2 Høringen
2.1 Om høringen
Olje- og energidepartementet sendte forslaget til endringer i energiloven på høring 24. august 2012. Høringsfristen ble satt til 5. oktober 2012. Høringsutkastet ble lagt ut på departementets internettsider med åpen invitasjon også for andre enn dem som stod på høringslisten til å komme med en uttalelse. Høringsutkastet ble sendt til følgende institusjoner og organisasjoner:
Samtlige departementer
Samtlige fylkeskommuner
Samtlige fylkesmenn
Sametinget
Bergen Energi AS
Den norske advokatforening
Distriktenes Energiforening (DEFO)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Ecohz ASA
El & IT forbundet
EnergiNorge
Energiveteranene
Enova SF
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbrukertvistutvalget
Framtiden i våre hender
Greenpeace Norge
Handel- og servicenæringens hovedorganisasjon
KanEnergi AS
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
KS Bedrift
Landsorganisasjonen i Norge
Landssamanslutninga av vasskraftkommunar
Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner
Miljøstiftelsen Bellona
Natur og Ungdom
NHO
Nord Pool Spot
Norges forskningsråd
Norges handelshøyskole
Norges miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk Industri
Norsk Hydro ASA
Norwea
Norske Energikjøperes Interesseorganisasjon
Oljedirektoratet
Oljeindustriens Landsforening (OLF)
Regjeringsadvokatembetet
Samarbeidande Kraftfylke, c/o SFE Energisekretariatet
Samarbeidsrådet for naturvernsaker
Samfunns- og næringslivsforskning
SINTEF Energiforskning AS
Småkraft AS
Småkraftforeninga
Statistisk sentralbyrå
Statkraft SF
Statnett SF
Statskog SF
Universitetet i Oslo, Senter for europarett
Universitetet i Oslo, Nordisk Institutt for Sjørett
Vassdragsregulantenes fagforum
Det er i alt kommet inn høringsuttalelser fra 32 instanser. Høringsuttalelsene er lagt ut på departementets internettsider. Følgende 19 har uttalt seg om realiteten i de konkrete forslagene i høringsutkastet:
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Finnmark fylkeskommune
Hordaland fylkeskommune
Den norske advokatforening
El & IT forbundet
EnergiNorge
Landsorganisasjonen i Norge
Landssamanslutninga av vasskraftkommunar
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)
Norges miljøvernforbund
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk Industri
Norske Reindriftsamers Landsforbund
Norwea
NHO
Samarbeidande kraftfylke
SINTEF
ZERO
2.2 Høringsinstansenes syn
Oppsummeringen av høringsinstansenes syn er fordelt på ulike temaer.
Ekstern kvalitetssikring
Som varslet i nettmeldingen foreslo departementet i høringsutkastet å innføre krav om ekstern kvalitetssikring av store kraftledningsprosjekter. Departementet fant det hensiktsmessig å presisere i lovteksten at departementet har myndighet til å pålegge konsesjonssøker krav om ekstern kvalitetssikring.
Finnmark fylkeskommune, Landsorganisasjonen i Norge, Landssammenslutninga av vasskraftkommunar, Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO), Norges miljøvernforbund og SINTEF er alle positive til forslaget om ekstern kvalitetssikring.
Landsorganisasjonen i Norge(LO) mener ekstern kvalitetssikring vil styrke prosjektutredningen, og at kvalitetssikringen bør gjennomføres av uavhengige miljøer som ikke ellers har hatt befatning med eller økonomiske interesser i utfall av prosjektene. Landsorganisasjonen i Norge påpeker også at omfanget av den eksterne kvalitetssikringen må følges nøye siden prosjektkostnadene er en del av grunnlaget for nettleien.
Landssammenslutninga av vasskraftkommunar mener det er vanskelig å avgi en kvalifisert uttalelse til lovendringsforslaget før det er fastsatt hvilke innholdsmessige krav som skal stilles til kvalitetssikringen. Landssammenslutninga av vasskraftkommunar hevder begrepet ”konsept” fremstår som språklig utilgjengelig i lovtekstsammenheng, og mener begrepet bør tydeliggjøres eller defineres i lovteksten.
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) understreker viktigheten av at ekstern kvalitetssikring faktisk vil bidra til en raskere konsesjonsbehandling, og imøteser departementets tydeliggjøring av hva en ekstern kvalitetssikring vil innebære.
