3 Nærmere om de enkelte bestemmelser i avtalen om Norges deltagelse i EASO
Fortalen viser til at forordningen åpner for at Island, Liechtenstein, Norge og Sveits kan delta i EASO, samt at vi deltar i Dublin-samarbeidet, som regulerer hvilken medlemsstat som har ansvar for å behandle en asylsøknad.
Artikkel 1 slår fast at Norge deltar fullt ut i EASOs arbeid og kan motta støtte ved behov.
Artikkel 2 fastslår at Norge skal delta i styremøtene som observatør uten stemmerett.
Artikkel 3 og avtalens vedlegg, fastsetter reglene for Norges økonomiske bidrag til støttekontoret, i tråd med forordningens artikkel 33 nr. 3 bokstav d. Iht. avtalens artikkel 3 skal Norges bidrag beregnes ut fra vår andel av alledeltagende lands BNP. Disse bestemmelsene omtales nærmere under punkt 4 om økonomiske og administrative konsekvenser.
Artikkel 4 inneholder bestemmelser om beskyttelse av personopplysninger, jf. personverndirektivet 95/46/EF inntatt i EØS-avtalen.
Artikkel 5 slår fast at EASO skal være eget rettssubjekt med full rettslig handleevne etter norsk rett.
Artikkel 6 inneholder bestemmelser om de materielle reglene for kontorets erstatningsansvar i og utenfor kontraktsforhold.
Artikkel 7 viser til forordningens regler om at EU-domstolen kan dømme i saker om kontrakter inngått av EASO og i erstatningssøksmål mot EASO. Videre kan det avtales at visse regresskrav skal avgjøres av EU-domstolen.
Artikkel 8 bestemmer at EUs personalregelverk skal gjelde for de ansatte i kontoret. Med unntak av stillingen som direktør, kan norske borgere ansettes på kontrakt eller utplasseres midlertidig i kontoret.
Artikkel 9 bestemmer at EUs protokoll om privilegier og immunitet skal gjelde i forhold til kontoret og dets ansatte.
Artikkel 10 viser til forordningens artikkel 44 om arbeidet for å bekjempe korrupsjon og gir EUs anti-korrupsjonskontor (OLAF) og EUs revisjonsrett rett til å foreta kontroll av eventuelle midler Norge måtte motta gjennom EASO. Riksrevisjonen kan delta i denne kontrollen.
Artikkel 11 oppretter en komité som består av Norge og EU, der det kan utveksles synspunkter på gjennomføring av avtalen og der Norge kan få informasjon om planlagte endringer i regelverket eller om forhold som vil kunne påvirke vårt økonomiske bidrag.
Artikkel 12 sier at vedlegget er en integrert del av avtalen.
Artikkel 13 fastsetter at avtalen skal godkjennes iht. partenes interne regler og trer i kraft første dag i påfølgende måned etter siste underretning om godkjennelse, jf. nr. 1 og 2. Av nr. 3 følger at partene ved undertegning kan enes om at avtalen skal anvendes midlertidig, selv om EUs interne godkjennelsesprosedyrer ennå ikke er fullført. På norsk side forutsetter midlertidig anvendelse at Stortinget har gitt samtykke til inngåelse av avtalen.
Artikkel 14 sier at avtalen kan sies opp med seks måneders varsel og uansett opphører dersom Dublinavtalen opphører.
Vedlegget beskriver nærmere hvordan Norge skal bidra til kontorets budsjett. Det fastslås hvordan Norges bidrag skal beregnes, at betalingen skal skje i euro og inneholder regler om frister for innbetaling og forsinkelsesrente. Videre er det i vedlegget beskrevet hvordan et underforbruk på budsjett ett år vil medføre at Norges innbetaling det påfølgende året blir redusert. En økning i kontorets budsjett vil likeledes medføre en tilsvarende merinnbetaling.
Nærmere om innholdet i forordningen om opprettelse av støttekontoret
I fortalen til forordningen slås det blant annet fast at for at støttekontoret skal kunne oppfylle sitt formål, skal land som har avtaler med EU på områder som omfattes av forordningen, særlig Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, kunne delta i støttekontorets arbeid.
Kapittel 1 omhandler opprettelse av et europeisk støttekontor på asylfeltet og støttekontorets mandat. Artikkel 1 oppretter støttekontoret og angir formålet med det. Det følger av artikkel 2 at EASO skal tilrettelegge, koordinere og styrke det praktiske samarbeidet mellom landene når det gjelder asylinstituttet og iverksettelsen av det felles europeiske asylsystemet (CEAS). EASO skal gi effektiv operasjonell støtte til medlemsland som opplever et særskilt press mot deres mottaks- og asylsystem. EASO skal samarbeide tett med landenes asyl- og immigrasjonsmyndigheter, EU-kommisjonen, UNHCR og andre relevante myndigheter.
