens de er i arbeid.

I artikkel 28 erkjenner partene at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til en tilfredsstillende levestandard på linje med andre og rett til sosial beskyttelse uten diskriminering.

Etter artikkel 29 skal partene garantere mennesker med nedsatt funksjonsevne politiske rettigheter og mulighet til å nyte dem på lik linje med andre.

I artikkel 30 erkjenner partene at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til å delta i kulturlivet, fritids-, fornøyelses- og idrettsaktiviteter på lik linje med andre. Partene forplikter seg til å treffe hensiktsmessige tiltak.

Etter artikkel 31 forplikter partene seg til å innhente hensiktsmessig informasjon, herunder statistikk og forskningsdata, som setter dem i stand til å utforme og gjennomføre politikk som oppfyller konvensjonen. Statistikken skal formidles og gjøres tilgjengelig både for mennesker med nedsatt funksjonsevne og andre.

Artikkel 32 understreker viktigheten av internasjonalt samarbeid for å støtte de nasjonale bestrebelsene på å virkeliggjøre konvensjonens formål og hensikt. Stater som blir part i konvensjonen vil treffe hensiktsmessige og effektive tiltak seg imellom, og eventuelt i samarbeid med relevante internasjonale og regionale organisasjoner og sivilsamfunnet.

Etter artikkel 33 skal partene ha et eller flere kontaktpunkter i sentralforvaltningen for saker som gjelder gjennomføring av konvensjonen og de skal nøye overveie å utpeke en koordineringsinstans for dette arbeidet. De skal også ha en uavhengig instans til å overvåke gjennomføringen av konvensjonen. Sivilsamfunnet, og særlig organisasjonene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal kunne delta fullt ut i overvåkingsprosessen.

Artiklene 34 – 40 omhandler opprettelse av Komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, partenes rapporter, behandlingen av rapportene, samarbeid mellom partene og komiteen, komiteens forhold til andre organer, komiteens rapport og bestemmelser om statspartmøter.

Artiklene 41 – 50 inneholder sluttbestemmelser. Artikkel 41 fastsetter at FN skal være depositar for konvensjonen. I henhold til konvensjonens artikkel 42 og 43 er konvensjonen gjenstand for undertegning med etterfølgende ratifikasjon. Etter artikkel 45 trer konvensjonen i kraft den trettiende dagen etter at det tjuende ratifikasjons- eller tiltredelsesdokumentet er deponert. Det kan ikke tas forbehold som er uforenlige med denne konvensjons formål og hensikt, jf. artikkel 46. Forbehold kan når som helst trekkes tilbake.

Artikkel 47 inneholder prosedyre for endringer. En endring skal være bindende bare for de parter som har godtatt den.

Etter artikkel 48 kan en part kan si opp denne konvensjon ved skriftlig underretning til depositaren.

Til forsiden