Prop. 169 L (2012–2013)

Endring i straffeprosessloven

Til innholdsfortegnelse

4 Nærmere om lovforslaget

Straffeprosesslovens geografiske virkeområde er regulert i § 4 som lyder:

«Lovens regler gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.»

Norske myndigheter har full lovgivningskompetanse over landterritoriet og territorialfarvannet. Territorialfarvannet består av sjøterritoriet og de indre farvann, jf. territorialfarvannsloven § 1 første ledd. Sjøterritoriet omfatter havområdet fra grunnlinjene ut til 12 nautiske mil fra disse, jf. territorialfarvannsloven § 2 første ledd. Utenfor territorialfarvannet vil norsk rett kunne komme til anvendelse i den grad folkeretten åpner for dette. Noe krav om at norsk straffeprosess skal gjelde for dette området følger ikke av folkeretten.

Bakgrunnen for lovforslaget illustrerer at det er et behov for en adgang til å gi nærmere regler om behandling av saker om straff utenfor Norges territorialfarvann. Straffeprosesslovens presise regler om bl.a. fremstillingsfrister, krav på forsvarer og domstolsbehandling fremstår som vanskelige og upraktiske å overholde på havet og langt fra norsk territorium. De er heller ikke utformet med sikte på situasjoner hvor norske styrker deltar i operasjoner av denne typen.

Å avgrense straffeprosesslovens virkeområde mot handlinger som skjer utenfor territorialfarvannet vil på den annen side føre til et rettstomt rom for det tilfellet at strafferettslige regler håndheves der av norske myndigheter. Personer som pågripes utenfor norsk territorialfarvann, bør sikres et minimum av rettigheter. Også for mannskapet om bord på norske marinefartøy, politiet, påtalemyndigheten og domstolene i Norge er det behov for et rettslig rammeverk som angir rettigheter og plikter i møte med den pågrepne og mens vedkommende er om bord på det norske skipet.

På denne bakgrunn foreslås å føye til en forskriftshjemmel i straffeprosessloven § 4 nytt annet ledd som åpner for at Kongen kan gi nærmere regler om hvordan loven kommer til anvendelse ved behandlingen av saker om straff utenfor Norges territorialfarvann. Forskriftshjemmelen åpner for regler om forenklet behandling av saker om straff i disse tilfellene, jf. punkt 3.4. Det vil for eksempel være nødvendig der det er urimelig byrdefullt eller upraktisk å gi reglene i straffeprosessloven tilsvarende anvendelse.

En lignende regulering av adgangen til å foreta etterforskning og til å anvende tvangsmidler utenfor norsk territorialfarvann, følger av kystvaktloven § 3 jf. § 21. Hjemmel til å gi nærmere regler om Kystvaktens politimyndighet er nedfelt i § 21 fjerde ledd. For ordens skyld presiseres at straffeprosessloven § 4 nytt annet ledd ikke skal forstås slik at det med denne bestemmelsen tilsiktes etablert et nytt grunnlag for utfyllende regler om Kystvaktens politimyndighet samt adgang til å foreta etterforskning og til å anvende tvangsmidler. Regler om Kystvaktens oppsyn med havområdene utenfor norsk territorialfarvann reguleres i eller i medhold av kystvaktloven.