Kapittel 2 gir en nærmere beskrivelse av støttekontorets oppgaver. Artikkel 3 fastslår at kontoret skal kartlegge, utveksle og tilrettelegge for anbefalt praksis (best practices). Artikkel 4 sier hvordan støttekontoret skal skaffe seg og arbeide med informasjon om asylsøkernes opprinnelsesland. Artikkel 5 fastslår kontorets ansvar for støtte til overføring innenfor EU av personer med internasjonal beskyttelse. Artikkel 6 angir hvordan EASO skal bidra med opplæring av de relevante aktørene på asylfeltet. Artikkel 7 fastsetter at kontoret skal koordinere informasjon knyttet til EUs felles asylsystem, med utgangspunkt i flyktningers og mottakerlands behov. Artikkel 8 slår fast at kontoret skal koordinere og støtte felles tiltak for å hjelpe mottakerland under særlig press og eksemplifiserer når et mottakerland anses å stå ovenfor et slikt press med stor belasting på mottaks- og asylsystem. Artikkel 9 sier hvordan støttekontoret skal innhente og analysere informasjon for å vurdere behovene i medlemsstatene. Artikkel 10 viser til hvilke tiltak kontoret kan iverksette når medlemsstater ber om bistand. EASO kan blant annet bidra gjennom koordinering av støtteteam, mottaksfasiliteter og analyse av asylsøknader. Artikkel 11 gir nærmere regler om informasjonsinnhenting og utveksling. Artikkel12 gir regler om årsrapporten og rapporteringsrutiner for støttekontoret.
Kapittel 3 omhandler sammensetningen av støtteteam, samt iverksettelse og koordinering av operasjoner. Artikkel 13 fastslår at en eller flere medlemsstater som er utsatt for særlig press, kan be støttekontoret om å sende støtteteam. Artikkel 14 fastslår hva støtteteamene skal bidra med. Artikkel 15 angir hvordan beredskaps-pooler fastsettes, deltakernes kvalifikasjoner og hva medlemslandene skal bidra med. Artikkel 16 sier at senderstaten bestemmer antall, profil og varighet for de eksperter som stilles til rådighet. Artikkel 17 omhandler nærmere regler for utplassering av støtteteam. I artikkel 18 fastslås at støttekontoret og mottakerstatene i fellesskap skal utarbeide en operativ plan for utplasseringen av støtteteam. Artikkel 19 bestemmer at det skal utpekes ett nasjonalt kontaktpunkt i hver medlemsstat for samtlige støtteteam. Artikkel 20 sier at EU skal ha ett eller flere kontaktpunkter for sin samordning. Artikkel 21 og 22 beskriver hhv. sivilrettslig og strafferettslig ansvar. Artikkel 23 angir hvilke kostnader støttekontoret skal dekke når medlemslandene stiller eksperter til rådighet.
Kapittel 4 beskriver organiseringen av støttekontoret. Artikkel 24 fastslår sammensetningen av støttekontorets administrasjon og ledelse. Artikkel 25 fastsetter styrets sammensetning. Artikkel 26 bestemmer at styret skal velge en leder og nestleder samt visse praktiske forhold knyttet til dette. Artikkel 27 gir bestemmelser for styremøtene. Artikkel 28 gir bestemmelser om stemmegivningen i styret. Artikkel 29 redegjør nærmere for styrets oppgaver. Artikkel 30 bestemmer hvordan direktøren for støttekontoret skal oppnevnes og hva det særlig skal legges vekt på ved oppnevningen. Artikkel 31 fastsetter direktørens oppgaver. Artikkel 32 gir regler for nedsettelse av arbeidsgrupper, herunder deltagelse i disse.
Kapittel 5 inneholder regler om budsjett og regnskap. Artikkel 33 gir regler om støttekontorets budsjett, herunder hvilke inntekter det skal omfatte. Artikkel 34 beskriver budsjettbehandlingen. Artikkel 35 angir budsjettgjennomføringen. Artikkel 36 gir bestemmelser om fremlegging av regnskap og ansvarsfrihet. Artikkel 37 omhandler støttekontorets økonomireglement.
Kapittel 6 har bestemmelser om kontorets personell. Artikkel 38 sier at EUs personalreglement skal gjelde for støttekontorets personell. Artikkel 39 sier at EUs protokoll om privilegier og immunitet skal gjelde for kontorets virksomhet.
Kapittel 7 inneholder generelle bestemmelser. Artikkel 40 fastslår at støttekontoret er eget rettssubjekt. Artikkel 41 sier hvilke språk som skal benyttes. Artikkel 42 gir bestemmelser om dokumentinnsyn. Artikkel 43 gir bestemmelser om graderte opplysninger og beskyttelsesverdige opplysninger som ikke er gradert. Artikkel 44 inneholder regler om korrupsjonsbekjempelse. Artikkel 45 gir bestemmelser om kontorets ansvar i og utenfor kontraktsforhold og om EU-domstolens kompetanse i slike saker. Artikkel 46 fastsetter at støttekontoret innen juni 2014 skal bestille en uavhengig evaluering av dets arbeide. Artikkel 47 fastsetter at EUs ombud skal føre tilsyn med støttekontorets virksomhet. Artikkel 48 beskriver samarbeidet med Danmark. Artikkel 49 gir bestemmelser om samarbeidet med tredjestater og assosierte stater, herunder Norge. Artikkel 50 sier at det skal inngås en samarbeidsavtale med UNHCR. Artikkel 51 angir at det skal opprettes et rådgivende forum med det sivile samfunn. Artikkel 52 fastslår at støttekontoret skal samarbeide med institusjoner i EU som er aktive innen støttekontorets virkeområde, særlig Frontex, Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter (FRA) samt relevante internasjonale organisasjoner. Artikkel 53 sier at det skal inngås en vertsstatsavtale med Malta. Artikkel 54 omhandler oppstart av støttekontorets virksomhet. Artikkel 55 gir bestemmelser om forordningens ikrafttredelse.