3 Bakgrunn for lovforslaget
Stortinget etablerte i 1991 en frivillig ordning for registrering av stortingsrepresentantenes og regjeringsmedlemmenes verv og økonomiske interesser. Formålet med registeret var å skape større åpenhet om representantenes og regjeringsmedlemmenes økonomiske tilknytning til, eller verv i, organisasjoner, selskaper, institusjoner mv., slik at offentligheten kan få kunnskap om hvilke interessekonflikter som eventuelt kan oppstå. Registeret ble ført manuelt og gjort tilgjengelig for offentligheten ved henvendelse til Stortinget.
Etter innstilling fra Stortingets presidentskap (Innst. S. nr. 72 (2008-2009)) vedtok Stortinget 18. desember 2008 å endre Stortingets forretningsorden slik at stortingsrepresentantene fikk en plikt til å registrere verv og økonomiske interesser. Begrunnelsen for å gjøre ordningen obligatorisk var at nasjonalforsamlingens autoritet og integritet var best tjent med å fjerne ethvert grunnlag for mistanke om at representantene handler ut fra skjulte motiver. Endringen ble gitt virkning fra 1. oktober 2009. Registreringen skal skje på den måte og på de vilkår som fremgår av Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser, vedtatt 18. desember 2008. Reglementet angir formålet med behandlingen, hvilke opplysninger som skal registreres, allmennhetens rett til innsyn i registeret og regler for sletting av opplysningene. Registreringsplikten gjelder også for vararepresentanter som møter fast for en innvalgt representant. Lignende ordninger er gjennomført i flere av Europarådets medlemsland.
Da Stortinget innførte en obligatorisk registreringsordning, måtte ordningen for regjeringsmedlemmene vurderes på nytt. I Innst. S. nr. 72 (2008-2009) uttalte Stortingets presidentskap:
“Presidentskapet viser til at også regjeringens medlemmer i dag kan delta i Stortingets Registerordning. Et felles register er hensiktsmessig. Når ordningen nå gjøres obligatorisk for representantene og hjemles i FO, forutsettes det at regjeringen vurderer hvordan registreringsordningen for statsrådene bør være. Det vil ikke være naturlig om regjeringens medlemmer fortsatt inngår i registeret dersom den frivillige registreringen opprettholdes for disse.”
Regjeringen ønsket å videreføre en registreringsordning for regjeringens medlemmer i form av et felles register for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Våren 2009 ba derfor Statsministerens kontor Datatilsynet om å vurdere om en plikt for regjeringsmedlemmene til å registrere verv og økonomiske interesser i et elektronisk, offentlig tilgjengelig register vil være i tråd med vilkårene for behandling av personopplysninger, og om dette vil være underlagt melde- og konsesjonsplikt.
Datatilsynet stilte spørsmål ved det rettslige grunnlaget for ordningen og viste til at et register over regjeringsmedlemmenes verv og økonomiske interesser vil kunne inneholde sensitive personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 8. Behandling av sensitive personopplysninger krever et gyldig behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven § 9. Datatilsynet uttalte også at registeret av personvernhensyn for fremtiden bør baseres på et samtykke fra regjeringens medlemmer.
På denne bakgrunnen ble det lagt opp til en midlertidig ordning, basert på samtykke fra de berørte regjeringsmedlemmer. Statsministerens kontor opplyste i brev 17. desember 2009 til Datatilsynet at en tok sikte på å sende på høring et utkast til endring i lovgivningen for å sikre hjemmel for en obligatorisk registreringsordning. Datatilsynet ga i januar 2010 en midlertidig konsesjon til å registrere opplysninger om regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser. Konsesjonen gjelder inntil det foreligger en lovhjemmel for registreringen og senest til 1. januar 2013.
Europarådet v/GRECO (Group of States against Corruption) startet opp sin fjerde evalueringsrunde; ”Corruption Prevention in respect of members of Parliament, judges and prosecutors” 1.1.2012. Førstnevnte tema, anti-korrupsjonstiltak overfor parlamentarikere, kan ha relevans for lovsaken om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser. Etter planen vil Norge bli evaluert i første halvdel av 2013 som nr. 13 av i alt 49 medlemsland. Eventuelle rekommandasjoner fra GRECO til medlemslandene kan bli ansett forpliktende i hht medlemskapet i organisasjonen.
Departementet ønsker ikke å be om ytterligere forlengelse av Datatilsynets midlertidige konsesjon i påvente av evalueringen og resultatet av denne og fremmer derfor et lovforslag som tilsvarer den ordningen som gjelder for Stortingets representanter.