2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Gjeldende rett

Fagskoleloven har ingen bestemmelser som regulerer kvalifikasjonsrammeverk. Loven har heller ikke bestemmelser om fritak for, eller innpassing av, annen likeverdig utdanning og kompetanse, fagskolepoeng eller felles vurderingsuttrykk ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering.

2.2 Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling til forrige revisjon av fagskoleloven

I Innstilling om lov om endringer i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning, Innst. O. nr. 89 (2006–2007), uttalte kirke-, utdannings- og forskningskomiteen:

”I Europa legges det stadig mer vekt på beskrivelse av læringsutbytte og kvalifikasjoner ved avsluttet utdanning. Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF) og det relaterte nasjonale kvalifikasjonsrammeverket vil i fremtiden være de viktigste redskapene når utdanninger plasseres nivåmessig. Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at departementet, i samarbeid med aktørene innen utdanning, utvikler et godt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.”

Dette er fulgt opp av Regjeringen i to stortingsmeldinger på Kunnskapsdepartementets område i perioden 2008–2009, St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdanning og Stortingsmelding nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja.

2.3 St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdanning

I St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdanning skrev Regjeringen:

”Departementet vil i samarbeid med relevante aktører utarbeide et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NQF) for fagskoleutdanningene tilpasset det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF). Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer i fagskoleloven som legger til rette for at et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk kan utvikles.”

I sin innstilling til Stortinget om internasjonaliseringsmeldingen skrev kirke-, utdannings- og forskningskomiteen at den ”imøteser denne utarbeidelsen”, jf. Innst. S. nr. 202 (2008–2009).

2.4 Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling til ”Utdanningslinja”

I kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling til Stortinget vedrørende St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja, Innst. 192 S (2009–2010), står følgende om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskolene:

”Komiteen støtter arbeidet med et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskolene og at det vil bli utredet om det bør innføres et system med fagskolepoeng. Komiteen mener et slikt system vil gi kandidaten en ekstra dokumentasjon på oppnådd kompetanse. Komiteen mener dette bør forenkle og føre til en større grad av forutsigbarhet ved eventuelle søknader om opptak til høyere utdanning eller avkorting i studiene.”

2.5 Arbeidsgruppe om EQF og fagskoleutdanning

En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning, Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, Forum for Fagskoler, Norske Fag- og Friskolers Landsforbund, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, NOKUT og Kunnskapsdepartementet la i november 2008 frem en anbefaling til Kunnskapsdepartementet om fagskoleutdanningenes forhold til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF) og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NQF). Arbeidsgruppen anbefalte at et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk innføres for alle nye fagskoleutdanninger.

Videre uttalte arbeidsgruppen:

”Loven må åpne for at det kan stilles krav om at fagskoleutdanningene skal bli en del av et kvalifikasjonsrammeverk. Det bør inn en bestemmelse i loven om fritak for, eller innpassing av, annen likeverdig utdanning og kompetanse. I tillegg må fagskolepoeng bli en del av regelverket.”1

2.6 Utviklingen i høyere utdanning

Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning er hjemlet i universitets- og høyskoleloven § 3-2 første ledd, der det står: ”Departementet kan gi forskrift om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk…”. I Bolognaprosessens ministermøte i Bergen mai 20052 forpliktet Norge seg til å utvikle et kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Et utkast til rammeverk ble sendt på høring i april 2007. Det endelige nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning ble vedtatt av Kunnskapsdepartementet i brev 20. mars 2009.

2.7 EQF og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

I 2008 ble det i EU vedtatt en Råds- og Europaparlamentsrekommandasjon om et europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (2008/C 111/01 European Qualifications Framework for lifelong learning, forkortet EQF). I motsetning til kvalifikasjonsrammeverket som er utarbeidet i Bolognaprosessen og derfor bare gjelder høyere utdanning, omfatter kvalifikasjonsrammeverket i denne rekommandasjonen alle nivåene i utdanningssystemet, fra barneskole til doktorgrad. Det er således relevant også for fagskoleutdanning. Rekommandasjonen ble innlemmet i EØS-avtalen, Protokoll 31, 17. mars 2009.

I alle EU-land arbeides det nå med nasjonale kvalifikasjonsrammeverk for hele utdanningssystemet. Et kvalifikasjonsrammeverk forutsetter at det utarbeides læringsutbyttebeskrivelser for alle nivåene i rammeverket. Disse må være helt generelle og overordnede i det nasjonale rammeverket, som de også er det i EQF, mens konkretiseringen av forventet læringsutbytte i de enkelte utdanningene vil fremgå av lære- og studieplaner.

Tre land (Irland, Malta og Storbritannia3) er helt ferdig med sine kvalifikasjonsrammeverk og har sendt inn sine henvisningsdokumenter, dvs. dokumentasjon om hvordan deres respektive nasjonale rammeverk skal henvises, eller ”oversettes”, inn mot EQF. Sju land har varslet at de vil sende sine henvisningsdokumenter høsten 2010, og 15 land vil levere i 2011.

I Norge ble arbeidet med å utarbeide et overordnet nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring igangsatt høsten 2009. Det baserer seg i stor grad på ulike delprosjekt for de enkelte delene av utdanningssystemet: for høyere utdanning er det som nevnt over avsluttet, mens utkast til rammeverk for fag- og yrkesopplæringen var på høring våren 2010. Kvalifikasjonsrammeverk for grunnskolenivået og for studieforberedende videregående opplæring og generell studiekompetanse er under utarbeidelse i Utdanningsdirektoratet og vil etter planen bli sendt på høring høsten 2010.

I mai 2008 nedsatte Kunnskapsdepartementet en egen bredt sammensatt referansegruppe som blir konsultert om departementets arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og henvisningen til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF). I denne gruppen deltar partene i arbeidslivet, Universitets- og høgskolerådet, studentorganisasjonene og andre relevante aktører. Referansegruppen følger også arbeidet i de ulike delprosjektene. Den vil bli trukket aktivt inn i forberedelsen av det norske henvisningsdokumentet til EQF, et dokument der norske utdanningskvalifikasjoner henvises, eller ”oversettes” til spesifiserte nivåer i det europeiske rammeverket.

Et samlet forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk skal være klart våren 2011. Departementet tar videre sikte på å oversende henvisningsdokumentet for det overordnede nasjonale kvalifikasjonsrammeverket til EU-kommisjonen i slutten av 2011.

Arbeidet med å utarbeide kvalifikasjonsrammeverk for fagskolene inngår i disse prosessene, men er i en tidlig fase. For disse utdanningene finnes det ikke nasjonale planer eller retningslinjer, og tilbyderne har stor frihet mht. faglig opplegg, så sant NOKUT godkjenner at kvaliteten er god nok. Departementet valgte derfor å begynne med et pilotprosjekt der femten utdanninger – av varierende lengde (1/2 år, ett år og to år) og fra svært ulike fagområder – ble beskrevet med vekt på læringsutbyttebeskrivelser, slik at man kunne få et utgangspunkt for å utarbeide mer overordnede nasjonale læringsutbyttebeskrivelser for disse utdanningene. Disse pilotbeskrivelsene forelå 26. februar 2010. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å konsultere både berørte fagmiljøer og det nyopprettede Rådet for fagskoleutdanning før et utkast til kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanning sendes på høring.