5 Administrative og økonomiske konsekvenser

I utgangspunktet er det de enkelte fagdepartementene som er ansvarlig for egne beredskapsforberedelser for kriser og katastrofer i fredstid, for sikkerhetspolitiske kriser og krig, og som også har ansvar for nødvendig beredskapsplanlegging og eventuell iverksettelse av tiltak i en krisesituasjon, jf. kgl. res. 3. november 2000 (internkontrollresolusjonen). Fagdepartementene vil følgelig være ansvarlige for EPCIP-rapporteringen og for at EPCIP-direktivets krav blir oppfylt innenfor sine ansvarsområder. Kravene til departementene om å utarbeide en generell rapport om typer risiko, trusler og sårbarhet som er registrert mot den aktuelle sektor mv., kan medføre noe ekstra administrative kostnader.

For å sikre en helhetlig og koordinert beredskap er Justis- og beredskapsdepartementet tillagt en samordningsrolle i tillegg til sektoransvaret, jf. kgl.res. av 16. september 1994. Justis- og beredskapsdepartementet er også utpekt som kontaktpunkt for europeisk kritisk infrastruktur i Norge (EPCIP contact point) og er ansvarlig for å koordinere spørsmål knyttet til slik infrastruktur internt i Norge, med deltakerlandene og med Kommisjonen.

Kgl. res. av 24. juni 2005 tydeliggjør ansvaret til Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) for å ha oversikt over sårbarhets- og beredskapsutviklingen i samfunnet. DSB er også tillagt ansvaret for å utarbeide et nasjonalt risikobilde som grunnlag for videre oppfølging av sikkerhets- og beredskapsarbeidet på tvers av sektorer og etater. Departementet anser det som en naturlig forlengelse av kgl. res. av 24. juni 2005 at DSB blir ansvarlig for å skaffe seg et oversiktsbilde fra de ulike sektorene av europeisk kritisk infrastruktur (EKI) for å oppfylle direktivets krav om rapportering. Gjennom Spesialutvalget for samfunnssikkerhet er det mottatt vurderinger fra Gassco, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om de økonomiske og administrative konsekvensene av direktivet. Gassco, NVE og NSM vurderer det slik at direktivets krav om operatørsikkerhetsplaner og sikkerhetskontakt vil få begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for virksomhetene.

I følge den oversikten som besittes i dag, er det ikke registrert infrastrukturer i Norge som vil pekes ut som EKI. Det er heller ikke utpekt EKI i Norden på det nåværende tidspunkt.

Samlet sett antas gjennomføringen av direktivet å kunne skje innenfor allerede etablerte ordninger, og det antas derfor ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.