3 Gjeldende rett
3.1 Bioteknologiloven
Oppnevning av Bioteknologinemnda og nemndas virksomhet er regulert i bioteknologiloven § 7-3:
«Kongen oppnevner en nemnd som på begjæring eller av eget tiltak, kan gi uttalelser i saker etter denne lov og i andre spørsmål om bioteknologi. Nemndas uttalelser er offentlige, med mindre annet følger av lovbestemt taushetsplikt.»
Kongen kan gi nærmere regler om nemndas virksomhet.
Enkelte saker skal alltid forelegges nemnda før Helsedirektoratet treffer vedtak. Dette gjelder behandling av søknader om godkjenning av behandlingsformer for assistert befruktning m.m, jf. bioteknologiloven § 2-19, godkjenning av behandlingsformer som forutsetter bruk av celler og vev fra overtallige befruktede egg, jf. § 3-3, godkjenning av undersøkelsesmetoder for fosterdiagnostikk, jf. § 4-2, godkjenning av genetiske undersøkelser, jf. § 5-3 og godkjenning av behandlingsformer for genterapi, jf. § 6-3. Nemnda velger selv om den ønsker å uttale seg til de enkelte søknadene.
Nemnda kan også uttale seg om andre spørsmål om bioteknologi – enten av eget tiltak eller på begjæring.
Forskriftshjemmelen i andre ledd er hittil ikke benyttet. Nemndas oppgaver er imidlertid nærmere omtalt og konkretisert i nemndas mandat.
3.2 Genteknologiloven
Oppnevning av Bioteknologinemnda og nemndas virksomhet er også regulert i genteknologiloven § 26:
«Kongen oppnevner en nemnd som på begjæring eller av eget tiltak skal gi uttalelse i saker etter denne lov og andre spørsmål om bioteknologi. Nemndas uttalelser er offentlige, med mindre annet følger av lovbestemt taushetsplikt. § 12 gjelder tilsvarende for Nemndas uttalelser.»
Når søknader behandles etter genteknologiloven, gjøres det foruten miljø- og helserisikovurderinger også vurderinger av om utsettingen av produktene eller organismene har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling, samt etiske vurderinger, jf genteknologilovens § 10 andre ledd jf. § 1.
I henhold til genteknologiloven § 11, jf. § 10, skal en søknad om godkjenning av utsetting av genmodifiserte organismer også inneholde en konsekvensutredning for å klarlegge risikoen for helse- og miljømessige skadevirkninger samt andre følger av utsettingen, jf. § 11 første ledd første punktum. Konsekvensutredningen er med dette en viktig del av kunnskapsgrunnlaget som godkjenningsmyndigheten bygger sin avgjørelse på. Krav til innholdet i og behandling av konsekvensutredningen reguleres av forskrift av 16. desember 2005 nr. 1495 om konsekvensutredning etter genteknologiloven (konsekvensutredningsforskriften).
I spørsmål om godkjenning av genmodifiserte organismer etter genteknologiloven avgir Bioteknologinemnda høringsinnspill til myndighetene med hovedvekt på genteknologilovens vurderingskriterier bærekraft, samfunnsnytte og etikk.