El & IT forbundet påpeker at alle kostnader til slutt fordeles på nettkundene, og mener tiltak som fordyrer prosessen bare bør innføres dersom det er skjellig grunn til dette.
Samarbeidande kraftfylke påpeker at omfattende kvalitetssikring kan fordyre prosjektet vesentlig.
Norsk Industri mener det er avgjørende med faglig kvalitet og uavhengighet, slik at kvalitetssikringen har tillit hos ulike interessegrupper. Norsk Industri påpeker samtidig viktigheten av at den eksterne kvalitetssikringen ikke svekker kvaliteten i arbeidet med nytte- og kostnadsvurderinger hos nettselskapene og myndighetene.
Norske Reindriftsamers Landsforbund mener den eksterne kvalitetssikringen også bør omfatte en styrking av kunnskapsgrunnlaget om reindriften og reindriftens bruk av de områdene som mange av energiprosjektene konkurrerer om. Norske Reindriftsamers Landsforbund mener dette kan bidra til å redusere klagenivået. Norske Reindriftsamers Landsforbund mener det bør presiseres hvilke prosjekter som skal undergis ekstern kvalitetssikring, og hvordan den eksterne kvalitetssikringen skal gjennomføres.
Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE) er enig i at kriteriene for prosjekter som skal underkastes ekstern kvalitetssikring og løftes til Kongen i statsråd bør fastsettes i forskrift. Direktoratet mener saker som krever konseptvalgutredning bør begrenses på en forutsigbar måte.
Den norske advokatforening mener det er viktig at lovendringen følges opp med mer detaljerte regler på forskriftsnivå om hvilke kraftledningsprosjekter som skal være omfattet av ordningen. Den norske advokatforening mener det må presiseres tydelig i forskrift hvordan kvalitetssikringen skal gjennomføres og hvor omfattende denne prosessen skal være.
SINTEF mener det kan være viktig med uavhengig kvalitetssikring for å styrke legitimiteten i saksbehandlingen, og dermed legge et bedre grunnlag for mer effektive beslutningsprosesser. SINTEF mener det kan være utfordrende å finne nødvendig teknisk kompetanse til å utføre de til dels svært tekniske vurderingene. SINTEF mener det bør satses mer på utdanning og kompetanseoppbygging innenfor berørte fagfelt.
Norsk vindkraftforening (Norwea) mener det er positivt at departementets kompetanse til å pålegge ekstern kvalitetssikring tydeliggjøres. Norwea mener en tidlig klargjøring og ekstern kvalitetssikring av behov og konseptvalg kan bidra blant annet til forankring av behovet og dermed redusere risiko for forsinkelser og uforutsigbarhet knyttet til behovsspørsmålet senere. Norwea påpeker viktigheten av at veiledere og annen myndighetsinformasjon legger opp til en effektiv og forutsigbar prosess.
Innføring av tidlig politisk involvering
Departementet foreslo i høringsforslaget at nettselskapet etter gjennomføring av ekstern kvalitetssikring, skulle oversende sin behovsvurdering og konseptvalg til departementet som vil gi en offentlig uttalelse til behovet for ledningen, det valgte konsept og eventuelle andre politisk viktige spørsmål. Prosjektet kan ikke meldes og omsøkes før departementet har avgitt sin uttalelse. Uttalelsen er ikke et vedtak som kan påklages etter forvaltningslovens regler om klage, og innebærer ikke et samtykke til eller et avslag på prosjektet.
Finnmark fylkeskommune, El & IT forbundet, Landsorganisasjonen i Norge, Norsk Industri, SINTEF og Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) er positive til at departementet kommer tidligere inn i prosessen. Finnmark fylkeskommune mener dette er et godt og viktig tiltak for å sikre en prosess med god forankring på lokalt og regionalt plan. SINTEF mener dette kan gi bedre beslutningsgrunnlag og større samfunnsmessig aksept. Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) påpeker viktigheten av at departementets signaler er tydelige, slik at den videre konsesjonsbehandlingen kan gå raskere. Norsk Industri mener spørsmålet om endringene fører til en mer effektiv framdrift vil avhenge av hvordan sakene håndteres i NVE og OED. Norsk Industri mener saksbehandlingskapasiteten trolig må økes for å sikre effektiv fremdrift.
