Prop. 142 S (2011–2012)

Secora AS – finansielle rammer

Til innholdsfortegnelse

3 Vurdering fra departementets rådgivere

Nærings- og handelsdepartementet har benyttet ekstern juridisk bistand for å vurdere statens handlingsrom som eier av Secora, gitt den utfordrende situasjonen selskapet er i.

EØS-avtalen art. 61(1) oppstiller et forbud mot tildeling av offentlig støtte. For at en kapitaltilførsel til et offentlig eid selskap skal gå klar av forbudet, må det oppfylle det såkalte markedsinvestorprinsippet. Det vil si at en privat eier av sammenlignbar størrelse og med tilsvarende investeringshorisont, ville ha valgt å tilføre selskapet kapital i en slik situasjon. I hovedsak vil dette bero på en vurdering av risikoen for betalingssvikt/konkurs og kostnaden ved avvikling, holdt opp mot en forventet oppside ved å tilføre kapital. Ved vurderingen kan en kun vektlegge hensyn som også en privat investor ville lagt vekt på i en slik situasjon.

Nærings- og handelsdepartementet har også engasjert en finansiell rådgiver for å bistå departementet med å finne nye eiere til Secora, og for å vurdere hvilke forretningsmessige baserte handlingsalternativer staten har med tanke på eventuelt bidrag til å løse selskapets likviditetssituasjon.

Departementets finansielle rådgiver vurderer at slik situasjonen i selskapet har utviklet seg, er det nødvendig for eier å se på selskapets kapitalsituasjon. Rådgiveren peker på at eiers vurdering også må ta hensyn til at selskapet er midt i en salgsprosess, der utfallet er usikkert.

Rådgivers vurdering er at det uten tilførsel av kapital, vil være en betydelig risiko for at selskapet ikke kan innfri sine forpliktelser, og dermed vil gå konkurs, noe som vil medføre tap av egenkapitalen for staten som eier. Videre er det rådgivers vurdering at tilførsel av kapital vil kunne bidra til en forsvarlig drift og til å kunne sluttføre prosessen med å finne nye eiere i selskapet. Forretningsmessig vil derfor en kapitaltilførsel til selskapet være tilrådelig. Rådgiver peker på at vilkårene for lån må settes på markedsmessige betingelser slik at disse reflekterer den risikoen staten påtar seg.