4 Konklusjon

Streiken rammer en i utgangspunktet svært sårbar gruppe, med mange pasienter som er demente og/eller svært pleietrengende. Som følge av den uoversiktlige situasjonen uenigheten om dispensasjoner har skapt, kan konflikten nå få konsekvenser for pasientenes liv og helse. Samtidig er tvisten mellom partene svært fastlåst. Arbeidsdepartementet vurderer situasjonen slik, særlig med grunnlag i Helsetilsynets vurdering 19. september 2012, at arbeidstvisten mellom LO/Fagforbundet og NHO/NHO Service i forbindelse med revisjonen av Pleie- og omsorgsoverenskomsten ved tariffoppgjøret 2012 må løses uten videre arbeidskamp.

Norge har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten (konvensjon nr. 87, 98 og 154). Slik som konvensjonene har vært tolket av ILOs organer, stilles det strenge krav for inngrep i streikeretten, men det åpnes likevel for inngrep dersom streiken setter liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller store deler av befolkningen i fare. Sosialpakten under Europarådet har i artikkel 6 nr. 4 en tilsvarende bestemmelse som verner streikeretten. Artikkel 6 må imidlertid ses i sammenheng med artikkel G, som åpner for at det ved lov kan foretas begrensninger i streikeretten som er nødvendige i et demokratisk samfunn til vern av andre menneskers frihet og rettigheter, eller til vern av offentlige interesser, den nasjonale sikkerhet og moral i samfunnet.

Arbeidsdepartementet er av den oppfatning at et vedtak om tvungen lønnsnemnd i den omhandlede arbeidstvisten er innenfor rammen av de konvensjoner Norge har ratifisert. Dersom det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener departementet at det uansett er nødvendig å gripe inn i konflikten.