Prop. 43 S (2010–2011)

Samtykke til ratifikasjon av overenskomst av 15. september 2010 mellom Norge og Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet

Til innholdsfortegnelse

10 Petroleumsspørsmål

I overenskomstens fortale understrekes betydningen av en effektiv og ansvarlig forvaltning av petroleumsressursene. Dette innebærer en målsetning om miljøansvarlig forvaltning også på dette området.

Norge og Russland har siden 1980-tallet vært enige om ikke å drive undersøkelser etter eller utvinning av petroleumsressurser i omstridt område, et såkalt moratorium. Norsk side har derfor lite kunnskap om eventuelle petroleumsressurser i det aktuelle området. Hvilke petroleumsressurser som eventuelt måtte befinne seg i området har heller ikke vært tema under forhandlingene. Moratoriet vil bortfalle når overenskomsten trer i kraft. Deretter blir det opp til hver av partenes kompetente myndigheter å bestemme hvorvidt deres respektive områder skal åpnes for petroleumsvirksomhet, i tråd med nasjonale beslutningsprosesser og lovgivning. Særskilte samarbeidsforpliktelser oppstår imidlertid dersom det oppdages petroleumsforekomster som strekker seg over avgrensningslinjen, såkalte grenseoverskridende forekomster.

Overenskomsten inneholder derfor i artikkel 5 og vedlegg II detaljerte bestemmelser om samarbeid vedrørende grenseoverskridende petroleumsforekomster. Ingen av partene kan starte utnyttelse av et slikt felt uten etter avtale med den annen part (omtalt som unitiseringsavtalen). Detaljerte regler på dette området skal sikre en forsvarlig utnyttelse av forekomsten gjennom en felles operatør, og en rettferdig fordeling av ressursene for såkalte unitiserte felter.

Overenskomstens bestemmelser om grenseoverskridende petroleumsforekomster medfører samarbeidsplikter mellom partene dersom en slik grenseoverskridende forekomst blir konstatert. Selv om det treffes avtale om at et grenseoverskridende felt skal utnyttes som en enhet, beholder hver part jurisdiksjon på sin side av avgrensningslinjen. Det innebærer at petroleumsvirksomhet på norsk sokkel kun kan finne sted etter tillatelse gitt i henhold til norsk petroleumslovgivning. Norge har tidligere inngått flere slike unitiseringsavtaler. De fleste av disse gjelder petroleumsressurser i Nordsjøen, men bl.a. også Varangerfjordavtalen med Russland om maritim avgrensning i Varangerfjordområdet av 2007 inneholder en bestemmelse om unitisering.

Bestemmelsene om utnyttelse av eventuelle grenseoverskridende petroleumsforekomster er i tråd med etablert internasjonal praksis og bygger på liknende avtaler Norge har inngått tidligere. Funn av drivverdige grenseoverskridende petroleumsforekomster vil kunne utløse et betydelig samarbeidspotensial med russisk side.