Landssammenslutninga av vasskraftkommunar er i utgangspunktet positive til en ordning som medfører at berørte kommuner får anledning til å komme med lokalt forankrede innspill på et tidlig tidspunkt. Landssammenslutninga av vasskraftkommunar stiller spørsmål ved om innføring av tidlig politisk involvering nødvendigvis fører til at den etterfølgende saksbehandlingstiden reduseres.
Norwea mener det er positivt at departementets kompetanse til å fastsette kravet til uttalelse tydeliggjøres. Norwea støtter vurderingen av at større nettprosjekter vil bli gjenstand for omfattende politisk debatt, og har derfor i utgangspunktet ingen innsigelser til at en foreløpig politisk vurdering kommer på et tidligere tidspunkt. For å oppnå faktisk effektivisering og økt forutsigbarhet, er Norwea blant annet opptatt av at det tas hensyn til at uttalelsen ikke innebærer et endelig vedtak og kun vil omfatte overordnede, prinsipielle spørsmål.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet mener det kan være hensiktsmessig at departementet vurderer om uttalelser i enkelte saker bør inneholde noe overordnet om samiske interesser.
Den norske advokatforening mener det er rettssikkerhetsmessig uheldig at uttalelsen fra departementet ikke kan påklages, men peker samtidig på at de berørtes interesser er tilfredsstillende ivaretatt gjennom reglene om varsel og høring.
Endring av vedtakskompetanse for større kraftledningssaker
Departementet foreslo i høringsforslaget å flytte vedtakskompetansen for større kraftledningssaker til Kongen i statsråd. Forslaget innebar at Norges vassdrags- og energidirektorat avgir innstilling til departementet. Innstillingen vil inneholde alt det et vedtak ville gjort. Departementet sender innstillingen på høring, og forbereder saken for Kongen i statsråd hvor det fattes vedtak. Vedtak av Kongen i statsråd kan ikke påklages.
Hordaland fylkeskommune og NHO er positive til at de største kraftledningssakene heves opp til Kongen i statsråd. Hordaland fylkeskommune kan likevel ikke akseptere en prosess hvor det ikke er klageadgang, og mener offentlig høring og tidlig involvering ikke fullt ut kan erstatte klageadgangen. NHO advarer mot at bortfall av klagemulighet erstattes med utvidet saksbehandling.
Finnmark fylkeskommune mener endring av vedtakskompetanse og bortfall av klagebehandlingsprosess, vil føre til en mer effektiv saksgang i store kraftledningssaker uten at det går på bekostning av andre interesser i saken.
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) mener det er riktig å flytte vedtakskompetansen til Kongen i statsråd under forutsetning av at dette vil bidra til å korte ned behandlingstiden. NITO forutsetter at den faglige integriteten og kunnskapen i NVE opprettholdes.
Landssammenslutninga av vasskraftkommunar stiller spørsmål ved om bortfall av klageordningen vil føre til mer effektive beslutningsprosesser. Landssammenslutninga av vasskraftkommunar mener ordningen kan legge opp til en mer omfattende prosess enn dagens ordning. El & IT forbundet er usikre på nødvendigheten av å flytte vedtaksnivået til Kongen i statsråd, og understreker nødvendigheten av at berørte får informasjon og anledning til å bli hørt i prosessene.
Norges vassdrags- og energidirektorat anbefaler at kriteriene for hvilke saker som omfattes utarbeides uavhengig av kriteriene som følger av forskrift om konsekvensutredninger fastsatt etter plan- og bygningsloven.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet etterlyser en nærmere vurdering av hvordan innsigelsesadgangen tenkes praktisert i de tilfeller hvor vedtakskompetansen flyttes til Kongen i statsråd.
Norske Reindriftsamers Landsforbund forutsetter at reindriftsinteressene med de forpliktelser som følger av folkeretten, sikres selv om klageretten bortfaller.
Den norske advokatforening peker på at det prinsipielt er uheldig at klageretten bortfaller, men mener saksbehandlingen slik den er skissert vil sikre at de berørte får god anledning til å uttale seg i prosessen. Norges miljøvernforbund mener det ikke er akseptabelt at klageretten på vedtak i de store kraftledningssakene forsvinner, og foreslår at Stortinget får muligheten til å overprøve vedtaket som blir gjort av Kongen i statsråd.
Justis- og beredskapsdepartementet mener det allerede er adgang til å legge denne type saker frem for Kongen i statsråd, og at forslaget er overflødig.
