6 Forskriftsregulering av rådets virksomhet
6.1 Forslag i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementet en ny forskriftshjemmel i genteknologiloven § 26 tilsvarende dagens hjemmel i bioteknologiloven. Bestemmelsen skulle gi Kongen hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter om Bioteknologirådets virksomhet. Departementet foreslo blant annet at prosessen for oppnevning av rådet, rådsperiode, rådets sammensetning og oppgaver og krav til åpenhet mv ble konkretisert og regulert i forskrift. Forskriftsregulering skulle understreke organets uavhengighet og gi en større forutsigbarhet for rådets arbeid. Høringsnotatet drøftet også det nærmere innholdet i forskriften, blant annet knyttet til åpenhet rundt rådets virksomhet og rådets sammensetning. Det ble samtidig understreket at forslag til forskrifter ville bli sendt på egen høring.
6.2 Høringsinstansenes syn
Samtlige av høringsinstansene som har kommentert forslaget støtter forslaget om ny forskriftshjemmel i genteknologiloven § 26.
Flere av høringsinstansene kommenterer også hvordan arbeidet til rådet og sammensetningen av rådet bør reguleres i forskrifter.
Det er noe uenighet om hvorvidt antall medlemmer bør reduseres eller ikke. Dommerforeningen er enig i at rådet bare bør bestå av 15 medlemmer, men mener samtidig at kompetansen innen juss og etikk bør styrkes. Foreningen foreslår også at ordlyden i forskriftshjemmelen endres slik at det eksplisitt fremgår at forskriftene også kan omhandle rådets sammensetning.
Den norske kirke (Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd) er imidlertid kritisk til å redusere antall medlemmer og uttaler bl.a.:
«Det er viktig at det sørges for best mulig etisk, juridisk og filosofisk kompetanse ved sammensetningen av dette rådet, og at flere organisasjoner bør inviteres inn til å nominere kandidater. Selv om Kirkerådet er enige i at ingen organisasjoner bør ha hevd på å oppnevne sitt medlem til nemnda, er det viktig at bredden i synspunkter som organisasjonene representerer også i framtiden blir ivaretatt på en god måte.»
Flere av høringsinstansene uttaler seg om sammensetningen og hvilken kompetanse de ulike medlemmene av rådet bør ha.
Bioteknologinemnda uttaler:
«Nemnda stiller seg positiv til forslaget om at medlemmene i nemnda skal være personlig oppnevnt, og mener det er viktig at forslagene til medlemmer favner bredt, og at nominasjonsprosessen er preget av åpenhet.»
Vestre Viken HF uttaler:
«Vi er enige i at man i denne nemnda (foreslått rådet) skal og må ivareta etikk, filosofi og jus. Imidlertid kommer man ikke utenom at bak mange av de spørsmål som ivaretas av nemnda ofte ligger kompliserte medisinske-tekniske spørsmål. Det er viktig at nemnda (rådet) har faglig medisinsk kompetanse inkludert kompetanse innen molekylærbiologi. Det foreslås derfor at man også søker å rekruttere medlemmer i rådet fra helseforetakene.»
Havforskningsinstituttet uttaler:
«Havforskningsinstituttet mener at oppnevningsprosessen og sammensetningen av medlemmer til Bioteknologinemnda, med både personlig oppnevnte og med representanter fra diverse organisasjoner har vært forvirrende, og at den nok har fungert som en blanding av et ekspertorgan og en lekmannsnemnd. Som allerede nevnt så bør organets oppgave være å gjøre faglige utredninger som videre skal brukes i prosessen frem til det avgjøres politisk. I vårt demokratiske system er det politikerne som skal representere lekmannens syn. Synsing fra lekfolk hører ikke hjemme i utredningstrinnet i en slik prosess. At medlemmene er sterke fagpersoner vil også medføre at sekretariatet ikke får en for dominerende rolle i organet. Havforskningsinstituttet er derfor enig i at alle medlemmene bør utnevnes ut fra personlig faglig egnethet. (…) Utlysning for medlemmer bør gjøres så offentlig som mulig, der man spør etater, organisasjoner, og enkeltpersoner om å sende inn forslag til medlemmer. (…) Havforskningsinstituttet er derfor enig i at prosessen for oppnevning, periode, sammensetning, oppgaver og krav til åpenhet konkretiseres og reguleres i forskrift.»
Havforskningsinstituttet går også inn for at nemnda deles i to faggrupper som behandler saker etter henholdsvis genteknologiloven og bioteknologiloven.
Norges Bondelag uttaler:
«Vi forventer at forskriften som skal utarbeides om Bioteknologirådets virksomhet tydeliggjør at kunnskap og kompetanse i praktisk landbruk skal være representert blant Bioteknologirådets medlemmer.»
