2 Generelt om avtalen

Norge har forhandlet sin tilknytningsavtale sammen med de tre andre assosierte landene. Den norske forhandlingsdelegasjonen har bestått av representanter fra Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Norges delegasjon til EU. Utenriksdepartementet har ledet forhandlingsdelegasjonen. De fire avtalene for de assosierte landene er identiske når det gjelder materielle rettigheter og plikter, med enkelte tilpasninger ut fra nasjonale rettstradisjoner og fordi Sveits ikke er med i EØS.

Avtalen gir Norge i det alt vesentlige samme rettigheter og plikter som EU-landene, med unntak av at den norske styrerepresentanten ikke vil kunne delta i avstemninger. Dette tilsvarer den ordningen som gjelder for Danmark.

EASO er etablert som et ledd i utviklingen av EUs felles europeiske asylsystem (Common European Asylum System, CEAS). Støttekontoret skal legge til rette for, koordinere og bedre samarbeidet mellom EUs medlemsland på asylfeltet. I fortalen til forordningen slås det blant annet fast at for at støttekontoret skal kunne oppfylle sitt formål, skal land som har avtaler med EU på områder som omfattes av forordningen, særlig Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, kunne delta i støttekontorets arbeid.

Norsk deltakelse i EASO har nær sammenheng med vår deltakelse i Dublinsamarbeidet. Dublin II-forordningen (343/2003) regulerer hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad og Norge er, på samme måte som de øvrige tre assosierte landene, knyttet til Dublin II-forordningen gjennom egen avtale. Ved anvendelsen av Dublin II-forordningen er det bl.a. viktig for Norge at mottaksforhold, asylpraksis og asylprosedyrer i landene vi samarbeider med, er i samsvar med internasjonale standarder, slik disse bl.a. er definert av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Et tettere praktisk europeisk samarbeid innen EASO vil bidra til å sette land som er under særlig migrasjonspress i stand til møte egne utfordringer, noe som vil være i norsk interesse. Norge kan blant annet bidra med kompetanse om mottaksforhold, saksbehandling, behandling av sårbare grupper samt innhenting av informasjon om forholdene i land asylsøkerne kommer fra.