Norwea mener det er positivt at NVEs rolle som fagmyndighet i praksis vil bli bevart.
Endring av vedtakskompetanse for kraftledninger som behandles sammen med saker etter vassdragslovgivningen hvor vedtak fattes av Kongen i statsråd
Departementet foreslo i høringsforslaget at vedtakskompetansen flyttes til Kongen i statsråd for kraftledninger som behandles sammen med saker etter vassdragslovgivningen hvor Kongen i statsråd fatter vedtak. Formålet er å samordne konsesjonsbehandlingen etter vassdragslovgivningen og energiloven.
Landssammenslutninga av vasskraftkommunar og Den norske advokatforening er positive til en mer samordnet behandling av kraftledningssaker og vannkraftsaker. Den norske advokatforening er enig i at en samlet behandling kan redusere saksbehandlingstiden, gi et bedre beslutningsgrunnlag og en mer oversiktlig prosess. Den norske advokatforening mener også på dette punkt at det er uheldig at klageadgangen faller bort og erstattes med en anledning til å komme med innvendinger.
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelsene
Departementet foreslo i høringsforslaget at loven får virkning fra lovens ikrafttredelse for kraftledningssaker som behandles sammen med en sak etter vassdragslovgivningen hvor vedtakskompetansen er lagt til Kongen i statsråd. Det innebærer at lovendringen får virkning i tilfeller hvor kraftledningssaken og vannkraftsaken er til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat, og for tilfeller hvor innstilling i vannkraftsaken er oversendt departementet for behandling. I det sistnevnte tilfellet forslås det at innstilling oversendes departementet, og at departementet deretter avgir tilråding for vedtak av Kongen i statsråd både for kraftledningssaken og vannkraftsaken.
Den norske advokatforening mener det er viktig at ikrafttredelses- og overgangsbestemmelsene i minst mulig grad griper inn i og forsinker allerede pågående konsesjonsbehandlingsprosesser. Den norske advokatforening mener for eksempel krav om ekstern kvalitetssikring ikke bør gis anvendelse for saker som allerede er meldt til Norges vassdrags- og energidirektorat på lovens ikrafttredelsestidspunkt.
Annet
El & IT forbundet stiller spørsmål ved om ikke også kraftledninger fra og med 132 kV bør omfattes. EnergiNorge ber om at forholdet til utenlandsforbindelser klargjøres, slik at konsesjonsbehandlingsreglene blir mest mulig enhetlige, klare og forutsigbare.
EnergiNorge mener det er viktig at intensjonen med den nye saksbehandlingsmodellen blir en realitet.
Landssammenslutninga av vasskraftkommunar mener manglende lokal aksept er en stor utfordring, og mener lovbestemte kompensasjonsordninger er et mer egnet virkemiddel.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet går ut fra at nettmeldingens omtale av konsultasjoner med samiske interesser følges opp.
NHO foreslår at det etableres klare tidsfrister i alle ledd av konsesjonsbehandlingen. NHO mener det må unngås at innsigelser fra forvaltningens egne organer og lokale myndigheter forlenger saksgangen, og at det er viktig å unngå dobbel saksbehandling.
SINTEF mener det ville vært nyttig om lov eller forskrift hadde presisert hvordan vektleggingen av ulike samfunnsinteresser skal være i praksis.
ZERO mener det er behov for å stadfeste at klimahensyn skal være et kriterium for bygging av nett. ZERO mener også det bør tydeliggjøres hvilke prioriteringer som skal gjøres når trasévalg besluttes, og at dette følges opp i den tidlige involveringen i konsesjonsprosessen.
Norwea er opptatt av at det nye konsesjonssystemet sees i sammenheng med en effektiv utbygging av utenlandsforbindelser. NHO mener utenlandsforbindelser står i en særstilling, noe som bør reflekteres i nye saksbehandlingsregler. NHO er bekymret for at det etableres et reguleringsregime for utenlandsforbindelser som kun ivaretar forsyningssikkerhetsperspektivet og ikke de kommersielle mulighetene. EnergiNorge etterlyser en klargjøring av hvilke regler som skal gjelde for de ulike delene av et utenlandsprosjekt, og ber også om at konsesjonsbehandlingsreglene for slike prosjekter blir mest mulig enhetlige, klare og forutsigbare.