Foreningen for muskelsyke uttaler:
«Brukermedvirkning er svært viktig på dette feltet, fordi den representerer det menneskelige perspektivet ved å leve med ulike diagnoser. Minst to av personene som blir oppnevnt til Bioteknologirådet bør ha erfaring fra funksjonshemmedes organisasjoner.»
Flere høringsinstanser uttaler seg også om spørsmålet om åpenhet i Bioteknologirådets arbeidsform.
En samlet Bioteknologinemnd stiller seg positiv til forslaget om mer åpenhet og uttaler:
«Nemnda mener at åpenhet bør tilstrebes som en naturlig del av nemndas offentlighetsrolle. Denne åpenheten skulle også være mulig å gjennomføre ettersom nemnda ikke behandler saker hvor enkeltpersoner kan identifiseres. Nemnda vil likevel bemerke at det i utarbeidelsen av detaljene i hvordan åpenheten skal praktiseres, må tas hensyn til at åpenheten ikke skal gå utover en fri og uavhengig meningsutveksling. Det siste kan være utfordrende å få til når vanskelig etiske dilemmaer skal diskuteres.»
De nasjonale forskningsetiske komiteene uttaler:
«De nasjonale forskningsetiske komiteene synes at kravet om meroffentlighet bør være en selvfølge for et råd av denne typen og støtter at dette tydeliggjøres. Det må likevel utvises varsomhet i forhold til hvordan det skal tilrettelegges for offentligheten. For eksempel kan streaming av møter utgjøre en utfordring for god og ærlig diskusjon av enkelte spørsmål, ved at det i praksis kan bli vanskelig å diskutere enkeltsaker på en åpenhjertig måte. Dette kan bidra til at kun bredere og mer abstrakte spørsmål dekkes tilfredstillende. «Streaming-idealet» om åpenhet kan lede til det motsatte av ønsket virkning, fordi resultatet blir at mer av diskusjonen foregår utenfor og forut for møtet, mellom utvalg av enkeltmedlemmer.»
Havforskningsinstituttet uttaler:
«Åpenhet er viktig når det gjelder et organ som skal utrede kontroversielle saker. Dermed bør møteagenda og referat være offentlig tilgjengelige. Likeledes bør eventuelle dissenser fra medlemmene komme tydlig fram, og medlemmene bør ha rett til å kreve anmerkninger i protokollene. (…) Om selve møtene skal være åpne er et annet spørsmål. På slike møter bør det være diskusjon og meningsutveksling mellom fagfolk som ender med en konsensus eller konklusjon (som vil bli beskrevet i referatene). Det vil være diskusjon om dels kompliserte og teknisk innviklede spørsmål som kan være lett å misforstå for de som ikke har grunnleggende kunnskaper. Videre er det et spørsmål om åpne møter vil legge en demper på en konstruktiv åpen debatt, der medlemmene lett kan føle at de også må ta hensyn til eksterne tilhørere.»
6.3 Departementets vurderinger og forslag
Departementet viderefører forslaget om ny forskriftshjemmel i genteknologiloven § 26. Ordlyden i forskriftshjemmelen endres imidlertid noe slik at det eksplisitt fremgår at forskriftene også kan omhandle rådets sammensetning. Tilsvarende endring foreslås i bioteknologiloven § 7-3 andre ledd.
Regulering i forskrift i stedet for mandat fastsatt i kongelig resolusjon, vil være i bedre samsvar med rådets uavhengige stilling. Høringsinnspillene vedrørende innholdet i forskriftene, herunder sammensetningen av rådet og åpenhet vil departementet ta med videre i arbeidet med utarbeidelse av forskriftene. Utkast til forskrifter vil bli sendt på høring.
Forskriftene bør tydeliggjøre at Bioteknologirådet er et uavhengig og frittstående organ, slik mandatet gjør i dag. I forskriftsarbeidet bør det også legges vekt på viktigheten av åpenhet rundt Bioteknologirådets virksomhet samtidig som hensynet til en fri og åpenhjertig diskusjon i rådets møter ivaretas.
Departementet finner imidlertid ikke at det på nåværende tidspunkt er grunnlag for å dele Bioteknologirådet inn i to organer slik Havforskningsinstituttet foreslår. Det er etter departementets vurdering viktig at behandlingen av saker som faller innenfor henholdsvis genteknologiloven og bioteknologiloven ses i sammenheng. Det vises til at sakene ofte vil reise spørsmål av etisk, filosofisk og samfunnsmessig karakter som bør ses i sammenheng med hverandre. Vi finner imidlertid ikke grunn til å utelukke at forskriftene kan åpne for at enkelte saker kan behandles uten at hele rådet er involvert i behandlingen av hele saken.